Topografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et topografisk kart med ekvidistanse

Topografi er beskrivelse av terrengforhold, som høyde, vegetasjon, hav, innsjøer, elver, bebyggelse, veier med mer. Et topografisk kart gir informasjon om topografien i området kartet dekker. Beskrivelse av tilsvarende forhold under vann kalles batymetri. Et foreløpig teknisk høydepunkt finnes i oljeletingsselskapenes holografiske rom, der man med spesialbriller kan se de geologiske lag av fjellgrunnen, og gå rundt inne i modellen for å ta detaljer i nærmere øyesyn.

Språket har en rekke ord for å beskrive ulike topografiske elementer og former. Disse ordene brukes ofte som stedsnavn, eller som deler av stedsnavn. Eksempler er dal, li, fjell, vann, ås, nes, tange, odde.

Topografi handler også om kunsten å beskrive topologiske former. Enkelte kunstnere har brukt kunstneriske virkemidler for å beskrive topografiske modeller. Her kan nevnes M.C. Escher (som lar maur krabbe langs en Möbiusstripe formet som en stige uten ende) og svensken Oscar Reutersvärd (oppfinneren av Penrosetriangelet og andre umulige figurer).

Termen topografi kommer av gresk τόπος (topos), «sted» og γραφή (grafi), «skrift»/«beskrivelse».