Dampskip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Dampskip (eller også dampbåt) var opprinnelig en betegnelse på skip med kullfyrt dampmaskin som etter hvert overtok etter seilskipene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Verdens første dampskip, «Clermont», ble satt i drift i 1807. Det var tegnet av ingeniøren og oppfinneren Robert Fulton og ble sjøsatt på Hudson-elva nær New York. I 1819 var DS «Savannah» fra USA, det første dampskipet som krysset Atlanterhavet, innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang man så en dampbåt i Norge. Norges første dampskip var DS «Constitutionen» og DS «Prinds Carl», hjuldampere som ble satt i trafikk i 1826. Den norske marinens første dampskip, var hjuldampskipet «Nordcap» som ble levert i 1840.

Det første dampskipet i stål var «Aaron Manby», bygget i 1821 i England.

DS «Royal William» ble i 1833 det første dampskipet som krysser Atlanterhavet utelukkende ved hjelp av dampkraft. De første propelldrevne dampskip, skruedampere, ble bygd og satt i drift i årene fra 1836 til 1839. Det første krysset Atlanterhavet i 1845.

Fra 1860 ble alle dampskip bygd i stål. Utviklingen gikk mot stadig større skip, og DS «Mauretania» som ble sjøsatt i 1907 var på 45 000 tonn. I 1911 kom så DS «Olympic» og RMS «Titanic» på 60 000 tonn.

I enkelte sammenhenger var dampmaskiner spesielt funksjonelle, og ble foretrukket langt opp i tid. Dampmaskiner lager lite støy, og hvalfangerne ønsket stillegående fangstbåter. Derfor ble hvalbåter bygd med dampmaskin helt til 1950-årene. Den bevarte hvalbåten Southern Actor ble bygd med dampmaskin i 1950.

Fortsatt drives enkelte skip med damp, men da ved hjelp av dampturbin. Disse betegnes vanligvis ikke som dampbåter, men som turbinskip.

Dampskip i Norge[rediger | rediger kilde]

Arendal havn midt på 1800-tallet med anløp av hjuldamperen «Constitusionen». Fra Norge fremstillet i Tegninger fra 1848.

DS «Constitutionen» var det første dampskipet som kom til Norge. Det skjedde i 1826, og med opphevelsen av den 200 år gamle Navigasjonsakten i 1849, ble dampskipene stadig mer utbredt. Fram til 1880 ble norsk handelsdrift femdoblet. De nye båtene satte for øvrig fart i norsk emigrasjon til USA.

Det første dampskipet som ble bygget i Norge, var «Kong Ring». Den ble bygget på Øya i Hønefoss og sjøsatt på Begnaelva, like oppunder Hønefossen den 9. juli i 1837. Det var meningen at båten skulle settes inn i trafikk på elva mellom Hønefoss og Tyrifjorden, men den viste seg snart å være for svak for oppgaven, og ble derfor erstattet av en ny og større båt.

Det mest kjente dampskipet i Norge i dag er trolig DS «Skibladner» som fremdeles er i drift på Mjøsa. Skipet ble bygget ved Motala verft i Sverige i perioden 1854–1856.

I Haldenkanalen i Østfold og Akershus har en rekke dampbåter tilhold. Blant disse båtene finner man DS «Engebret Soot», DS «Ara» og DS «Hans». I juni 2009 kom skipet DS «Turisten» tilbake til vassdraget etter en omfattende restaurering.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.