Dampskip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Dampskip (eller også dampbåt) var opprinnelig en betegnelse på skip med kullfyrt dampmaskin som etter hvert overtok etter seilskipene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Verdens første dampskip, «Clermont», ble satt i drift i 1807. Det var tegnet av ingeniøren og oppfinneren Robert Fulton og ble sjøsatt på Hudson-elva nær New York. I 1819 var DS «Savannah» fra USA, det første dampskipet som krysset Atlanterhavet, innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang man så en dampbåt i Norge. Norges første dampskip var DS «Constitutionen» og DS «Prinds Carl», hjuldampere som ble satt i trafikk i 1826. Den norske marinens første dampskip, var hjuldampskipet «Nordcap» som ble levert i 1840.

Det første dampskipet i stål var «Aaron Manby», bygget i 1821 i England.

DS «Royal William» ble i 1833 det første dampskipet som krysset Atlanterhavet utelukkende ved hjelp av dampkraft. De første propelldrevne dampskip, skruedampere, ble bygd og satt i drift i årene fra 1836 til 1839. Det første krysset Atlanterhavet i 1845.

Fra 1860 ble alle dampskip bygd i stål. Utviklingen gikk mot stadig større skip, og RMS «Mauretania» som ble sjøsatt i 1907 var på 45 000 tonn. I 1911 kom så RMS «Olympic»» og RMS «Titanic» på 60 000 tonn.

I enkelte sammenhenger var dampmaskiner spesielt funksjonelle, og ble foretrukket langt opp i tid. Dampmaskiner lager lite støy, og hvalfangerne ønsket stillegående fangstbåter. Derfor ble hvalbåter bygd med dampmaskin helt til 1950-årene. Den bevarte hvalbåten Southern Actor ble bygd med dampmaskin i 1950.

Fortsatt drives enkelte skip med damp, men da ved hjelp av dampturbin. Disse betegnes vanligvis ikke som dampbåter, men som turbinskip.

Dampskip i Norge[rediger | rediger kilde]

Arendal havn midt på 1800-tallet med anløp av hjuldamperen «Constitusionen». Fra Norge fremstillet i Tegninger fra 1848.

DS «Constitutionen» var det første dampskipet som kom til Norge. Det skjedde i 1826, og med opphevelsen av den 200 år gamle Navigasjonsakten i 1849, ble dampskipene stadig mer utbredt. Fram til 1880 ble norsk handelsdrift femdoblet. De nye båtene satte for øvrig fart i norsk emigrasjon til USA.

Det første dampskipet som ble bygget i Norge, var «Kong Ring». Den ble bygget på Øya i Hønefoss og sjøsatt på Begnaelva, like oppunder Hønefossen den 9. juli i 1837. Det var meningen at båten skulle settes inn i trafikk på elva mellom Hønefoss og Tyrifjorden, men den viste seg snart å være for svak for oppgaven, og ble derfor erstattet av en ny og større båt.

Det mest kjente dampskipet i Norge i dag er trolig DS «Skibladner» som fremdeles er i drift på Mjøsa. Skipet ble bygget ved Motala verft i Sverige i perioden 1854–1856.

I Haldenkanalen i Østfold og Akershus har en rekke dampbåter tilhold. Blant disse båtene finner man DS «Engebret Soot», DS «Ara» og DS «Hans». I juni 2009 kom skipet DS «Turisten» tilbake til vassdraget etter en omfattende restaurering.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.