Bingen (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bingen er et dalføre i Øvre Eiker og Modum kommune i Viken. Modum ligger på østsiden av Bingselva. Øverst i Bingen kommer kommunene Sigdal og Flesberg også inn. Vakkert kulturlandskap med utsikt mot Holtefjell.[1] Bingsing er betegnelse på en person som kommer fra eller er bosatt i Bingen.[2]

Det går vei gjennom Bingen på begge sider av elva, Fv. 63 og 64. Disse veiene forbindes på tre steder. Ved Steinsrudbrua, Thorudbrua og Ødegårdbrua. Øverst i Bingen kan man ta av veien til vestsiden av elva og kjøre over til Lampeland i Flesberg på Nyseterveien. Kjører en på østsiden av elva fortsetter man inn på Letmoliveien å kommer over til Lyngdal i Flesberg. Like etter man har tatt inn på Letmoliveien ved Nævra, kan man ta til høyre inn på Seterveien og komme over til Greenskogen i Sigdal.

Fra Bingen er det to innfartsveier til Holtefjell. På Vestbymoen tar Bråkedalsveien (Bompenger) av og går opp i toppen av Bråkedalen. Litt inne på Nyseterveien tar Vestbyseterveien (bomvei) av og går ca. fem kilometer innover. Veien ender på en parkeringsplass like ved Vestbysetra. Blåmerket tursti over til Hoensvannet.

Elva i Bingen, Bingselva, renner ut i Drammenselva ved Skotselv. I Bingen finnes fotballbane (Moløkka stadion), lysløype (ved Moløkka), Bingen kapell, skytterbane (Vestbymoen) og forsamlingslokalet Bergheim. Frem til 1990-tallet var det også landhandel ved Steinsrudbrua.

Bygdeborgen “Slottet” på Slottåsen ved gården Borge i Bingen er en av de mange bygdeborgene på Eiker og regnes blant bygdas viktigste kulturminner. Mange spørsmål er fortsatt ubesvart når det gjelder bygdeborgene på Eiker. Hvor gamle er de? Hvem bygde dem? Hva slags funksjon hadde de? [3]

Ved Bergheim står monumentet over Store Per. Steinen som står her skal Store Per Hovenga (1791-1876) ha løftet opp fra elva og båret til veien høyere opp i skråningen ved Håvenga, teksten sier 508 kg, men er veid til 915 kg.[4]


Sagnet om Bingens-herrene sier at de ikke ringte med kirkeklokkene i Haug kirke (Hokksund) før bingsingene var kommet på toppen av møllerbakkene. De kom med hester som hadde sølvsko og staselige sleder/vogner når de skulle i kirken. Sagnet sier at det skulle være sølvgruver på Holtefjell. Kalven av sølvet skulle ligge i Kongsberg og kua på Holtefjell ble det sagt, noe som henviser til at sølvgruvene på Kongsberg var små i forhold til på Holtefjell. Sagnet er skrevet ned på 1700-tallet av Carl Deichman og er seinere gjengitt i en rekke lokalhistoriske bøker og artikler fra Eiker.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bingen (Buskerud) – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 1. januar 2021. 
  2. ^ «Bingsing – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 1. januar 2021. 
  3. ^ «Bygdeborgen Slottet i Bingen | Eiker Arkiv». Besøkt 1. januar 2021. 
  4. ^ «Publikasjoner». bingselva.no. Besøkt 1. januar 2021. 
  5. ^ «Bingsherrene – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 1. januar 2021.