Fødsel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app Login Manager.png Antroposentrisk: Artikkelen bør utvides slik at den ikke kun omhandler mennesket, når temaet har relevans for mange flere organismer.
Et nyfødt spedbarn.

Fødsel er den prosessen hos dyr hvor avkommet utstøtes fra morens kropp. Forskjellige former for fødsel er oviparisk, viviparisk og ovoviviparisk fødsel. Ordet fødsel kommer fra norrønt, føz(æ)l = 'ernæring, underhold'; 'bringe til verden'. I generell betydning brukes fødsel som begynnelsen på noe. I anatomisk mening er det avslutningen på et fosters utvikling, og innebærer å forlate morens kropp som har gitt fosteret beskyttelse og næring. I kosmologisk betydning er det tilblivelsen av et himmellegeme, en stjerne eller et sort hull når tilstrekkelig med stoff har kondensert seg. I eksistensiell betydning er det tilblivelsen eller opplevelsen av, overgangen mellom beskyttet og ubeskyttet eksistens, en oppvåkning.

Fødsel hos mennesker[rediger | rediger kilde]

Fødselen er siste etappe av svangerskapet. Barnet kommer ut fra livmoren og ut i det fri. Denne etappen er for mange den hardeste etappen, men kvinnekroppen er skapt for å føde og har alt den trenger for å føde. Fødselen er en lang prosess, og mot slutten av den, når kroppen og barnet er klart, sender kvinnens kropp signaler til kvinnen som gir henne pressetrang. Ved å følge den naturlige pressetrangen skyves barnets hode ned og barnet kommer ut av kvinnen. Kvinnen bruker store krefter i denne pressfasen. Det er tungt og for de fleste smertefullt. De som er til stede under fødselen, Leger, jordmor/jordmødre, doula, sykepleiere og ikke minst barnets far eller andre familiemedlemmer, er alle der for å hjelpe til. Fødselen av ens barn er for de aller fleste det største som skjer i livet, og selv om smerten kan være stor, er den meningsfull og kommer fort i bakgrunnen når barnet løftes ut og opp på magen til kvinnen. Øyeblikket rett etter fødselen er sterkt og følelsesladet, og for mange en spirituell opplevelse, som ikke bør forstyrres. Da er det barnet, mor og far (og eventuelt søsken) som er i sentrum og som skal få møte hverandre uforstyrret. Dette danner det beste grunnlaget for en god tilknytning mellom foreldre og barn.

Fødselens første tegn[rediger | rediger kilde]

Etter uke 39 vil mange merke de første tegn på at fødselen er i gang. Det som setter i gang fødselen er hormonene. Mange vil si at det er hormonene til barnet som setter den i gang. De blir sendt til morkaken som begynner sammentrekningene av livmoren. Dette blir kalt rier eller véer. Når riene kommer raskere og oftere, blir fosterhinnene brutt og fostervannet renner ut. Hvis lege eller jordmor ikke er tilkalt før, er det på tide å kontakte dem nå.

Fase en - åpningsfasen[rediger | rediger kilde]

Denne delen kan bli delt i to, Latensfasen og den aktive delen. Latensdelen er den første delen av fase en, og deretter avslutter den aktive delen. Hovedtemaet for denne fasen er at riene begynner og mormunnen blir stor nok til at den kan motta barnet. I latensdelen er riene små og ikke så smertefulle. Riene kommer med 10 – 15 minutters mellomrom. Når morsmunnen har fått en åpning på 3 – 4 cm kan den aktive delen overta. I den aktive delen er riene kraftigere, mer regelmessig og det blir tettere mellom hver gang de kommer. I den aktive delen av åpningsfasen utvides mormunnen til 10 cm og neste del kan ta over.

Overgangsfasen[rediger | rediger kilde]

Overgangsfasen er den delen som fører åpningsfasen over i utdrivingsfasen. I denne fasen er nok mange utslitte etter alle riene og føler seg ikke klar til å gå videre med neste oppgave. Men etter hvert føler en kanskje en trang til å begynne å trykke. Da vil jordmor undersøke om livmoren og mormunnen er klar til å ta imot barnet. Det vil si, om det er trygt å føre fram barnet.

Fase to - utdrivingsfasen[rediger | rediger kilde]

Denne fasen er nummer to. Den varer fra mormunnen er fullt utvidet, det vil si 10 cm, og til barnet er født. I denne fasen er det særs viktig at en samarbeider, slik at det ikke skjer noe galt. Riene kommer ca. hvert 3. minutt og varer i 1 1/2 minutt. Riene fører fosteret nedover mot enden av livmoren. Når en av riene er over kommer det en pause både for barnet og for moren. Barnet vil bli der det er, det vil ikke gli tilbake, men ligge helt i ro og vente på neste rie. Når neste rie kommer blir barnet presset lengre ned. Trykket som blir påført bekkenet har en bedøvende effekt. Det gjør at denne fasen ikke er like smertefull som tidligere faser. Når hodet er ute, kan jordmoren eller legen hjelpe deg ved å dra forsiktig i fosteret. Når barnet er kommet ut vil det bli en liten inspeksjon av barnet før det blir lagt på morens mage, og de vil kunne se hverandre for første gang.

Fase tre - etterbyrdstiden[rediger | rediger kilde]

Etter noen minutters hvile begynner siste fase – etterbyrdstiden. Siden barnet er ute, er det ikke nødvendig for livmoren å være i full størrelse. Den vil automatisk trekke seg sammen kort tid etter fødselen. Da vil blodkarene revne og blodet vil løsne morkaka. Morkaken vil bli presset nedover mot livmoråpningen og ut. Ofte setter jordmødre en sprøyte inn for å få morkaken til å skli ut raskere. Når morkaken er ute, er fødselen over.

Andre fakta[rediger | rediger kilde]

Den gjennomsnittlige fødende kvinne i Norge var 30,4 år i 2007.

Det er imidlertid stadig mer vanlig å bli gravid i en alder av 50+. Årsaken er den teknologiske utviklingen innenfor assistert befruktning. I USA ble det i perioden mellom 1997 og 1999 rapportert om 539 fødsler av mødre over femti år.

Den eldste moren en vet om er Maria del Carmen Bousada fra Spania. Hun fødte tvillinger ved hjelp av prøverørsmetoden da hun var 66 år i 2006.

En betydelig mengde forskning fra flere land har funnet ut at god, kontinuerlig støtte fra en erfaren fødselspartner kan hjelpe kvinner og deres partnere til en raskere og bedre fødselsopplevelse med færre komplikasjoner samt mindre bruk av medisiner og operative inngrep. I mange land, også i Norge, finnes en egen profesjon for fødselshjelpere, kalt en doula. Doulaen er et supplement til jordmor/fødselslege og det medisinske teamet. Doulaen er kontinuerlig til stede og gir emosjonell, fysisk, informativ og praktisk støtte til kvinnen og hennes partner under hele fødselsprosessen, og også i tiden før og etter fødselen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Digitaliserte bøker om fødsler[rediger | rediger kilde]