Dyr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Flercellede dyr | |
|---|---|
 Stormanet (nesledyr) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Metazoa, [Animalia] |
| Norsk(e) navn: | flercellede dyr, dyr |
| Hører til: | Opisthokonta, eukaryoter, liv |
| Antall arter: | 1 200 000 |
| Habitat: | utallige miljøer |
| Utbredelse: | hele jorden |
| Delgrupper: | |
Dyr er flercellede organismer med minst ett fritt bevegelig livsstadium, er i besittelse av Hox-gener og som ikke produserer cellevegg. Dyrene sammenfattes i Rike Animalia eller Metazoa - Dyreriket.
Innhold |
[rediger] Hvilke organismer er dyr?
Fram til utpå 1900-tallet regnet man også encellede organismer uten klorofyll (proteozoer) med i dyreriket. Ettersom metodene forbedret seg ble det klart at skillet mellom encellede dyr og planter delvis går tvers gjennom nært beslektede grupper. I dag regnes de encellede eucaryotene til sitt eget rike: Rike Protista, og dyreriket utgjøres av de flercellede dyrene.
[rediger] Dyrenes nærmets slektninger
Dyrenes nærmeste slektninger er krageflagellater, en gruppe som består av encellede protister som ser ut som enkeltceller fra svamper. De danner av og til små kolonier, og danner på mange måter en overgangsgruppe mellom dyreriket og protistene. Krageflagellatene er igjen beslektet med en gruppe som har svært like celler, men som har cellevegg. Denne gruppen omfatter blant annet soppene, slik at sopp er nærmere beslektet med dyr enn dyreliknende protister som tøffeldyr og amøber.
Det fins i dag omtrent 1,2 millioner kjente arter av flercellede dyr, som varierer i størrelse mellom 10 μm og 30 m. Den første stamformen for alle flercellede dyr levde for ca. én milliard år siden. Vi vet ikke nøyaktig hvordan den så ut, men den må ha vært marin (dvs. havlevende), ganske liten (< 1 cm), og lite bevegelig. Den besynderlige arten Trichoplax adhaerens gir muligens en viss pekepinn på hvordan det første dyret kan ha sett ut.
[rediger] Dyrenes egenskaper
Felles for alle flercellede dyr er bl.a. at det fins såkalte desmosomer, dvs. cellestrukturer av proteiner hvis funksjon er å binde sammen cellene rent fysisk og som dermed gir vevet økt stabilitet og motstand mot mekaniske påkjenninger; at cellene skiller ut et proteinlag (ekstracellulær matrise) ved sin basis; og at minst ett sett med Hox-gener er tilstede. De mer kjente egenskapene (stor bevegelighet, nervesystem, epiteler, kroppshule, sirkulasjons- og andre organer) oppstod derimot senere i dyrenes evolusjon. Flercellete dyr er videre de eneste flercellete organismer som mangler cellevegg.
[rediger] Dyrenes plassering og systematikk
Protister regnes innenfor tradisjonell systematikk som et av «rikene» av liv innenfor biologien. Ofte opererer man med følgende evolusjonære hovedgrupper eller «riker» i den taksonomiske systematikken:[1]
- Prokaryoter:
- Bakterier (Bacteria, Eubacteria)
- Arkebakterier (Archaea) [2]
- Eukaryoter:
- Protister (Protista)
- Planter (Plantae)
- Sopp (Fungi)
- Flercellede dyr (Metazoa)
Dette systemet med «riker» er fortsatt omstridt. Den svenske Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna[3] opererer med 5 riker, mens en gruppe europeiske biologer[4] observerer 3 basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste gruppen av eukaryoter siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr. Systematikkens «riker» representerer et forsøk på å forene behovet for oversikt med behovet for å dele livsformene opp i mest mulig naturlige grupper.
[rediger] De flercellede dyrenes inndeling
- Svamper (glassvamper, horn- og kiselsvamper, kalksvamper)
- Trichoplax adhaerens
- Vevsdyr
- Nesledyr (koralldyr, kubemaneter, småmaneter, stormaneter)
- Ribbemaneter
- Bilaterier
- Acoela
- Nemertodermatidae
- Deuterostomier
- Protostomier
- Armføttinger
- Bløtdyr (blekkspruter, muslinger, ormebløtdyr, sjøtenner, skallus, snegler, urbløtdyr)
- Flatormer (bendelormer, flimmerormer, ikter)
- Foronider (Phoronida, hesteskoormer)
- Gastrotricha
- Gnathifera (gnathostomulider, hjuldyr, krassere, Limnognathia maerski, myzostomider, Symbion pandora)
- Kamptozoer
- Kinorhyncha
- Korsettdyr
- Leddormer (belteormer og havbørsteormer inkl. echiurider og skjeggbærere)
- Leddyr (bjørnedyr, dolkhaler, edderkoppdyr, fløyelsdyr, havedderkopper, insekter, krepsdyr, mangefotinger)
- Mosdyr
- Pilormer
- Priapulider
- Rundormer
- Slimormer
- Snabelormer
- Taglormer
- Ringbærere
[rediger] Referanser
- ^ Hallingbäck, T., et al: Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, «Bladmossor», Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006, side 14-16.
- ^ Nature - Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», Nature Nr 311, 2006. De kaller arkebakterier for en fyle («Phylum»).
- ^ Hallingbäck, T., et al: Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, «Bladmossor», Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006.
- ^ Nature - Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», Nature Nr 311, 2006.
