Réunion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 21°09′59″S 55°30′11″Ø

Réunion

Flagg

Våpen

Kart over

Land Frankrike Frankrike
Status Oversjøisk region
Adm. senter Saint-Denis
Areal 2 512 km²
Befolkning 808 250 (2011)
Bef.tetthet 334. innb./km²

Réunion (fransk: La Réunion) er ei øy i Indiahavet, 800 km øst for Madagaskar. Øya er et fransk oversjøisk departement (département d'outre-mer) og en oversjøisk region. Réunion ble oppdaget av portugiserne i 1513, men ble først kolonisert av Frankrike i 1642 under navnet Île Bourbon, dette ble forandret til Réunion under den franske revolusjonen. Etter at Suezkanalen ble åpnet i 1869, mistet øya sin funksjon som stoppested på sjørutene til Øst-Asia. Øya har 808 250[1] innbyggere (2011) og Saint-Denis er hovedstad.

Réunion ligger 800 km øst for Madagaskar, i Indiahavet.
Satellittbilde av Réunion

Historie[rediger | rediger kilde]

Oppdagelsen av øya[rediger | rediger kilde]

Arabiske sjømenn kalte øya Dina Morgabin («Vestøya»). Den portugisiske admiralen Pedro de Mascarenhas og hans mannskap anses som de første europeerne som kom til den ubebodde øya den 9. februar 1513. De ga den navnet Santa Apollonia, etter den hellige Apollonia av Alexandria, hvis minne ble markert den 9. februar i den daværende katolske helgenkalender. I årene som fulgte fikk øya sporadisk besøk av arabere, portugisere, engelskmenn og hollendere.

Fransk okkupasjon[rediger | rediger kilde]

Ludvig XIII navnga øya Île Bourbon. Maleri av Peter Paul Rubens, 1622-25

Øya ble senere okkupert av Frankrike og administrert fra Port Louis, Mauritius. Selv om det franske flagget ble heist av François Cauche i 1638, så ble Santa Apollonia først offisielt krevd av Jacques Pronis på vegne av Frankrike, da han deporterte 14 mytterister til øya fra Fort-Dolphin (i dag: Tôlanaro) på Madagaskar. At øya nå var fransk ble markert med en steinstøtte i sjøkanten i det som i dag er kommunen La Possession. Fangene forlot øya og vendte tilbake til Frankrike 28. mai 1658 med skipet Thomas-Guillaume. Fire år etter den første franske flaggheisingen, i 1642, slo de første franskmennene seg ned på øya da La Compagnie des Indes Orientales (Det franske Ostindiske kompani) sendte sitt skip Saint-Louis til øya. I 1649 navnga Ludvig XIII av Frankrike øya Île Bourbon, etter navnet på hans kongeslekt.

Slaveri og dårlig ledelse[rediger | rediger kilde]

Det var ikke stor pågang for å flytte til og utvikle øya, og fra rundt 1685 begynte pirater som hadde sitt virke i Indiahavet å bruke Île Bourbon som en handelsbase. Frem til 1715 var Det franske Ostindiakompani kun i stand til å forsyne seg selv og sine egne skip som passerte. Men kaffe ble introdusert på øya ved at seks mokkatrær ble importert fra Jemen, og mellom 1715 og 1730 ble dette øyas hovedlandbruksvare. Som et resultat av dette ble øyas økonomi sterkt forandret. Franskmennene tok i bruk slaver fra Afrika for å øke produksjonen.

Réunion var under samme ledelse som den franske naboøya Mauritius, og i perioden etter introduksjonen av kaffe var Mahé de La Bourdonnais guvernør (17351746). La Bourdonnais behandlet Mauritius som den foretrukne av de to øyene og Réunion ble satt i skyggen.

Som et resultat av dårlig ledelse og rivalisering mellom Frankrike og Storbritannia1700-tallet, samt kollapsen til Det franske Ostindiakompani, ble øyas ledelse overført til den franske kronen i 1764.

På slutten av 1700-tallet var det flere slaveopprør, og de som klarte å unnslippe, grunnla landsbyer som var bygd på demokratiske prinsipper med valgte ledere. Det var flere sammenstøt mellom disse landsbyene og kolonimyndighetene.

Piratvirksomhet[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1700-tallet ble jakten på pirater intensivert i Vestindia, og mange av piratene dro derfor til Afrika og Indiahavet, hvor det var lettere å drive slik virksomhet. I april 1721 erobret den franske piraten Olivier Levasseur det portugisiske skipet Nossa Senhora do Cabo i en bukt ved Saint-Denis. En av passasjerene om bord var den portugisiske visekongen av India. En orkan hadde gjort stor skade på skipet og piratene slepte båten til Madagaskar. Denne bortføringen var begynnelsen på en intens jakt på pirater også i Indiahavet.

Ni år etter bortføringen av skipet til visekongen av India, i 1730, ble Olivier Levasseur pågrepet på Madagaskar av den franske kapteinen D'Hermite. Levasseur ble ført tilbake til Réunion hvor han ble straffeforfulgt. Han ble dømt til døden, og ble henrettet 7. juli i Saint-Paul.

Den franske revolusjonen[rediger | rediger kilde]

Napoléon omdøpte øya til Île Bonaparte. Maleri av Jacques-Louis David

Réunion fikk sitt navn i 1793, som en følge av den franske revolusjonen og kongehusets fall. Navnet fikk øya som en markering av sammenslåingen mellom de revolusjonære fra Marseille og nasjonalgarden i Paris 10. august 1792. I 1801 ble øya døpt om til Île Bonaparte, etter Napoléon Bonaparte. Under Napoleonskrigene ble øya i 1810 okkupert av den britiske marinen, som ga øya tilbake det gamle navnet «Bourbon». Da Frankrike fikk tilbake øya ved Wienerkongressen i 1815, beholdt øya sitt navn «Bourbon» til 1848. Navnet ble da byttet tilbake til Réunion etter kongehuset Bourbons andre fall. De andre øyene i Indiahavet som britene hadde okkupert, Rodrigues, Mauritius og Seychellene forble britiske.

Kaffeplantasjene ble ødelagt av sykloner på begynnelsen av 1800-tallet, og engelskmennene introduserte sukkerrør og gjorde sukker til øyas viktigste landbruksvare i løpet av deres femårige okkupasjon. I 1819 startet man også opp med produksjon av vanilje. Vaniljen selges i dag under merket «Bourbon».

I 1848 ble slaveriet avskaffet, men plantasjeeierne trengte fremdeles mye arbeidskraft, så indiske og afrikanske frivillige ble seilt inn til øya. Deres levevilkår viste seg snart å være lik de forhold som slavene opplevde.

Åpningen av Suezkanalen[rediger | rediger kilde]

Tegning av Suezkanalen fra 1881

De gode tidene for handel og utvikling varte frem til 1870. Etter ti års bygging åpnet den 171 km lange Suezkanalen i 1869 og gjorde øya overflødig som stoppested på handelsruten mellom Europa og Asia. Øya ble dermed mindre strategisk viktig. I tillegg økte konkurransen på sukker fra Cuba og Europa. Alt dette førte øya inn i et økonomisk uføre.

Réunion i moderne tid[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig fikk øyas økonomi enda et tilbakeslag, på grunn av økonomisk blokade, da de lokale myndighetene sympatiserte med det tyskvennlige Vichy-regimet i Frankrike. Det ble vanskeligere å få eksportert varene som ble produsert på øya. Det at øya var definert som koloni under fransk lov gjorde ikke forholdene bedre. I henhold til de franske lovene var en koloni pålagt å bringe varer av større verdi enn de mottok fra fastlandet. En koloni skulle gå med overskudd. I 1946 ble kolonistatusen fjernet og Réunion ble et oversjøisk département 19. mars 1946 og har i dag samme status som et fastlandsdepartement i Frankrike og er dermed et område i EU.

Etter andre verdenskrig økte verdens etterspørsel etter sukker, og dette hjalp Réunion ut av det økonomiske uføret.

De små øyene Europa, Bassas da India, Glorieusesøyene, Juan de Nova og Tromelinøya i Mosambikkanalen var frem til 3. januar 2005 administrert av Réunion, men er administrert av De franske sørterritorier (fransk: Terres australes et antarctiques françaises – TAAF).

Politikk[rediger | rediger kilde]

Frankrikes flagg er Réunions offisielle flagg

Réunion er delt inn i fire arrondissementer, 24 kommuner og 47 kantoner, og er et fransk oversjøisk departement og en oversjøisk region, og er dermed ikke en selvstendig nasjon. Réunion har tre plasser i det franske senatet (fransk: le Sénat) og fem plasser i den franske nasjonalforsamlingen (fransk: Assemblée nationale française). Departementet Réunions folkevalgte forsamling heter, som i andre departementer, conseil général. Den har 49 medlemmer som velges for seks år om gangen. Regionens folkevalgte forsamling, conseil régional, har 45 medlemmer. Réunions regionsråds president har siden valget 15. mars/22. mars 2010 vært Didier Robert (pr 20. april 2012).

Réunion er medlem av Kommisjonen for det indiske hav (Commission de l'Océan Indien) og søkte i 2004 om medlemskap i Den afrikanske union.

Nasjonaldagen er 14. juli (Bastille-dagen) til minne om stormingen av festingen Bastille Saint-Antoine i 1789. Stemmerett oppnås for alle ved fylte 18 år.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Réunions geografi

Kart over Réunion

Réunion ligger 800 km øst for Madagaskar og er 63 km lang, 45 km bred, og har et areal på 2 150 km². Øya er en av tre øyer i øygruppen Maskarenene, oppkalt etter øyas oppdager admiral Pedro de Mascarenhas.

Piton de la Fournaise, en vulkan på den østlige delen av øya er 2611 meter høy og blir ofte omtalt som en søstervulkan til Hawaiis vulkaner på grunn av klimatiske og vulkanske likheter. Vulkanen har hatt mer en 100 utbrudd siden 1640 og er i dag under konstant overvåking. Siste utbrudd var 4. oktober 2005.

Vulkanen Piton des Neiges er det høyeste punktet på øya med sine 3 070 meter, og ligger til nordvest for vulkanen Piton de la Fournaise. Til tross for sitt navn, så faller det sjelden snø på toppen.

Fjellsidene av vulkanene er skogkledd. Dyrket mark og byer som hovedstaden Saint-Denis er konsentrert langs kysten.

Réunion nasjonalpark ble etablert i 2007.

Byer og tettsteder på Réunion[rediger | rediger kilde]

Det viktorianske rådhuset i Saint-Denis

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Sukkerrør øst på Réunion

Sukker er det viktigste landbruksproduktet og øyas hovedeksportvare, men blir stadig mindre viktig i forhold til turisme som for hvert år blir en stadig større inntektskilde for øya. Tidligere utgjorde sukkerproduksjonen 85 % av øyas eksportinntekter. Øyas myndigheter ser på økt turisme som en mulighet til å redusere øyas særdeles høye arbeidsledighet.

Øyboerne har tradisjonelt hatt en lavere inntekt og levestandard enn andre franske territorier, men dette gapet blir stadig mindre. Den franske staten bidrar med store økonomiske overføringer til Réunion.

Arbeidsløsheten er særdeles høy, 36 % (1999), og rammer særlig øyas yngre befolkning (39 % av innbyggerne er under 20 år). Skillet mellom øvre middelklasse og de fattige er uvanlig stort, og dette anses som en fare for ro og orden. De hvite og de med indisk bakgrunn er bedre stilt enn øyboerne med annen bakgrunn og har en kjøpekraft på europeisk nivå. Minoritetsgruppene er rammet av fattigdom og arbeidsløshet slik man kan se i fattige land på det afrikanske kontinentet. Flere finansielle og politiske skandaler har rammet Réunion i de seneste årene, noe som førte til voldsomme opptøyer i februar 1991.

Øya har i den senere tid søkt tettere kontakt med Afrika og i 2004 søkte øya om medlemskap i Fellesmarkedet for det østlige og sørlige Afrika (COMESA).

Réunion er sterkt avhengig av økonomisk bistand fra Frankrike. Offisiell valuta er euro.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling på Réunion fra 1960 og frem til i dag

Utdypende artikkel: Réunions demografi

Fra 1600-tallet til 1800-tallet bidro fransk immigrasjon i kombinasjon med immigrasjon av afrikanere, kinesere, gassere og indere til å gi øya en etnisk miks. Hvite franske innbyggere utgjør 25 % av befolkningen.

Alderssammensetning[rediger | rediger kilde]

  • 0–14 år: 32 % (menn 119 291, kvinner 113 741)
  • 15–64 år: 62 % (menn 220 066, kvinner 227 632)
  • 65 år og eldre: 6 % (menn 16 336, kvinner 23 868) (2000)

Årlig befolkningsvekst: 1,63 % (2000)

Levealder[rediger | rediger kilde]

  • Forventet levealder for hele befolkningen: 72,68 år
  • Forventet levealder for menn: 69,28 år
  • Forventet levealder for kvinner: 76,24 år (2000)

Befolkningsgrupper, religion og språk[rediger | rediger kilde]

Klima[rediger | rediger kilde]

Panterkameleon (Furcifer pardalis) på Réunion

Réunion har sommer hele året og et tropisk klima med milde vinder. Forskjellen i temperatur og nedbør kan variere mye, og varierer etter høyde og hvor utsatt stedet er for vind. Østkysten er fuktigere på grunn av passatvindene. Vestkysten ligger i le bak fjellene og er dermed tørrere.

Den tørre og kjølige sesongen fra mai til oktober og vinteren, som kun minner om vinter ved fjelltoppene, er fra juni til august. November til april er fuktig og varm, og 2/3 av den årlige nedbøren kommer i denne perioden.

Øya rammes av sykloner.

Temperaturoversikt[rediger | rediger kilde]

Middeltemperaturen ved kysten er 21 °C om vinteren og 28° om sommeren. I fjellene er det ca. 10° kjøligere.

Februar August Soltimer pr dag
Østkysten 26° 20,5° 6 timer
Vestkysten 27,5° 21,5° 7,5 timer
1 500 meters høyde 16,5° 10° 6 timer

Turisme[rediger | rediger kilde]

Stranden l'Ermitage ved Saint-Gilles

Turisme blir en stadig viktigere inntektskilde for Réunion, noe som gjør øya mindre avhengig av sukker- og vaniljeproduksjon. 420 000 turister besøker årlig øya.

Cruiseskip går som regel utenom Réunion, til fordel for Seychellene eller Mauritius.

Det er fergeforbindelse mellom Mauritius og Réunion.

Høysesongen for turisme er fra juli til september og i julen.

Transport[rediger | rediger kilde]

Et Boeing 777-fly fra Air Austral tanker drivstoff på Roland-Garros internasjonale lufthavn på Réunion
Fly fra Air Austral, et flyselskap fra Réunion

Det går rutefly mellom Réunion og Mauritius, Seychellene, Komorene, Mayotte, Madagaskar, Sør-Afrika, Kenya, Australia, Ny-Caledonia, Thailand og Frankrike (forbindelse ni ganger i uken). Øyas eneste internasjonale lufthavn, Aéroport de la Réunion Roland Garros, ligger 11 km øst for hovedstaden Saint-Denis.

Flyselskaper som flyr til Réunion:

Flyselskapet Air Austral har hovedbase på Réunion.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Serge Gelabert og Roland Benard: Reunion – J'aime Ton Nom (på engelsk og fransk).ISBN 2-9502276-4-3
  • Eliane Georges: The Indian Ocean: Madagascar, Reunion, Mauritius, the Seychelles (på engelsk og fransk). ISBN 3-8228-7756-5.

Reiseguider[rediger | rediger kilde]

  • Jon Dodd: Mauritius, Reunion & Seychelles. (engelsk reiseguide fra Lonely Planet). ISBN 1-74059-301-4
  • Royston Ellis, Alexandra Richards, Derek Schuurman: Mauritius, Rodrigues & Reunion – The Mascarene Islands (engelsk reiseguide fra Bradt). ISBN 1-84162-151-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Réunion – bilder, video eller lyd

Offisielle sider[rediger | rediger kilde]

Reisesider[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.linfo.re/-Societe-/808-250-habitants-a-la-Reunion