Menneskerettigheter i Uganda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Menneskerettigheter i Uganda omhandler menneskerettighetessituasjonen i Uganda fra Idi Amins diktatur i 1971 og fremover. Landet har fortsatt store problemer med å gjennomføre allmennelige menneskerettigheter når det gjelder tortur, barnearbeid og frihet (?) Så mange som tretten sikkerhetsorganisasjoner er tilknyttet Yoweri Musevani sitt styre, noen av dem er kun ansvarlige overfor presidenten, og er ikke ansvarlige ovenfor parlamentet. Organisasjonene fører saker mot motstandere av regimet, gjennomfører bortførelser, forsvinninger, drap, og opptrer både uavhengig og i samarbeid med andre organisasjoner, og i samarbeid med politiet i Uganda. De er også involvert i brudd på menneskerettighetene er også involvert i forfølgelse av media og den politiske opposisjonen.

Pressefrihet[rediger | rediger kilde]

Under Idi Amins diktatur (1971–1979) var all presse i Uganda kontrollert av myndighetene. Da Yoweri Museveni tok makten i 1986, ble det innført reformer for Ugandas journalister. Myndighetene hadde fremdeles kontroll over mediene, men det var en merkbar forbedring fra Amins tidligere styre.

Forfølgelsen av journalister fortsatte og menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) hevder at bruken av tortur har økt betraktelig de siste ti årene. Dessuten blir dagens journalister trukket for retten rundt regnet ti ganger så ofte i dag som i de gjorde i de 25 foregående årene.[1]

Landets grunnlov har en lov som forbyr journalister å skrive «falske nyheter». Denne loven gjør det lettere for myndighetene å stille journalister for domstolen. Dog tenderer domstolene til å dømme i journalistenes favør fremfor myndighetens i disse sakene.[1]

På 1990-tallet ble det startet flere uavhengige radiostasjoner. Mange av de nye kanalene ble lagt ned da de ikke kunne betale de høye lisensavgiftene myndighetene innførte.

I dag har man i følge Norsk Senter for demokratistøtte, en rekke uavhengige medier, og pressefriheten respekteres. Generelt slipper både regjeringskritikk og opposisjonens synspunkter til.

Referanser[rediger | rediger kilde]