Malaria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Malaria
Malaria
Utstryk av blod som viser parasitten Plasmodium vivax inne i et rødt blodlegeme
ICD-9-kode xxx
ICPC-2 A73

Malaria (fra italiensk: mal «dårlig», aria «luft») er en smittsom infeksjonssykdom, forårsaket av parasittiske sporedyr i slekten Plasmodium. På verdensbasis forårsaker malaria sykdom hos 300-500 millioner mennesker hvert år. Av disse er det beregnet at 1,5-2,7 millioner dør hvert år. I Norge rapporteres det om 70-100 tilfeller av importert malaria årlig, i 1999 var det 74 tilfeller. Dødsfall på grunn av malaria er svært sjeldne i vårt land.[1]

Å redusere malaria er et av FNs tusenårsmål.

Malariaparasitten[rediger | rediger kilde]

Malariamygg.

Det finnes fire arter av slekten Plasmodium som angriper mennesker: P. vivax, P. ovale, P. falciparum, og P. malariae. P. falciparum er mest fryktet, da den kan føre til alvorlig blodmangel og angripe hjernen. Parasittene overføres av malariamygg (Anopheles), og bare hunnmyggen kan overføre malaria.

Myggen blir infisert ved å suge blod fra en smittet person. Ved myggens neste måltid følger parasittene med inn i pasienten når myggen ved begynnelsen av stikket sprøyter inn litt blodfortynnende stoff, slik at blodet ikke koagulerer i kanalen i myggens brodd. Når parasitten er blitt overført til mennesket, føres den via blodårene til leveren hvor den formerer seg. Etter 7-14 dager går den tilbake til blodårene og inn i de røde blodlegemene hvor den fortsetter å formere seg. Dette gjør det mulig for malariaparasitten å bli plukket opp av en parasitt-fri anopheles mygg, og dermed fortsette malariasyklusen.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Utbredelse av malaria. Områder markert med hvitt er frie for malaria, de gule har få tilfeller av malaria, mens de røde fargene indikerer mange forekomster av malaria.

Ca. 40 % av verdens befolkning lever i områder hvor det er mulig å bli smittet, bl.a. tropiske og subtropiske deler av Afrika, Asia, Midtøsten, Latin-Amerika og Oseania. Anslagsvis 700 000 – 2 700 000 mennesker dør av malaria årlig, hvorav 75 % er innfødte barn i Afrika.

I Malawi utgjør malaria 22 % av alle sykehusinnleggelser. Det er stor usikkerhet rundt den epidemiologiske situasjon m.h.t. malaria, og det er mulig at de reelle tallene er enda høyere.

Den siste epidemien av malaria i Norge var på KirkøyHvaler, på midten av 1800-tallet. På verdensbasis er malaria et alvorlig helseproblem. Etter nedgang på 1960-tallet, pga. bekjempelse av myggen med insektmidler og parasitten med medisiner, er sykdommen blitt vanligere igjen fordi både myggen og selve parasitten har evolvert økt motstandsdyktighet mot kjemikaliene. På Lolland i Danmark var malaria så vanlig at sykdommen på dansk ble hetende «den lollandske feber», og folk engstet seg for å flytte til øya, der de måtte regne med å bli smittet. Først mot slutten av 1800-tallet ble Lolland kvitt denne plagen.[2] I Italia var Lazio-regionen, der Roma ligger, ett av landets to mest malaria-befengte områder. I 1869 var to tredjedeler av befolkningen i Lazio kronisk malariasyke. Etter Italias samling i 1861 var Roma utpekt til hovedstad, men dette var lenge et omdiskutert prosjekt pga den høye forekomsten av malaria. For å bekjempe sykdommen gikk frihetshelten Garibaldi inn for et storstilt prosjekt, der Tiberen skulle legges i et nytt løp rundt Roma. Dette ble det aldri noe av, men i 1907 begynte man å reise de svære murene langs Tiberen som i dag holder vannmassene på plass, og hindrer dannelse av våtmark der malariamygg kan klekkes ut.[3]

Tidligere brukte man kinin, utvunnet av kinabark, til behandling av malaria. Briter som tjenestegjorde i malariautsatte strøk, ble oppfordret til å drikke tonic for å unngå smitte. Tonic er tilsatt kinin, og drinken gin og tonic ble populær i britiske kolonier.

Sykdomsforløp[rediger | rediger kilde]

Symptomene starter ofte med en vedvarende feber, som kan følges med oppkast, slapphet, hodepine og tretthet. Dette kan ligne på mange andre sykdommer, f.eks influensa.

Etter noen dager inntrer typisk perioder med feberanfall. Det starter med en hurtig temperaturstigning og frostrier, der huden føles kjølig. Man holder ofte temperaturen i noen timer, med tørr og varm hud, hodepine, kvalme og tørste. Anfallet avsluttes med et raskt temperaturfall, og man kaldsvetter mye. Anfallet kan ta fra 6 timer opp til flere døgn, etter hvor alvorlig infeksjonen er.

Diagnose[rediger | rediger kilde]

Diagnosen stilles ved å se på blodutstryk under mikroskop og påvise parasitten inne i de røde blodlegemene (se bildet ovenfor). På sykehus i en del afrikanske land gjøres denne analysen i løpet av 10-20 minutter. Det finnes også raske tester man kan kjøpe og foreta selv, men disse er ikke like nøyaktige som en diagnose satt ved blodutstryk.

Siden starten av malaria-anfallet er nokså utypisk og vanskelig å diagnostisere i vår del av verden, er det viktig å få informert lege om man har reist i et område der malariafaren er stor.

Forebygging[rediger | rediger kilde]

Sprøyting for å bekjempe malariamygg.

Det viktigste en kan gjøre for å ikke få malaria, er å unngå å bli stukket av malariamygg. Dette gjøres ved å bruke preparater mot mygg, sove under myggnett og holde kroppen dekket med tøy, spesielt fra solnedgang til soloppgang. Reisende til malariaområder kan også trenge forebyggende legemidler som dreper malariaparasitter som kan komme seg inn i kroppen. Tidligere brukte man utplanting av eukalyptustrær som forebygging, siden røttene tørker ut jordsmonnet, og derved reduserer utklekking av malariamygg. Klosteret Tre Fontane i Roma måtte f.eks rømmes av både cistercienser- og fransiskanermunker på grunn av malaria før trappistene tok over i 1868 og startet utplanting i området av nettopp eukalyptus.[4]

I mange områder har malariamyggen utviklet resistens mot flere av de vanlige forebyggende malariamedikamentene. Det finnes ingen vaksine mot malaria, men det utprøves en vaksine som kalles RTS,S og kan gi beskyttelse i minst 18 måneder.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Malaria». Pasienthåndboka.no. Besøkt 3. august 2007. 
  2. ^ Hansen, C.A. : «Den 'lollandske feber'» (PDF), Lolland-Falsters historiske Samfunds Aarbog nr. 1 fra 1913
  3. ^ Skre, Arnhild 2009: La meg bli som leoparden (s. 257-8), Aschehoug, Oslo, ISBN 978-82-03-29187-6.
  4. ^ Åmodt, Ola 2006. Roma – legender og merkverdigheter, Fritt forlag, Oslo.
  5. ^ Kristin Straumsheim Grønli (18. november 2005). «Lovende malariavaksine». forskning.no. Besøkt 3. mars 2008. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Reiseguide – Nyttig å vite om Malaria fra GlaxoSmithKline

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.