Organisasjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Organisasjon er i dagligtale ofte det samme som en forening. I samfunnsvitenskapene betegner det et kollektiv som er bygd opp for å fremme ett eller flere formål eller sett av verdier. Dermed er private bedrifter og offentlige etater er også organisasjoner. Ordet brukes også ofte synonymt med byråkrati, selv om Max Weber har fremholdt at selv om alle moderne byråkratier er organisasjoner, er ikke alle organisasjoner byråkratier. Også ordninger med stabil autoritet som ikke er basert på legal-rasjonelle byråkratier kan derfor være organisasjoner.
De fleste organisasjoner har det til felles at de har formaliserte regler og autoritetsrelasjoner, at de er basert på arbeidsdeling og at medlemskap er begrenset. Formelle organisasjoner er også anerkjent av omgivelsene og/eller offentlige myndigheter som en enhet (f.eks. oppføring i Foretaksregisteret), og at retten til å tale eller inngå kontrakter på vegne av organisasjonen er formalisert.
Organisasjoner skiller seg fra familier, klaner, vennegrupper, nabolag og gjenger ved at organisasjoners sosiale relasjoner som oftest er mer formelle og målrettede. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle, og av og til kan slike andre sosiale grupper fungere så målbevisst og systematisk at de vanskelig lar seg skjelne fra ordinære organisasjoner.
Av og til skjelnes det mellom formelle og uformelle organisasjoner. Formelle organisasjoner er da definert på grunnlag av offisielle hierarkier og målsetninger mens uformelle organisasjoner er definert utfra sosial praksis og forskjellige forhandlingsformer. I en formell organisasjon er for eksempel medlemskap regulert i en arbeidskontrakt eller medlemskapsbetingelser.
Den daglig lederen i en stor organisasjon eller institusjon, for eksempel i en interesseorganisasjon, kalles ofte generalsekretær. I noen politiske partier kalles denne stillingen partisekretær. Generalsekretæren er som regel ansatt, til forskjell fra styrelederen som gjerne blir valgt på organisasjonens landsmøte. I bedriftsorganisasjoner og offentlige etater kalles ofte den daglige lederen for direktør, disponent eller administrerende direktør. En daglig leder er dermed en fullmektig ("agent") som driver organisasjonen på oppdrag fra eier(e) eller medlemmer ("prinsipal"). Den øverste beslutningsmyndighet ligger altså hos organisasjonens øverste organ (generalforsamling, landsmøte, parlament), mens daglig har fått delegert beslutningsmyndighet for daglig drift.
Innhold |
[rediger] Organisasjonsforskning
Organisasjonsforskning setter søkelyset på bl.a. arbeidsdeling, samordning, styring, mål, interesser og endring i organisasjoner. Man har også studert tilsiktede og utilsiktede sosiale virkninger av ulike organisasjonstyper. Organisasjonsforskning har vært rettet mot organisasjoner i både næringsliv og offentlig forvaltning samt ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner. Man trekker på en rekke disipliner (statsvitenskap, sosiologi, økonomi, psykologi)og dette medfører at det er tale om et mangfoldig og sammensatt fag. Det underviser og forskes på organisasjoner ved høyskoler, handelshøyskoler og universitet.
En god oversikt over norsk organisasjonsforskning er gitt i Døving, E. og Johnsen, Å. (red.) (2005): Organisasjonsteori på norsk. Fagbokforlaget. ISBN 82-450-0381-6
Norske organisasjonsforskere er med i www.neonnet.no.
[rediger] Kilde
- Petter Henriksen (hovedred.) (red., 1998) «Organisasjon» – i: Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon, 3. utg., bind 11 Nar-Pd, s. 547 – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0687-8.
