Slovenias politiske system
Slovenias politiske system bygger på et parlamentarisk regjeringssystem og et representativt demokrati. Landet er republikk med en president som statsoverhode. Slovenia ble i 2004 medlem av Den europeiske union og innførte euro i 2007.
Etableringen av Slovenia[rediger | rediger kilde]
Slovenia er et av Europas yngste demokratier. Landet var i 1990 fremdeles medlem av føderasjonen Jugoslavia, og fremsatte i januar dette året en rekke reformforslag for det jugoslaviske kommunistpartiets kongress. De fleste av forslagene ble imidlertid avvist.[1] Blant forslagene var avskaffelsen av den demokratiske sentralisme og utvidelse av ytringsfriheten. Kongressens vedtak førte til at Slovenias representanter forlot møtet.
De første valgene til parlamentet i Slovenia ble avholdt i april 1990.[1] Parlamentet vedtok deretter at de nasjonale lover skulle stå over de føderale, og at Slovenia skulle utarbeide en egen grunnlov. En folkeavstemning som ble avholdt i desember 1990, resulterte i et flertall på 83 % (93 % deltakelse), for løsrivelse fra Jugoslavia. Tre dager etter folkeavstemningen vedtok det slovenske parlamentet at Slovenia var en selvstendig stat, og at den skulle tre ut av føderasjonen med mindre man fant en løsning for hele Jugoslavia.
Den varslede selvstendighetserklæringen ble gitt året etter, den 25. juni 1991. Det er denne dato det er vanlig å vise til som republikkens grunnleggelsesdato.[2] Selvstendighetserklæringen utløste krig med Jugoslavia, men allerede etter 10 dager ga parlamentet i Beograd ordre om å avslutte krigshandlingene.[3] Ved Brioni-avtalen 8. juli 1991 aksepterte Jugoslavia å trekke seg ut av landet.
Grunnloven[rediger | rediger kilde]
Slovenias grunnlov ble vedtatt 23. desember 1991, nøyaktig ett år etter folkeavstemningen om landets uavhengighet fra det tidligere Jugoslavia.[2]
Parlamentet[rediger | rediger kilde]
Parlamentet består av to kamre, hvorav det viktigste er den folkevalgte Nasjonalforsamlingen (slovensk: Državni zbor). Parlamentets andre kammer er Nasjonalrådet (slovensk: Državni svet) som har hovedsakelig rådgivende oppgaver.
Nasjonalforsamlingen[rediger | rediger kilde]
Nasjonalforsamlingen består av 90 medlemmer som velges direkte ved forholdstallsvalg av hele folket.[4] Nasjonalforsamlingen har lovgivningsmyndighet og fastsetter budsjetter. Nasjonalforsamlingen velger regjeringssjefen, og deretter på regjeringssjefens forslag, hele regjeringen.[4] To av representantene fra de italienske og ungarske minoritetene, velges av og blant deres egne folkegrupper.
Nasjonalrådet[rediger | rediger kilde]
Nasjonalrådet representerer sosiale, økonomiske, yrkesmessige og lokale interesser.[5] Det består av 40 medlemmer, hvorav 22 er representanter for geografiske områder. De øvrige medlemmer velges av ulike interessegrupper i landet, herunder arbeidsgivere, arbeidstakere, representanter for bønder og frie yrker, og for ikke-kommersielle organisasjoner. De aktuelle interessegrupper velger egne valgorganer som igjen velger representantene til Nasjonalrådet. Medlemmene av Nasjonalrådet velges for fem år av gangen.[2]
Nasjonalrådet er rådgivende overfor Nasjonalforsamlingen og har i noen tilfeller utsettende veto i lovgivningssaker.[5] Det kan fremsette egne lovforslag.
Presidenten[rediger | rediger kilde]
Landets statsoverhode har tittelen president.[6] Valget av president skjer direkte og for en periode på fem år. En kandidat kan velges kun for to etterfølgende perioder. Presidenten representerer landet utad, er sjef for de væpnede styrker og utlyser valg til Nasjonalforsamlingen. Det er presidenten som utnevner ambassadører og Slovenias ombudsmann for menneskerettigheter.
Nasjonalforsamlingen kan kreve presidentens avgang ved å reise riksrettssak ved Slovenias forfatningsdomstol. Det kreves 2/3 flertall i domstolen for å avsette presidenten fra embetet.[6]
Regjeringen[rediger | rediger kilde]
Etter valg på Nasjonalforsamlingen foreslår landets president, etter sonderinger med partiene, en kandidat til posten som regjeringssjef (statsminister).[7] Når valget av statsminister er gjennomført, foreslår statsministeren for Nasjonalforsamlingens president, en liste for Regjeringens medlemmer. Nasjonalforsamlingen stemmer deretter over listen som en helhet.
Valgsystem[rediger | rediger kilde]
Representantene i Nasjonalforsamlingen (državni zbor) velges ved listevalg i valgkretser og som forholdstallsvalg.[8] Sperregrensen er 4 % for partier og lister. Valgperioden er fire år, med muligheter for nyvalg før valgperioden er ute. Representantene fra de to språkminioritetene italiensk og ungarsk, velges kun av de respektive minoriteter.
Valget til Nasjonalrådet er indirekte. Det er opprettet 22 valgkretser, og de ulike interessegrupper velger egne valgorganer som velger representantene til Nasjonalrådet.
Lokalvalg avholdes ved direkte valg.[9] I større kommuner avholdes valgene som listevalg og som forholdstallsvalg. I mindre kommuner avholdes valg etter flertallsvalg på enkeltpersoner. Representanter for de kulturelle minoritetene som er ungarere, italienere og rom-folk, foretas valgene alltid etter flertallsvalg på enkeltpersoner.
Politiske partier[rediger | rediger kilde]
Etter parlamentsvalget i 2014 er Miro Cerars parti det største, med 36 av 90 medlemmer i Nasjonalforsamlingen. Partiet som regnes å ligge i sentrum av politikken, ble stiftet bare seks uker før valget. Det bærer navnet til stifteren, jusprofessor Miro Cerar.[10] Partiets suksess ved sin første valgdeltakelse, er forklart med velgernes tretthet av de etablerte partier.[10]
Det nest største partiet ved valget i 2014 ble Slovenias Demokratiske Parti med 21 representanter, og det tredje største Slovenias demokratiske pensjonistparti med 10 medlemmer av parlamentet.
Domstoler[rediger | rediger kilde]
Slovenias domstoler er en kombinasjon av alminnelige domstoler og domstoler med spesialkompetanse.[2] Høyesterett dømmer i siste instans.
Forfatningsdomstolen[rediger | rediger kilde]
Slovenias forfatningsdomstol avgjør om lovene vedtatt av Nasjonalforsamlingen er i samsvar med grunnloven. Domstolen består av ni medlemmer som oppnevnes for ni år av gangen.[2]
Ombudsmann[rediger | rediger kilde]
Den første ombudsmann for menneskerettigheter og fundamentale rettigheter ble oppnevnt i 1994. Ombudsmannen avgir rapport til Nasjonalforsamlingen.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Svein Mønnesland (2006). Før Jugoslavia og etter (Femte utg.). Oslo: Sypress. s. 253. ISBN 9788291224374.
- ^ a b c d e f «Political system» (engelsk). Slovenias regjering. Arkivert fra originalen 10. juli 2015. Besøkt 7. august 2015.
- ^ Svein Mønnesland (2006). Før Jugoslavia og etter (Femte utg.). Oslo: Sypress. s. 272. ISBN 9788291224374.
- ^ a b «An illustrated guide to the constitution» (engelsk). Slovenias konstitusjonsdomstol. Besøkt 6. august 2015.
- ^ a b State Election Commission. «National Council» (engelsk). Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 6. august 2015.
- ^ a b «President of the republic of Slovenia» (engelsk). State Election Commission. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 6. august 2015.
- ^ «Forming a government» (engelsk). Government of the republic of Slovenia. Arkivert fra originalen 13. mars 2015. Besøkt 6. august 2015.
- ^ «National Assembly of the republic of Slovenia» (engelsk). State Election Committe. Arkivert fra originalen 13. september 2020. Besøkt 6. august 2015.
- ^ «Local elections» (engelsk). State Election Commission. Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 6. august 2015.
- ^ a b «Seks uger gammelt parti vinder lynvalg i Slovenien». DR.dk. Besøkt 7. august 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
(en) Slovenias konstitusjon – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |