Istria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Istria med dagens grenser

Istria (kroatisk og slovensk Istra, italiensk Istria, latin Histria) er en stor halvøy som strekker seg ut fra det nordvestre Balkan i Adriaterhavet mellom Triestebukten og Kvarnerbukten ved Rijeka. Halvøya er på 3 476 km² og tilhører hovedsakelig Kroatia, men en mindre del gir Slovenia adgang til havet. Naturmessig er Istra relativt nytt kalkfjell med middelhavsvegetasjon og rikt sjøliv. Det er et av Kroatias mest besøkte områder og turisme er en svært viktig næringsvei ved siden av landbruket. De største byene er Pula, Rovinj, Pazin, og de slovenske byen Piran og Koper.

Navnet Istria kommer fra Histri som var navnet på en Illyrer-stamme som bodde her i antikken. I Romerriket var området rekreasjonsområde for flere keisere, med anlegg i Polenta og andre byer, samt på øygruppen Brioni. Deretter har Istra ligget under Bysants, Venezia og Aquileia, og fra 1500-tallet delvis under Det tysk-romerske rike og siden Østerrike-Ungarn. Byene var ofte føydale og lå under ulike føydalherrer. Fra 1918 kom hele Istria under Italia, og fra 1943 under det nasjonalsosialistiske Tysklands okkupasjon inntil det i 1945 gikk inn i Jugoslavia (som det ikke tilhørte i mellomkrigstiden). Mange av innbyggerne snakker italiensk.

Natur og klima[rediger | rediger kilde]

Istria er en halvøy med høyereliggende karstlandskap og kalkfjell i nord («Hvite Istria»), en massiv fjellkjede Ucka langs hele østkysten («Grå Istria»), og flatere sletteland med rød dyrkningsjord og vestgående elver i vest («Røde Istria»). Elvene er uregulerte med unntak av Butoniga, som er oppdemmet med en av Kroatias større innsjøer (Butonigasjøen). I vest er det en ekte fjord, kalt Limski kanal eller «Limfjorden», som er 6 km lang og inntil 500 meter bred. Langs vestkysten er det også en tjuetalls øyer, med Brioni-gruppen utenfor Pula som den viktigste.

Havet har et rikt og variert dyreliv, med stor rikhet på fisk og skalldyr. Mens kysten av det nordøstre Italia er svært forurenset, har Istria svært rene havområder. Det er verneområder i Ucka-fjellene.

Istria har middelhavsklima med varme somrer og milde vintrer.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt er Istria helt dominert av landbruk og fiske, men fra 1800-tallet ble det etablert turisme i Opatija og Rijeka helt i nordøst, for eliten i Østerrike-Ungarn. I samme århundre ble det også anlagt marineverft i Pula helt i sør, og gradvis bygget opp en marinebase her som avløste Trieste. Tidlig på 1900-tallet ble det funnet kull og Kroatias viktigste kulldistrikt lå rundt Labin i sørøst, inntil siste gruve ble stengt i 1989. Det er endel industri i Pula, Labin, Buzet og Pazin. I Slovenia er Istria eneste utløp mot havet, og her ligger havnebyen Koper med oljehavn og et lite raffineri.

Turismen var viktig allerede under Jugoslavia, men tok seg særlig opp fra omkring 2005 etter Balkankrigene.

Se også[rediger | rediger kilde]

KroatiastubbDenne Kroatiarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
EuropastubbDenne Europarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.