Knipling

Knipling fra Tønder i Danmark

Knipling er tekstilarbeid i gjennombrutt mønster. Det er en blanding av fletteteknikk (makramé) og broderi.

Knipling i gull og sølvtråder, c. 1570.

I Europa oppsto kniplingsteknikken flere steder samtidig i renessansen, med de nord-italienske byene Venezia, Milano og Genova som kjerneområde sammen med Flandern.

Det finnes to hovedtyper av kniplinger: sydde og slåtte.

Kniplinger spilte ei sentral rolle i europeisk mote på 1500-tallet og 1600-tallet. Knipla krager og mansjetter var viktige elementer i både manns- og kvinnedrakta. Også i interiører (duker, gardiner og møbler) fikk kniplinger en viktig dekorativ funksjon.

De håndlaga kniplingene var svært kostbare og symboliserte stand og status.

Knipleteknikken spredde seg fra midten av 1500-tallet rundt i Europa, og også folkedraktene ble etterhvert påvirka.

I Norge har kniplinger vært brukt i hardangersøm og kvitsøm i folkedrakt på Vestlandet, men vi har aldri hatt noe profesjonelt kniplemiljø som våre naboland.

Knipleteknikken ble mekanisert på 1800-tallet etter at engelskmannen John Heathcoat fant opp bobinettmaskinen.

Litteratur

• Kirsten Røvig Håberg: Tekstilhistorie (Tell forlag, 2000)