De dinariske alper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fjellet Orjen ved Kotorbukten er det mest karstpregede fjellområdet i De dinariske alper

De dinariske alper (kroatisk og bosnisk Dinarsko gorje eller Dinaridi, serbisk Динарско горје eller Динариди; slovensk Dinarsko gorstvo; italiensk Alpi Dinariche) er en fjellkjede i Sør-Europa i landene Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Kosovo og Albania.

Den strekker seg 645 km langs kysten av Adriaterhavet (nordvest-sørvest) fra De juliske alper i nordvest og ned til Šar-Korab-massivet, der fjellene går i nord-sør retning. Det høyeste fjellet i De dinariske alper er Prokletije, på grensen mellom Montenegro og Albania, med en topp kalt Jezerca på 2 692 m.

De dinariske alper er det mest kuperte og utstrakte fjellområdet i Europa sett bort fra Kaukasus, Alpene og De skandinaviske fjellene. De er stort sett dannet av sedimentære bergarter som dolomitt, kalkstein, sand og konglomerat dannet av hav og innsjøer som en gang dekket området. Da Alpene ble dannet for 50 til 100 millioner år siden førte sidelengs press til at fjellene ble foldet og overskjøvet i en stor bue rundt de gamle rigide fjellene som gikk mot nordøst.

De dinariske alper ble kastet opp i mer eller mindre parallelle fjellkjeder fra De juliske alper til området i Nord-Albania og Kosovo der fjellterrenget ender i Drindalen og slettene i Kosovo. Šar- og Korab-fjellene stiger så opp på nytt sør for elven Drin og fortsetter sørover til Pindus i Hellas, og til fjellene i Peloponnes, på Kreta og Rhodos til Taurusfjellene i de sørlige områdene av Tyrkia.

Geologi[rediger | rediger kilde]

De mesozoiske kalksteinsformasjonene danner et karakteristisk område på Balkan med karstformasjoner. De siste istidene hadde relativt lite direkte geoglogisk påvirkning på Balkan, det var ikke permanent isdekke her, og det er lite bevis for utbredt isbredanning. Bare de høyeste toppene av Durmitor, Orjen og Prenj har isbredaler og morener ned til 600 meter. I Prokletije, en fjellkjede som går øst-vest ved grensen nord i Albania (og som dermed bryter trenden i det dinariske systemet) er det derimot bevis for at det har vært stor isbredanning.

Et geoglogisk trekk med dagens landskap i De dinariske alper er kalksteinsfjellene, som er harde og eroderer sakte. Ofte fører dette til skarpe skrenter, ofte med bratte juv der elvene renner gjennom.

Det mest utbredte eksempelet på kalksteinsfjellene i Europa er karstformasjonene i De dinariske alper. Kalkstein er en svært porøs bergart, som likevel er vanskelig å erodere. Vann er den viktigste nedbrytningskraften, som løser opp kalkstein i forbindelse med kjemiske reaksjoner. Når det siler gjennom sprekker i kalksteinen åpner det opp flere sprekker og kanaler, som ofte kan gå svært dypt, og man kan få hele systemer med underjordiske avløp. I løpet av lang tid kan disse arbeide seg dypere og dypere og etterlate seg tørre grotter og underjordiske labyrinter av kanalar og sjakter. Taket i disse grottene kan til slutt falle ned, og danne dype juv, slik at vannet igjen blottlegges for overflaten. Dinariske elver, som Vrbas, Neretva, Tara og Lim, har for eksempel dannet praktfulle juv. De dinariske alper synker ned i Adriaterhavet i vest og danner her flere øyer og havner langs kysten av Kroatia.

Det er bare mulig med transport i de dype, dinariske elvedalene, og veier og jernbanar går gjennom tunneler og langs smale bergskår med stride elver under. Samtidig er fjellsidene helt rene med lite jord og vegetasjon, og elvene er derfor ofte krystallklare. Den vegetasjonen som er vokser som regel i groper og langs smale striper.

Mennesker i De dinariske alper[rediger | rediger kilde]

Det ligger ruiner av gamle festninger over hele fjellandskapet, som bevis på hundreår med krig. Her gjemte blant annet illyrerne seg da romerne prøvde å erobre Balkan. Erobringen startet med vestsiden av Adriaterhavet på 200-tallet f.Kr. Romerne erobret hele Illyria i 168 f.Kr. Fjellene vernet motstandsbevegelsen til illyrerne i mange år før området var helt okkupert i år 14.

Området har i dag få innbyggere, og skogbruk og gruvedrift er de største økonomiske aktivitetene i De dinariske alper. Folket som hører til her er de høyeste i Europa, der en mann i snitt er 185,6 cm sent i tenårene.

Fjell i De dinariske alper[rediger | rediger kilde]

De høyeste fjelltoppene er

Andre fjell verdt å nevne er