Vikna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vikna

Våpen

Kart over Vikna

LandNorge Norge
FylkeTrøndelag
StatusKommune
InnbyggernavnViknaværing
Adm. senterRørvik
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&318.66&318,66 km²
3&502&311.14&311,14 km²
3&500&7.52&7,52 km²
Befolkning3&503&4 418&4 418[a]
Kommunenr.5050
Målformukjent kode
Nynorskandelukjent kode (2016)
Internettsidewww.vikna.kommune.no
Politikk
OrdførerAmund Hellesø (Ap) (2015)
VaraordførerMerethe Lervåg (SV) (2015)

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)

Vikna er en kommune i Ytre Namdalen i Trøndelag. Vikna består av nærmere 6 000 øyer, holmer og skjær, hvorav de største er Ytre Vikna, Mellom-Vikna og Indre Vikna. Kommunen har rundt 4 400 innbyggere, hvorav 3 100 i småbyen Rørvik, et viktig handelssted og den største fiskerihavnen på Trøndelagskysten. Rørvik ligger langs skipsleden gjennom Nærøysundet, som skiller Vikna fra Nærøy kommune og fastlandet i øst. I nord er det sjøgrense til Leka. I sør ligger det åpne havstykket Folda.

Skreifisket i Viknaværene har tradisjonelt vært blant de viktigste langs kysten etter lofotfisket. Fiskerbøndene i Vikna drev vekselbruk mellom jordbruk og kystnært fiske, men disse næringsveiene har blitt utviklet mer hver for seg. Vikna er blant de største fiskeri- og havbrukskommunene i Trøndelag med store oppdretts-, mottaks- og slakteribedrifter. På begge sider av Nærøysundet finnes det rederier, leverandørindustri og faghandel for fiskeriene og havbruket. Rørvik har over 15 000 skipsanløp hvert år. Ytre Namdal videregående skole på Rørvik har fagtilbud innen fiske og sjøfart samt en fagskole for skipsoffiserer. Mange arbeidsplasser på Rørvik er også knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting. Kystkultursenteret Norveg og de vernede fiskeværene Sør-Gjæslingan og Nordøyan er kjente turistmål.

De tre største øyene er knyttet sammen med broer på Fylkesvei 770. Også Lauvøya har broforbindelse. Kommunen er forbundet med fastlandet med Nærøysund- og Marøybroene, også på Fylkesvei 770. Rørvik er anløps- og møtested for Hurtigruten, mens Rørvik lufthavn, Ryum er lokal lufthavn for Ytre Namdalen med avganger til Namsos, Værnes og Gardermoen. Fra Rørvik er det også hurtigbåtforbindelse sørover til Namsos og nordover til Leka.

Vikna og Nærøy kommuner blir slått sammen til Nærøysund kommune i 2020, som en del av kommunereformen.

Navn[rediger | rediger kilde]

Solnedgang over Viknas skjærgård.

Navnet Vikna uttales med trykk på første stavelse, på lokal dialekt Vekkna. Innbyggerne kalles viknaværinger. Øyene nevnes som Vikna allerede i den yngre Edda, senere som Wigtenn og Vikten. I 1918 fikk kommunen navnet Vikna. Sophus Bugge mente at den opprinnelige formen måtte ha vært Víkn, i dativsform Víknu, og islandske kilder kan ha antatt en nominativsform Víkna. Navnet viser til hele øygruppen, men kan opprinnelig ha vist til én av øyene, antageligvis til Indre Vikna. Navnet er avledet av «vik», ifølge Oluf og Karl Rygh «en hentydning til den uendelighet av bukter og viker som skjærer inn i øyene».[1] Navn som er avledet på samme måte, er Halsna av «hals» og Nesna av «nes».[2]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

SitatDen som ikke vet noe om Vikna, skal vite at det er et underlig sted. På disse store og små øyene, holmene og skjærene leves et underlig liv av folk og fe, fugler og dvergvokste planter og trær … Og den som elsker farvespill over moset myr og spraglete lyngheier kan fare dit og erfare at slikt har han aldri sett før i livet … Og utenom alt går havet – og det kan gi lyd fra seg som intet annet i verden en fossende svart vinternatt. Vikna, velsignede øyverden uti havet, du er alt det myke, milde – og alt det hårde, grufulle som livet kan romme – det er du det.Sitat
Magnhild Haalke, romanforfatter fra Vikna.[3]

Landskap og geologi[rediger | rediger kilde]

Landgeneralkart over Ytre Namdalen fra 1960. Vikna lengst nordvest.
Utsikt fra Indre Vikna nordover mot Lauvøya og Leka.
Utsikt mot skjærgården fra Valøytinden (158 moh.) på Ytre Vikna. I forgrunnen vokser multe og røsslyng.
Nakne fjellknauser med kystfuru- og ospeskog i dalsenkningene.

Vikna ligger nord på Trøndelagskysten, ytterst i Namdalen, og består av rundt 6 000 øyer, holmer og skjær, til sammen 318,66 km², inkludert 7,52 km² ferskvann. På det meste måler kommunen ca. 46,5 km fra nord til sør, og 49 km fra øst til vest.[4] Den samlede kystlinjen er 2 460 km lang, mest bergstrand og svaberg.[5] Kystlinjen er den lengste i noen norsk kommune. Kommunens sjøareal er ti ganger så stort som landarealet. I vest ligger Norskehavet. Sør for Gjæslingan fyr og Grinna fyr ligger havstykket Folda.

Øyene er lave og berglendte; 85 % av kommunens areal ligger under 60 moh.[6] Kommunens høyeste punkt er Vattafjellet på 173 moh., men det finnes flere fjellknauser på 120–150 moh.[7] De største øyene er Ytre Vikna, Mellom-Vikna og Indre Vikna. Samlet omtales disse tre ofte som Fast-Vikna. Fast-Vikna skilles fra fastlandet i Nærøy kommune ved Nærøysundet, som skjærer seg nordover fra Folda. Nordvest for Ytre Vikna ligger de forholdsvis store øyene Kvaløya, Kalvøya og Borgan.[4]

Mellom knausene er det lavtliggende, kalkfattige myrstrekninger. Løsmassene under myrene er mest marine strandavsetninger; under dem er det ofte marine leirer. De nedre skråningene er ofte gresskledde, mens de øvre er nakne eller sparsomt mosegrodde, ettersom isbreene skrapte dem rene for løsmasser under siste istid.[4][5][8] Det er funnet 30–40 000 år gamle skjell og mørke sedimentlag i noen mindre moreneavsetninger.[9] Det er betydelige forekomster av skjellsand.[4][10]

Vikna er en del av den kaledonske fjellkjedefoldingen, som gir en karakteristisk strøkretning sørvest–nordøst. Berggrunnen er mest granodiorittiske og amfibolittiske gneiser. Gneisene tilhører et større grunnfjellsområde, det sørvestnorske gneisområdet, som strekker seg fra Vikna til Bergen.[11] Havbunnen som er undersøkt vest for Vikna, viser at finkornede sedimenter av sandholdig slam samt grus- og slamholdig sand finnes oftest i de dypeste områdene. Inn mot kysten blir sedimentene mer grovkornede med store områder med sand, grus, stein eller bart fjell i den undersjøiske delen av skjærgården.[12] I Viknas skjærgård, som ved Borgan, finnes noen av Trøndelags mest typiske eksempler på strandflatelandskap.[13]

Det finnes 314 innsjøer på til sammen 7,52 km², flest på Ytre Vikna.[4][5] Det finnes en del bekkefar, men fallet og vannmengden er liten, og mange av dem er tørre om sommeren.[14] Særlig fra Langsundet og vestover finnes det utnyttbare grunnvannsforekomster.[8]

Plante- og dyreliv[rediger | rediger kilde]

Multe på Bondøya.
Krabbefangst på Bondøya.

Vikna ligger i sørboreal vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon.[15]

Kystlynghei har vært en vanlig landskapsform.[16][17] Det finnes rundt 30 000 dekar produktiv skog, hvorav 11 000 dekar er kulturskog av gran og furu.[18] Den naturlige skogveksten er liten og overveiende av løvskog, som bjørk, osp, selje, hegg og rogn, men også noe furu. I myrene finnes det rester av gammel barskog.[4] Det er en stor tetthet av storvilt, særlig elg og rådyr. Det er også noe småvilt, som lirype, grågås og orrfugl.[19]

Gruntvanns- og skjærgårdsområdene er viktige leveområder for hekkende, fjærfellende, trekkende og overvintrende sjøfugl.[5][20] Ti enkeltlokaliteter i skjærgården vest for Fast-Vikna inngår i et vernet våtmarksområde, Vest-Vikna kystlandskap, som er hekke- og rasteområde for teist, lundefugl og krykkje. Den største rovfuglen er havørn. Sjøpattedyr som gråsel og steinkobbe er vanlige, mens oter og falsk spekkhogger forekommer i noen grad.

Havområdene ved Vikna er gyteområder for nordøstarktisk gytetorsk (skrei) og norsk vårgytende sild. De er også gytevandringsområder for norsk vårgytende sild mot sørligere gytefelt, og fødeområder for vanlig uer. I sommerhalvåret er det beiteområder for vågehval. Det finnes også noen mindre rekefelt.[21]

I innsjøene er det ofte mye, men små fisk. Det er også noen små vassdrag med sjøørret.[19]

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet er sterkt kystpreget med milde vintre og kjølige, fuktige somre. Vintrene kan være delvis snøbare. Alle havner er isfrie om vinteren, men noen fjordbunner kan fryse til. Vikna er mest utsatt for vind fra sørvest. Årsmiddelnedbøren er rundt 1 200 mm på Rørvik, og ned mot 800 mm på Nordøyan fyr. Nordøyan er blant de mest nedbørsfattige målepunktene i Trøndelag.

Klimadata for Vikna (Nordøyan fyr)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 2.4 2.4 3.4 5.6 14.6 11.8 8.9 5.3 3.4 4,82
Døgnmiddeltemp. °C 0.5 0.5 1.7 3.7 7.6 10.2 12.0 12.5 10.1 7.3 3.7 1.6 5,95
Normal min. temp. °C -1.4 -1.1 0.1 2.1 11.0 8.7 6.0 2.0 -0.2 -1,4
Nedbør (mm) 82 62 64 49 38 39 56 64 89 94 77 86

Demografi[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Forhistorisk tid og bondekulturen[rediger | rediger kilde]

Skifersmykke funnet i en myr på Ytre Vikna. Smykket kan ha vært lagt i myren som et offer.

Arkeologiske funn påviser menneskelig bosetting i Vikna siden Fosna-kulturen, like etter isens tilbaketrekning under siste istid. De eldste boplassene i Vikna ligger 50–80 moh. og går trolig tilbake til 7–8 000 år f. Kr., noe som følge av landhevingen skulle bety at boplassene lå i strandkanten. Det var antageligvis en fangstkultur. Fra yngre steinalder 3–2 000 f. Kr. er det påvist boplasser på både Indre og Ytre Vikna.[22][23] Det er funnet flintdolker på Fjukstad, Lissula og Rørvik. I yngre steinalder begynte også formingen av Viknas landskap med helårsbeite med sau, lyngbrenning, lyngslått og torvdrift, noe som fortrengte skogen og skapte kystlynghei.[24]

Bondekulturen med fast bosetning på gårder og i fiskevær fikk antageligvis et virkelig innpass på Viknaøyene i vikingtiden mellom år 600 og 1000 e. Kr. Sammensatte naturnavn som Rørvik og usammensatte øynavn som Vikna er nok de eldste stedsnavnene, men gårdsnavn dannet av heim på Ryum (Ryem), og stad på Evenstad, Ofstad, Vikestad, Garstad, Hunnestad, Ramstad og Fjukstad, vitner om sentrale gårder i henholdsvis eldre og yngre jernalder. Det understøttes av få gravfunn fra eldre jernalder.[25]

På Tjønnsøyhåven, med vidt utsyn over havet, er det avdekket en stor steinsetting som kan ha hatt en astronomisk eller mytologisk betydning. Det er også registrert hellere, offersteder, bautasteiner og en bygdeborg på Varpafjellet på Mellom-Vikna. Funn tyder på forbindelser med svensk kultur, idet det var et viktig marked for skinn og pelsverk, og noe senere med hanseatenes bergenshandel med utførsel av tørrfisk og innførsel av brødkorn.[22][26] Utflyttere fra Vikna på Island er nevnt i Landnåmabok.[27]

Svartedauden medførte at halvparten av jernaldergårdene i Vikna ble liggende øde.[28]

Havet gir, og havet tar[rediger | rediger kilde]

Fra Nordøyan, ca. 1920–1924.

På 1400- og 1500-tallet opplevde Viknaværene godt innsig av skrei og god avsetning, og kystbygder som Vikna ble de rikeste i Namdalen. Jektefarten til Bergen var betydelig. Det største været var Nordøyan, og det var også fast bosetting på Sørøyan, Gjæslingan, Frelsøya og Haraldsøya.[22][26] Mens kirken på Nærøya har vært sentrum for hele distriktet, var det, ifølge Namdalens beskrivelse, også fiskerkapell i fem av Viknaværene.[29] Mange øyer som lå gunstig til ved fiskefeltene og som tillot noe jordbruk, ble bosatt for første gang i denne perioden. I 1610 hadde Vikna anslagsvis 740 innbyggere. Mellom 1650 og 1850 lå bosetningsmønstret i Vikna nokså fast, til tross for en del dårlige fangstår.[22][30][31]

Fiskebåter og oppkjøpsfartøyer på Sør-Gjæslingan, i havnen rutebåten «Herlaug». I forgrunnen henger fisk til tørk.

Den første gjæslingulykken inntraff i 1625, da rundt 700 fiskebåter skal ha blitt overrasket av uvær, og 210 mann skal ha omkommet. Barbro Hasfjord ble brent som heks i 1647 eller 1648; i tradisjonen blir hun knyttet til den store ulykken, selv om denne forestillingen nok har oppstått etter hennes død.[32]

Fiskeriene fulgte samme mønster i flere hundre år med vinterfiske etter skrei og laks; «plogfiske» etter torsk, lange, brosme og kveite i de ytterste fiskeværene frem til pinse; sommerfiske etter småtorsk og sei på grunner og tarer frem til slåttonn eller Nærøymartnan i juli; sildefiske utover høsten; og adventfiske etter torsk.[33] Rorbuene ble på 1800-tallet knyttet til sesongfisket etter skrei og laks fra januar til april. Det har sannsynligvis vært sammenhengende rorbubebyggelse i Viknaværene siden middelalderen. Mens antall fastboende oppsittere var noenlunde stabilt i hele perioden med fast bosetting, var det en betydelig oppsving i rorbuvirksomheten mellom 1900 og 1935.[34] Vinterfisket etter skrei og laks var det viktigste sesongfisket, fordi det passet godt inn i årsrytmen til fiskerbøndene. På denne tiden av året var det liten aktivitet i jordbruket, i motsetning til under sommerfisket og sildefisket.[35]

Det var stor tilstrømning av fiskere til Viknaværene i sesongene, særlig de årene da lofotfisket slo feil og skreien gikk sørover. I de beste årene kunne det komme opptil 5 000 fiskere til Sør-Gjæslingan.[22][36] I 1875 sørget dagspressen for å spre ryktet om det gode sildefisket i Vikna til hele landet. Dette året ble det fisket 354 000 tønner sild i Namdalen, hvorav 215 000 i Vikna. Fra 1876 til 1891 opplevde Vikna stor tilflytting; folketallet økte med over 41 %, til tross for at en del viknaværinger utvandret til Amerika. Storsildåret 1875 gjentok seg ikke, men i årene etter kunne det ligge opptil 60 kjøpefartøyer på Rørvik.[31][37] 25 fiskere omkom under den andre gjæslingulykken i 1906. Det siste storinnrykket på Sør-Gjæslingan var i 1931, da det kom over 3 500 fiskere. Fiskerflåten ble raskt motorisert; den første motorbåten kom til Vikna i 1907, og i 1911 utgjorde åpne motorbåter og motoriserte dekksbåter over halvparten av fiskerflåten i Namdalen.[22][38]

På slutten av 1800-tallet fikk Rørvik telegrafforbindelse, idet linjen ble forlenget nordover fra Namsos til Bodø. Telegrafen gjorde at meldinger om vær og fiskeinnsig kunne formidles raskt.[39] Fra 1936 til 1986 var også Rørvik base for en kystradiostasjon som forbedret sikkerheten til sjøs. Rørvik radio ble innhentet av den tekniske utviklingen, som gjorde at Ørlandet radio i 1986 begynte å fjernstyre den, og i 1989 ble Rørvik radio nedlagt for godt.[40]

I 1962 inntraff en av de største skipskatastrofene langs norskekysten i fredstid, da hurtigruteskipet «Sanct Svithun» feilnavigerte og forliste ved Nordøyan fyr. Besetningen forvekslet fyret med Grinna fyr, så hjelpemannskapene som mottok nødsignalene, lette på feil sted. 41 personer omkom i forliset.

Rørvik vokser; administrativ utbygging[rediger | rediger kilde]

Ved innføringen av formannskapslovene av 1837 var Vikna annekssogn en del av Nærøy formannskapsdistrikt, men ble utskilt som eget herred med 1 750 innbyggere i 1869.[41] I 1889 ble øygruppen Gjæslingan overført fra Fosnes til Vikna, etter ønske fra øyboerne. Fosnes bemerket at «først i senere tid har Gjæslingan kommet seg økonomisk», og «før var det stor fattigdom der», så herredsstyret forlangte en erstatning for sine utgifter. Idet Fosnes ikke fikk noen erstatning, førte det til en skattetvist mellom Fosnes og Vikna som til slutt ble dømt i Viknas favør.[42] I 1914 ble Vikna også utskilt fra Nærøy som et eget prestegjeld.[43] På 1920-tallet var det på tale å dele den vidstrakte kommunen i tre: Landkommunene Ytre og Indre Vikna med 1 400–1 500 innbyggere hver, og Rørvik med 500 innbyggere[44] som enten bykommune eller landkommune.[45][46]

Tilskuddsordningene for bureisingsbruk førte til at flere av øyene i Vikna ble bebygd og befolket på 1930-tallet. Få år senere, i 1947, flyttet den første av familiene fra Ytre Vikna inn til Rørvik. Den flyttestrømmen som oppstod i årene som fulgte, falt i tre kategorier: De som flyttet helt ut av distriktet og reiste til et av industristedene; de som flyttet til Rørvik og skaffet seg arbeid der; og de som flyttet til Rørvik, men vedvarte å drive fiske i områdene de kom fra.[31][47][48]


Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Vikna og Nærøy utgjør et felles arbeidsmarked, hvor Vikna har netto innpendling, fremfor alt fra Nærøy. I 2013 var 74 % av de sysselsatte i Vikna i privat sektor.[49][50]

Fiskeri, havbruk og maritim næring[rediger | rediger kilde]

Brønnbåten MS «Viknatrans» i trafikk for Norsk Fisketransport/NTS i Vikna.
Sjarker til kai på Vandsøya i Vikna.
MS «Trønderbas» til kai i Trondheim.

Sjømatselskapene med forretningsadresse i Vikna hadde en samlet inntjening på over 3 milliarder kroner i 2016. De er for det meste eid av lokale investorer.[51]

Midt-Norsk Havbruk (MNH) har kontor på Rørvik og eies av NTS-konsernet. MNH samarbeider med Bjørøya Fiskeoppdrett i Flatanger om å drive oppdretts- og settefiskanlegg.[52][53][54] SalmoNor har kontor på Rørvik og driver oppdretts- og settefiskanlegg.[55] MNH, Bjørøya og SalmorNor eier salgsbedriften Nils Williksen, som har fiskeslakteri på Flerengstrand, nord for Rørvik.[56] Emilsen Fisk driver oppdrettsanlegg og servicebåtrederi med base på Lauvøya.[57][58] Emilsen Fisk samarbeider med SinkabergHansen, som har fiskeslakteri og hovedkontor på Marøya ved Nærøysundet (i Nærøy kommune).[59] Sterling White Halibut driver et klekkeri for kveiteyngel på Reipholmen.[60]

Slakteriene bearbeider opptil 100 000 tonn laks i året. Avskjær fra fiskeslakteriene går til Vital Rørvik i Stakkskardet, nord for Rørvik, som produserer og eksporterer fiskeolje og fiskemel til Europa og Amerika.[61] Viplast på Garstad produserer isoporkasser for fiskeprodukter; på det meste over 20 000 kasser om dagen.[62][63]

I 2016 ble det ilandført 7 679 tonn villfanget fisk i Vikna. Fiskeriene er ikke så arbeidsintensive som før, men Vikna står fortsatt for halvparten av Nord-Trøndelags fiskeflåte: I 2016 hadde Vikna 80 registrerte fiskefartøyer, 102 personer i fiskermanntallet med fiskeri som hovederverv, og 17 som bierverv.[64][65] Det største fiskebåtrederiet er Ivan Ulsund Rederi med flaggskipet MS «Trønderbas», en kombinert snurper og tråler som er Trøndelags største fiskefartøy.[66]

Det er fiskemottak på Rørvik og Vandsøya, hvor det er størst aktivitet under skreifisket i mars–april. På Vandsøya ble det landet 700 tonn fisk fra 40–50 fartøyer under skreisesongen i 2015.[67] Fiskekjøper på Rørvik og Vandsøya er Rørvik Fisk.[68][69] Rørvik Fisk foredler fisk og skalldyr fra åtte mottak i Ytre Namdalen og på Sør-Helgeland. Hvert år produserer fabrikken på Rørvik rundt 500 tonn fiskemat, som fiskekaker, fiskeboller og fileter.[70] Gjerts Gourmet på Lauvøya produserer fiskedelikatesser.[71]

Investeringene i fiskeri og havbruk har økt etterspørselen hos verftsindustrien i Ytre Namdalen. Både Viknaslipen i Hansvika og Båt- og Motorservice ved Austafjord driver nybygg av fiskebåter, oppdrettsbåter, ferger og småbåter.[72] Det finnes også verft som for det meste utfører reparasjoner og vedlikehold, som Rørvik Marina og Lauvøya Maritime. Hansvik Båt har konstruert småbåter i glassfiberarmert plast siden 1965, i en årrekke med produksjons- og lagerlokaler i Rørviks havneområde. Siden 2012 har båtbyggingen foregått i Sør-Europa. Hansvik Båt produserer om lag 300 båter i året.[73][74]

Fraktrederiet Eidshaug Rederi har hovedkontor på Rørvik.[75]

Handel og privat tjenesteyting[rediger | rediger kilde]

Telenor holder til i Søsterskipet, et signalbygg i Rørviks havneområde.

Rørvik er et viktig handelssted i Ytre Namdalen med om lag 10 000 innbyggere i og utenfor Vikna kommune som kundegrunnlag. Sammen med utvalget på Kolvereid i nabokommunen Nærøy så tilbys de fleste grupper av forbruks- og kapitalvarer.[76] En del av butikkene ligger på kjøpesentrene Leiasenteret og Havnesenteret. Det er også dagligvarehandel på Austafjord. Det er campingplasser og rorbu- og båtutleie flere steder i kommunen. På Rørvik finnes det også kafeer og spisesteder, pub og et hotell med kurs- og konferanseavdeling, Kysthotellet.

Mange arbeidsplasser på Rørvik har siden 1990-årene vært knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), som juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, bank- og forsikringstjenester, medier, IT-driftstjenester og programvareutvikling. KIFT-næringene har en forholdsvis ung arbeidsstokk med en overvekt av kvinner, noe som bidrar til å skape demografisk balanse i det lokale arbeidsmarkedet.[76][77]

Den største arbeidsgiveren innen KIFT-næringene, og blant de største i kommunen overhodet, er Telenor Norges avdeling for faktura, kreditt og kundeservice med om lag 150 ansatte. Halvparten så mange er ansatt i annen inkassovirksomhet (Gothia Financial Group), som for en stor del betjener Telenor.[78] Det finnes også bankfilialer, regnskaps- og revisjonsfirmaer, forsikringsagentur og advokatfirma. I IT-bransjen finnes bedrifter som drifter og vedlikeholder datatekniske systemer, for en stor del til havbruket.[79][80] Sincos Software (24Nettbutikk) leverer nettbutikkplattformer for små og mellomstore bedrifter. I 2017 driftet de over 1 300 nettbutikker.[81]

Ytringen Avis utgis på Kolvereid og dekker Vikna, Nærøy, Leka og Bindal kommuner med en dekningsgrad på noe under halvparten av husstandene i Vikna. Namdalsavisa har også et avdelingskontor på Kolvereid som dekker det samme området, i Vikna med en dekningsgrad på noe over halvparten. Adresseavisen og Fiskeribladet har mindre markedsandeler.[82]

Jord- og skogbruk[rediger | rediger kilde]

Kulturskog på Drag på Mellom-Vikna.

Jordbruksarealet i kommunen fordeler seg mellom rundt 14 300 dekar dyrket mark (4,7 % av kommunens areal) og 5 100 dekar innmarksbeite (1,6 % av arealet).[83] I 2012 var den gjennomsnittlige bruksstørrelsen på jordbruksarealer i drift, inkludert leid areal, 281,1 dekar, noe som var over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Hovedvekten ligger på bruk over 400 dekar.[84]

Middeltemperaturen om sommeren er noe lavere enn i de trønderske fjordbygdene, men vekstsesongen er lengre. Det drives jordbruk over hele Fast-Vikna, og på Borgan, Svinøya og Karstenøya, hvor det er mest utegangersau og vinterfôret sau. Den vanligste driftsformen på Fast-Vikna er grovfôrbasert husdyrbruk med melkeproduksjon, men det er også produksjon av storfe- og sauekjøtt, egg og korn. I 2012 ble det levert over 5 millioner liter melk til en verdi av 23,9 millioner kroner. Alle jordbruksvarer hadde en samlet verdi på 58,6 millioner kroner. Hønseriene har felles eggpakkeri og utsending.[84] Felleskjøpets filial på Rørvik leverer driftsmidler til landbruket i hele Ytre Namdalen.

Det finnes rundt 11 000 dekar kulturskog som har blitt plantet siden tidlig på 1900-tallet, særlig etter skogreisningsplaner i 1950- og 1960-årene.[7][85] En del felt er tilplantet med treslag som sitka- og lutzgran. Etter 1990-årene har skogplantingen vært beskjeden. Både skogpleien og avvirkningen er liten.[86]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Lars Peder Brekk fra Vikna har vært ordfører, stortingsmann, statsråd og nestleder i Senterpartiet.

Kommunen er styrt etter formannskapsmodellen. Kommunestyret i Vikna består av 23 medlemmer. Ved konstitueringen 29. oktober 2015 ble Amund Hellesø fra Arbeiderpartiet valgt til ordfører med støtte fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre.[87][88]

I Trøndelag har de borgerlige partiene vanligvis stått sterkere langs kysten enn i innlandet.[89] Historisk sett regnes også Senterpartiet, som utsprang fra kommunens sterke venstreparti, til de borgerlige. Venstre beholdt i stor grad sin sterke stilling i Vikna ved stortingsvalg frem til 1980-årene, og har beholdt den ved kommunestyrevalg. Høyre har stått sterkere i Vikna enn i landsdelen sett under ett.[88] Kristelig Folkepartis stilling kan for en stor del knyttes til de vekkelseskristne miljøene i kommunen.

Radikale venstrefolk beredte også mye av grunnen for at Arbeiderpartiet fikk sitt første innpass med den sosialistiske pressen. Sosialistiske ideer ble utbredt i Rørvik arbeidersamfunn. I 1913 ble Rørvik Arbeiderparti dannet.[90]

Kommunestyrevalget 2015[88]

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 32,4 +8,0 620 +144 8 +2 Amund Hellesø
Høyre 5,7 −11,2 109 −220 1 −3 Elin Eldegard Sæternes
Fremskrittsparti 8,6 −9,9 164 −196 2 −2 Harald Holand
Sosialistisk Venstreparti 4,5 +1,5 86 +27 1 0 Merethe Lervåg
Senterpartiet 15,0 +0,7 287 +7 3 0 Kjartan Tørum
Kristelig Folkeparti 4,6 −3,5 89 −70 1 −1
Venstre 29,2 +14,4 560 +270 7 +4 Bjørn Ola Holm, Eli Anne Krystad
Valgdeltakelse/Total 58,0 % 1 915 23 7
Ordfører: Amund Hellesø (Ap) Varaordfører: Merethe Lervåg (SV)

Oppslutning i prosent ved stortingsvalg i Vikna 1973–2017[88]

Valg Ap H FrP SV Sp KrF V Andre
2017 27,9 19,2 20,0 3,9 18,1 3,1 4,2 3,7
2013 36,3 17,8 17,6 2,6 11,2 4,6 5,9 4,1
2009 33,7 10,7 25,5 5,0 14,4 6,2 3,7 0,8
2005 29,8 10,3 20,3 8,2 15,3 6,8 5,9 3,5
2001 22,2 13,5 12,9 9,6 11,7 14,8 3,5 11,8[a]
1997 34,5 9,6 11,4 4,1 16,6 16,9 5,7 1,1
1993 28,4 7,2 3,4 6,4 45,8 3,5 4,4 0,9
1989 38,6 13,7 10,9 9,1 14,8 6,1 5,5 1,3
1985 48,1 19,6 2,7 4,2 13,9 4,6 5,5 1,2
1981 38,8 21,0 2,6 4,6 10,4 22,3[b]
1977 42,0 1,7 4,7 18,8 32,8[c]
1973 31,1 2,8 8,6 57,6[d]
a.^ Hvorav 11,6 % til Kystpartiet.
b.^ Hvorav 21,8 % til felleslisten Senterpartiet/Kristelig Folkeparti.
c.^ Hvorav 22,4 % til felleslisten Høyre/Kristelig Folkeparti, og 9,5 % til Venstre/Det Nye Folkepartiet.
d.^ Hvorav 36,7 % til felleslisten Senterpartiet/Venstre, og 18,1 % til Høyre/Kristelig Folkeparti.

Infrastruktur og offentlige tjenester[rediger | rediger kilde]

Veinett, ferger og luftfart[rediger | rediger kilde]

Nærøysund bro sett fra Vikna-siden.

Fast-Vikna er forbundet med mindre broer på Fylkesvei 770, som går fra Austafjord til Rørvik. Kommunen er forbundet med fastlandet med Nærøysund- og Marøybroene, også på Fylkesvei 770. Før fastlandsforbindelsen ble bygd i 1970-årene, var det fergeforbindelse mellom Rørvik og Ottersøya. Fylkesvei 7088 går i en nordlig bue fra Rørvik og via Hansvik og Flerengstrand, og møter Fylkesvei 770 igjen ved Lødding. Fra Austafjord til Ramstadlandet på Ytre Vikna går Fylkesvei 7094, som deretter fortsetter som fergeforbindelsen Ramstadlandet–Borgan, som trafikkeres av FosenNamsos Sjø.

Rørvik lufthavn, Ryum er lokal lufthavn for Ytre Namdalen med avganger til Namsos, Trondheim og Oslo. Alle rutene opereres av Widerøe. I 2017 hadde lufthavnen over 35 400 passasjerer.[91]

Skipstrafikk, havne- og fyrvesen[rediger | rediger kilde]

Gjæslingan fyrstasjon på den lave holmen Haraldsøykråka.
Hurtigruteskipene MS «Vesterålen» og MS «Trollfjord» til kai på Rørvik.

For sjøfarende er farvannet rundt Vikna svært urent, men hovedleden er godt merket og i le for havet. Tidevannsforskjellen er vanligvis 2,5 m. Strømsetningen er stedvis sterk.[92][93] Hovedleden går fra Gjæslingan og Grinna fyr i sør, gjennom Nærøysundet, forbi Rørvik, øst for Straumsøya, øst for Kråkøya, enten øst eller vest for Svinøya, og deretter øst for Gjerdinga og Risvær, gjennom Dolmsundet og videre nordover Lekafjorden.[94] Som følge av dette har det vært trygge havner i Nærøysundet for sørgående båter som avventer været før de går over det åpne havstykket Folda sør for Gjæslingan og Grinna fyr.[95][96]

Rørvik er fast anløps- og møtested (sør- og nordgående) for Hurtigruten, anløpssted for kystgodsruten, og anløpssted for hurtigbåtforbindelsen til Leka og Namsos, som trafikkeres av FosenNamsos Sjø med MS «Foldafjord».[97] I 2016 ble Rørvik anløpt 11 ganger av cruiseskip med 10 000 turister og ansatte.[98]

Rørvik har en hovedkai for ruteskip, liggekai for mellomstore båter og en rekke lagrings- og forsyningsfasiliteter. I 2013 hadde havnen over 15 000 skipsanløp.[97] På begge sider av Nærøysundet finnes det også mange industrikaier. Rørvik havn og en mengde kaier driftes av Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS (NTHR), som eies av Vikna, Nærøy og Leka kommuner. På Kråkøya, 4 km nordøst for Rørvik, skal 80 m dypvannskai og lasterampe forberede sjøtransport av sjømat.[99]

Rørvik har også et tilsynskontor under Sjøfartsdirektoratet og en fast stasjonert redningsskøyte.[100][101]

Forsyning og avfallshåndtering[rediger | rediger kilde]

Ytre Vikna vindmøllepark.

Vindmølleparken på Husfjellet ved Garstad var landets første vindmøllepark, satt i drift av NTE i 1991. Ytre Vikna vindmøllepark ble satt i drift i 2012 av Sarepta Energi, som eies av NTE og TrønderEnergi. Vindkraftverkene har en forventet samlet årsproduksjon på ca. 126 GWh.[102][103] Det tilsvarer kraftbehovet for 7 500 husstander.[104]

NTE står også for driften av regional- og distribusjonsnettet i kommunen, som er utbygd med ringforbindelser for å unngå langvarige avbrudd.[105]

Nesten hele befolkningen er tilkoblet den kommunale vannforsyningen, som er består av vannverkene på Rørvik, Ytre Vikna og Sør-Gjæslingan. På Ytre Vikna finnes det også private vannverk med grunnvannsbrønn. De fleste husstandene i kommunen betjenes av Rørvik vannverk, som får behandlet drikkevann fra Nærøy og Vikna fellesvannverk, som har Rokkvatnet ved Kreklingan som vannkilde.

Midtre Namdal Avfallsselskap IKS driver innsamling av husholdningsavfall i kommunen. Ottersøy Containerservice i Nærøy kommune driver innsamling og gjenvinning av plastfraksjoner fra landbruk, fiskeri og havbruk, og deltar i rive- og rehabiliteringsprosjekt.

Politi og brannvern[rediger | rediger kilde]

Helsevesen[rediger | rediger kilde]

Rørvik sykestue ble etablert av Rørvik santitetsforening for føde- og pleiepasienter i 1938.[7] Sykestuen ble overtatt av Vikna kommune i 1993, og sykehjemsfunksjonen består.[106] Ved sykestuen ligger også blant annet det kommunale legekontoret, jordmortjenesten og fysioterapi. Et nytt helsehus ventes ferdigstilt i 2019.[107] Det er legevaktsamarbeid mellom Vikna og Nærøy kommuner. På Rørvik ligger også Vikna bo- og servicesenter med hjemmesykepleie- og hjemmehjelptjeneste.

Lokalsykehus for Vikna er Sykehuset Namsos. Det er ambulanseberedskap for Ytre Namdalen med stasjon på Rørvik. Akutte tilfeller som må behandles ved Sykehuset Namsos eller St. Olavs hospital i Trondheim, kan også nås med ambulansehelikopter.

Utdannelse og forskning[rediger | rediger kilde]

Kultur[rediger | rediger kilde]

SitatOg viknaværingen, han er så avgjort mest i slekt med nordlendingen. […] en krysning mellom pønker og nothund, mellom eventyrer og trebukk – og samtidig har han beholdt adskillig av den folkelige respektløsheten for alt storveies, og den litt freidige hurrainnstillingen som tidligere generasjoner har ervervet gjennom århundrers kamper mot unådig saltvann.Sitat
Kolbjørn Brekstad, romanforfatter.[108]

Kunst, musikk og litteratur[rediger | rediger kilde]

Museer og kulturvern[rediger | rediger kilde]

Høsten 2004 ble senter for kystkultur og kystnæring, Norveg åpnet av Kong Harald og Dronning Sonja. Bygget, som er tegnet av Guðmundur Jónsson, ble i 2005 nominert til Mies van der Rohe-prisen, som er en av de viktigste prisene for arkitektur i Europa.

Fiskeværene Sør-Gjæslingan og Nordøyan er begge fredet.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Religion og livssyn[rediger | rediger kilde]

I 2016 hørte 81,6 % av befolkningen i Vikna til Den norske kirke.[109] Vikna sogn tilhører Namdal prosti og Nidaros bispedømme. Opprinnelig sognet øyene til hovedkirken på Nærøya. Garstad ble kirkested etter reformatsen av 1589, antageligvis fordi de fleste på Indre Vikna uansett ville bruke Nærøy kirke.[110] I 1896 ble det også oppført et kapell på Rørvik og anlagt en kirkegård,[43] siden også med eget gravkapell.[111] I 1914 ble Vikna også utskilt fra Nærøy som et eget prestegjeld. I 1908 ble det anlagt hjelpekirkegård på Valøya på Ytre Vikna, og i 1972 ble den gamle skolestuen ombygget og innviet som Valøy kapell.[43]

«Fiskarheimen» på Sør-Gjæslingan har vært drevet i sesongene av Den Indre Sjømannsmisjon siden 1906.

Vikna regnes blant kjerneområdene for pietistisk vekkelseskristendom i Nord-Trøndelag.[112] I første halvdel av 1800-tallet vant den haugianske vekkelsen en del tilhengere i Ytre Namdalen. Hans Nielsen Hauge besøkte selv Sør-Gjæslingan som fiskeoppkjøper, og kjøpte i 1803 været på vegne av sin venn og åndsfelle Arent Solem, men de ble intenst motarbeidet av prost Michael Nissen Luytkis.[113][114] Tidlig på 1900-tallet bygde Den Indre Sjømannsmisjon fiskerhjem på Sør-Gjæslingan og Nordøyan.[115] Det har vært en mengde misjonslag; i 1953 hadde Den Indre Sjømannsmisjon alene 18 lag i Vikna.[113]

Vikna har hatt en baptistmenighet siden 1880-årene, tilsluttet Det Norske Baptistsamfunn. De hadde forsamlingshusene Betel og Elim før de bygde en kirke på Rørvik i 1923.[113][116][117] Under vekkelsen i 1930-årene ble det også organisert en pinsemenighet, Filadelfia, med tilhengere fra Vikna og det daværende Nærøy herred, som også kom under frikirkelig innflytelse.[113][118] Rørvik hadde en gruppe av adventister i 1920- og 1930-årene.[113] Jehovas vitner har en menighet på Rørvik. Et kristent trossamfunn utenfor Den norske kirke som har vokst hurtig i Vikna, er Trondheim stift i Den katolske kirke.[119][120]

Ingen ikke-kristne trossamfunn er organiserte i Vikna, men noen tilhører trossamfunn andre steder. Den største gruppen er muslimer, de fleste med tilknytning til islamske trossamfunn i Trondheim.[120]

Ytre Namdal lokallag av Human-Etisk Forbund omfatter også Vikna.[120]

Kjente personer fra Vikna[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Bind 15: Nordre Trondhjems Amt. Bearbeidet av Karl Rygh. Kristiania: Fabritius. s. 359. 
  2. ^ Sandnes, Jørn (1965). Namdalens historie til år 1600. Namsos: Namdal historielag. s. 37–38. 
  3. ^ Jünge, Åke (red.) (1992). Med røtter på Vikna. Slektsbok for Kvaale-slekta. Med bibliografi over Magnhild Haalke. Namsos. s. 1. ISBN 82-992597-0-3. 
  4. ^ a b c d e f Helland, Amund (1909). «Vikten herred». Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 2: Byerne og herrederne. Kristiania: Aschehoug. s. 890–905. 
  5. ^ a b c d Kommuneplan for land- og sjøområdene. Arealdel til kommuneplan 2010–2014 (PDF). Vikna kommune. 2010. s. 4. 
  6. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 336. 
  7. ^ a b c Helgebostad, Sverre (1958). «Vikna». I Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck. Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Nordre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 580–588. 
  8. ^ a b Hilmo, Bernt Olav og Storrø, Gaute (1991). Grunnvann i Vikna kommune (PDF). Rapport 1991:93. På oppdrag for Miljøverndepartementet. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. s. 5. ISSN 0800-3416. Arkivert fra originalen (PDF) 10. oktober 2017. 
  9. ^ Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.) (1997). Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. s. 118. ISBN 82-7385-170-2. 
  10. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 97. 
  11. ^ Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.) (1997). Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. s. 113. ISBN 82-7385-170-2. 
  12. ^ Bøe, Reidulv m.fl. (26. mai 2016). «Fire nye havbunnskart». Norges geologiske undersøkelse. Arkivert fra originalen 15. november 2017. 
  13. ^ Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.) (1997). Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. s. 26–27. ISBN 82-7385-170-2. 
  14. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 297. 
  15. ^ Moen, Asbjørn (red.) (1999). National Atlas of Norway: Vegetation. Hønefoss: Statens kartverk. s. 105. ISBN 82-7945-000-9. 
  16. ^ Fjær, Olav (1983). «Kystlandskap i forandring. Eksemplet Vikna i Nord-Trøndelag». Norsk Geografisk Tidsskrift. 37: 33–54. ISSN 0029-1951. 
  17. ^ Johansen, Line, Vesterbukt, Per og Grenne, Synnøve Nordal (2017). Kartlegging av kystlynghei og sitkagran i Vikna kommune, Nord-Trøndelag. Oppfølging av trua naturtyper og fremmede arter i Vikna kommune. Rapport 2017:3/82. På oppdrag for Vikna kommune. NIBIO. ISBN 978-82-17-01875-9. 
  18. ^ Landbruksplan for Vikna kommune (PDF) (rev. utg.). Vikna kommune. 2013. s. 12–13. Arkivert fra originalen (PDF) 17. oktober 2017. 
  19. ^ a b Landbruksplan for Vikna kommune (PDF) (rev. utg.). Vikna kommune. 2013. s. 16–17. Arkivert fra originalen (PDF) 17. oktober 2017. 
  20. ^ Sæter, Jon Arne (1996). Naturen i Trøndelag. Trondheim. s. 45. ISBN 82-91671-00-1. 
  21. ^ Dalen, John m.fl. (2011). Utredningsområder for havvindkraft: effekter på marine organismer og ressurser (PDF). Rapport 10:2011. På oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat. Bergen: Havforskningsinstituttet. s. 17. 
  22. ^ a b c d e f Olsvik, Frank (1983). «Vikna i eldre tid». Vikna sparebank gjennom 125 år. s. 11–24. 
  23. ^ Marstrander, Sverre (1954). «Trøndelag i forhistorisk tid». I Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck. Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Fylkesbindet for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 38–39. 
  24. ^ Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund (1999). Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10 000 år. Namsos: Kystbok. s. 22 og 76–77. ISBN 82-91134-24-3. 
  25. ^ Sandnes, Jørn (1965). Namdalens historie til år 1600. Namsos: Namdal historielag. s. 28 og 45. 
  26. ^ a b Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund (1999). Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10 000 år. Namsos: Kystbok. s. 36–37 og 60–67. ISBN 82-91134-24-3. 
  27. ^ Marstrander, Sverre (1954). «Trøndelag i forhistorisk tid». I Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck. Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Fylkesbindet for Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylker. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 116. 
  28. ^ Sandnes, Jørn (1965). Namdalens historie til år 1600. Namsos: Namdal historielag. s. 182–183. 
  29. ^ Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund (1999). Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10 000 år. Namsos: Kystbok. s. 48 og 84–85. ISBN 82-91134-24-3. 
  30. ^ Sandnes, Jørn (1965). Namdalens historie til år 1600. Namsos: Namdal historielag. s. 285. 
  31. ^ a b c Fjær, Olav (1995). Forandring, avvikling og utvikling: Viknahistorie i et nøtteskall. Arbeider fra Geografisk institutt, Universitetet i Trondheim. Ny serie B. 14. Universitetet i Trondheim.  [Særtrykk fra Årbok for Vikna 1995.]
  32. ^ Hartvigsen, Åge (1984). «Barbro Hasfjord: Brent som heks på Vikna i 1647». Årbok for Vikna 1983. Utgitt av Vikna historielag og Woxengs Samlinger. Rørvik. 
  33. ^ Herje, Torunn og Alsaker, Sigmund (1999). Kysten vår. Namdalskysten gjennom 10 000 år. Namsos: Kystbok. s. 66. ISBN 82-91134-24-3. 
  34. ^ Søholt, Petter I. (1984). «'… Men dog er det smucke husse som de roer wdj …', rorbuer i Nord-Trøndelag med særleg vekt på fiskeværet Sør-Gjeslingan». Fortidsminneforeningens årbok. ISSN 0071-7436. 
  35. ^ Walaunet, Roger (1981). Fisker og bonde. Økonomisk historie fra Vikna i Nord-Trøndelag 1875–1910 (hovedoppgave i historie). Universitetet i Bergen. 
  36. ^ Krekling, Sigurd (1950). Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag. Namsos: Nord-Trøndelag fiskarlag. s. 12–18. 
  37. ^ Krekling, Sigurd (1950). Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag. Namsos: Nord-Trøndelag fiskarlag. s. 26–32. 
  38. ^ Krekling, Sigurd (1950). Fiskarsoga frå Nord-Trøndelag. Namsos: Nord-Trøndelag fiskarlag. s. 132–133. 
  39. ^ Sandvik, Pål Thonstad (2005). «Telegraf og telefon». I Bull, Ida. Trøndelags historie. Bind 3: Grenda blir global, 1850–2005. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 34–35. ISBN 82-519-2003-5. 
  40. ^ Elveland, Odd Victor (1992). Rørvik radio i storm og stille. Rørvik. ISBN 82-7164-029-1. 
  41. ^ Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF). Rapport 13/1999. Oslo: Statistisk sentralbyrå. s. 70–73. ISBN 978-82-537-4684-5. Arkivert fra originalen (PDF) 9. januar 2018. 
  42. ^ Ekker, Johs. (1951). Soga åt Otterøy heradstyre. Otterøy, Fosnes og Flatanger 1838–1870, Otterøy og Fosnes 1871–1912, Otterøy 1913–1940. Trondheim. s. 222, 231, 239–241 og 248ff. 
  43. ^ a b c «Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag». Arkivverket. 4. juli 2017. Besøkt 14. juli 2017. 
  44. ^ Myklebost, Hallstein (1960). Norges tettbygde steder 1875–1950. Oslo: Universitetsforlaget. s. 177. 
  45. ^ «Deling av Vikna herred». Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende: 1. 6. mars 1923. 
  46. ^ «Tredeling av Vikna herred». Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende: 1. 23. januar 1926. 
  47. ^ Olsvik, Frank (1980). Flukten fra øyene. En beretning om fraflyttingen fra øyene i Vikna etter den annen verdenskrig. Rørvik. 
  48. ^ Fjær, Olav (1979). Kystlandskap i forandring. En studie av Vikna kommune i Nord-Trøndelag (Hovedoppgave i geografi). Universitetet i Trondheim. 
  49. ^ Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2015–2025 (PDF). Nærøy kommune. 2014. s. 5. Arkivert fra originalen (PDF) 7. januar 2018. 
  50. ^ Kommunereformen Vikna kommune. Utredning august 2016 (PDF). Vikna kommune. 2016. s. 42–43. Arkivert fra originalen (PDF) 17. januar 2018. 
  51. ^ Okkenhaug, Håkon (19. september 2017). «Ingen tjener like mye som oppdrettsbransjen». Namdalsavisa. Besøkt 6. oktober 2017.  (Abonnement påkrevet)
  52. ^ Larsen, Bjørn Sigurd (19. januar 2014). «Revolusjonen i Nærøysundet». Trønder-Avisa. Arkivert fra originalen 5. oktober 2017. 
  53. ^ «Midt-Norsk Havbruk og NTS slår seg sammen». Namdalsavisa. 19. april 2017. Arkivert fra originalen 29. juli 2017. 
  54. ^ Aftret, Tone (23. juni 2017). «Fosser fram med Harry ved roret». Namdalsavisa. Besøkt 4. oktober 2017.  (Abonnement påkrevet)
  55. ^ «Om SalmoNor». SalmoNor. Arkivert fra originalen 5. oktober 2017. 
  56. ^ «Group». Nils Williksen. Arkivert fra originalen 6. juli 2017. 
  57. ^ «Om oss». Emilsen Fisk. Besøkt 4. oktober 2017. 
  58. ^ Hatland, Lena Erikke (29. april 2016). «Viste stolt fram sin nye kystperle». Namdalsavisa. Arkivert fra originalen 25. januar 2018. 
  59. ^ «Emilsen Fisk og SinkabergHansen i tettere samarbeid». kyst.no. 31. oktober 2017. Besøkt 4. januar 2018. 
  60. ^ Aune, Kjell Vidar (21. juni 2016). «– Hoppende glade». Namdalsavisa. Besøkt 23. februar 2018. 
  61. ^ Lysø, Tom (17. mars 2016). «Godt rustet for oljet framtid». Næring i Ytre Namdal. Arkivert fra originalen 7. januar 2018. 
  62. ^ «Om oss». Viplast. Arkivert fra originalen 20. august 2016. 
  63. ^ Hatland, Lena Erikke (31. oktober 2017). «20 trailere finner vegen fra Viplast hver dag». Namdalsavisa. Besøkt 20. april 2018.  (Abonnement påkrevet)
  64. ^ «Fartøy i merkeregisteret». Fiskeridirektoratet. Besøkt 4. oktober 2017. 
  65. ^ «Fiskere fra fiskermanntallet». Fiskeridirektoratet. Besøkt 4. oktober 2017. 
  66. ^ «Rederiets historie». Ivan Ulsund Rederi. Besøkt 4. oktober 2017. 
  67. ^ Holstad, Grete og Nygård, Kim (24. mars 2016). «Heimfiskerne i Vikna». Adresseavisen. Besøkt 5. oktober 2017.  (Abonnement påkrevet)
  68. ^ Olsen, Jonas (22. april 2016). «Det lokale matfatet». Trønder-Avisa. Arkivert fra originalen 5. oktober 2017. 
  69. ^ Sandvik, Kjersti (8. mars 2017). «Viknafiske er ikke det samme uten Vandsøya». Fiskeribladet. Besøkt 4. oktober 2017.  (Abonnement påkrevet)
  70. ^ «Om selskapet». Rørvik Fisk. Arkivert fra originalen 5. oktober 2017. 
  71. ^ Hatland, Lena Erikke (14. september 2016). «Suksess med gourmet». Namdalsavisa. Arkivert fra originalen 5. oktober 2017. 
  72. ^ Nordbøe, Sturla (27. januar 2016). «Stort marked for de mindre båtene». Namdalsavisa. Arkivert fra originalen 6. januar 2018. 
  73. ^ Nordbøe, Sturla (25. april 2012). «Hansvik-båten er tilbake!». Namdalsavisa. Arkivert fra originalen 6. januar 2018. 
  74. ^ Svendsen, Jan Harry (2007). «Ingen Hansvik uten Finn». Båtmagasinet. Arkivert fra originalen 6. januar 2018. 
  75. ^ «Om oss». Eidshaug Rederi. Arkivert fra originalen 18. juni 2017. 
  76. ^ a b Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2015–2025 (PDF). Nærøy kommune. 2014. s. 7–8 og 10–11. Arkivert fra originalen (PDF) 7. januar 2018. 
  77. ^ Sund, Ragnhild (2006). «Rørvik – et attraktivt sted for entreprenørskap». Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling. 38 (1): 30–35. ISSN 0805-083X. 
  78. ^ «Telenor og Gothia på samme lag». Namdalsavisa. 18. mars 2015. Arkivert fra originalen 6. januar 2018. 
  79. ^ Holm, Marit (25. februar 2015). «Utvikler ny ny teknologi for havbruk». Sysla. Arkivert fra originalen 25. januar 2018. 
  80. ^ Hatland, Lena Erikke (24. oktober 2016). «Anteo AS har laget et verktøy for å redusere sykdomsspredning». Namdalsavisa. Besøkt 15. februar 2018.  (Abonnement påkrevet)
  81. ^ «Om oss». 24Nettbutikk. Arkivert fra originalen 7. januar 2018. 
  82. ^ «Produkter og mediehus». Aviskatalogen. Besøkt 6. januar 2018. 
  83. ^ «Arealbarometer for Vikna. Oppdaterte kart over areal egnet for matproduksjon» (PDF). Norsk institutt for skog og landskap. juni 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2017. 
  84. ^ a b Landbruksplan for Vikna kommune (PDF) (rev. utg.). Vikna kommune. 2013. s. 4–12. Arkivert fra originalen (PDF) 17. oktober 2017. 
  85. ^ Aarmo, Kåre (1999). Aktivt skogreisingsarbeid i Folladistriktet gjennom 50 år. Namdal skogselskap. 
  86. ^ Landbruksplan for Vikna kommune (PDF) (rev. utg.). Vikna kommune. 2013. s. 12–14. Arkivert fra originalen (PDF) 17. oktober 2017. 
  87. ^ Aune, Kjell Vidar (16. september 2015). «Her er den nye Vikna-ordføreren». Namdalsavisa. Arkivert fra originalen 22. september 2017. 
  88. ^ a b c d «Vikna». pollofpolls.no. Besøkt 3. februar 2018. 
  89. ^ Stugu, Ola Svein (2005). «Det politiske trøndelagskartet». I Bull, Ida. Trøndelags historie. Bind 3: Grenda blir global, 1850–2005. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 423–429. ISBN 978-82-519-2003-2. 
  90. ^ Hansen, Guttom (1953). Arbeiderbevegelsen i Nord-Trøndelag 50 år. Kort historikk. Namsos. s. 34–35. 
  91. ^ Hatland, Lena Erikke (10. januar 2018). «Rekordår for Rørvik lufthavn». Namdalsavisa. Besøkt 17. januar 2018. 
  92. ^ Den norske los. Bind V: Fra Folla til Lødingen og Andenes (2 utg.). Stavanger: Norges sjøkartverk. 1969. s. 58–64. 
  93. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 213–215. 
  94. ^ Den norske los. Bind 5: Farvannsbeskrivelse Rørvik–Lødingen og Andenes (5 utg.). Stavanger: Norges sjøkartverk. 1998. s. 59. 
  95. ^ Den norske los. Bind 4: Farvannsbeskrivelse Statt–Rørvik (5 utg.). Stavanger: Norges sjøkartverk. 1992. s. 328–329. 
  96. ^ Den norske los. Bind 5: Farvannsbeskrivelse Rørvik–Lødingen og Andenes (5 utg.). Stavanger: Norges sjøkartverk. 1998. s. 54. 
  97. ^ a b «Om oss». Nord-Trøndelag Havn Rørvik. Arkivert fra originalen 5. oktober 2017. 
  98. ^ Sandmo, Espen (19. april 2016). «Hit kommer det flere tusen turister». NRK Trøndelag. Arkivert fra originalen 23. mai 2016. Besøkt 23. mai 2016. 
  99. ^ Soltveit, Therese (29. september 2017). «Laksekai skal fjerne presset på veiene». kyst.no. Arkivert fra originalen 25. januar 2018. 
  100. ^ «Rørvik tilsynskontor». Sjøfartsdirektoratet. Besøkt 21. november 2017. 
  101. ^ Aarmo, Birger (7. juni 2016). «125 år i tjeneste for sjøfolket». Namdalsavisa. Arkivert fra originalen 1. desember 2017. 
  102. ^ Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune (PDF). Steinkjer: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. 2014. s. 30. Arkivert fra originalen (PDF) 21. januar 2018. 
  103. ^ Weir, David Andreas (2017). Vindkraft – produksjon i 2016 (PDF). Rapport 12/2017. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. ISBN 978-82-410-1563-2. Arkivert fra originalen (PDF) 21. januar 2018. 
  104. ^ «Ytre Vikna». Sarepta Energi. Arkivert fra originalen 7. februar 2016. 
  105. ^ Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune (PDF). Steinkjer: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. 2014. s. 10–13. Arkivert fra originalen (PDF) 21. januar 2018. 
  106. ^ «Rørvik sykestue». Vikna kommune. Besøkt 7. mai 2018. 
  107. ^ Nordbøe, Sturla (6. juni 2017). «Gigantisk helsehus ferdig i 2019». Namdalsavisa. Besøkt 7. mai 2018. 
  108. ^ Hjulstad, Ola (red.) (1988). Vakre Namdal. Namsos: Hojem Trykkeri og Sparebanken Namdal. s. 99. ISBN 82-991355-1-6. 
  109. ^ «Kirke – nøkkeltall (K) etter region, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 2. mars 2018. 
  110. ^ Prestvik, Reidar (1992). Garstad kirkested 1592–1992. Kirke og kristenliv i 400 år. Vikna menighetsråd. s. 10–11. 
  111. ^ Johansen, Svein Kåre. «Kapellets tilblivelse». Viknanytt: menighetsblad for Vikna. Vikna kirkelige fellesråd. 
  112. ^ Kjølsvik, Idar (2009). «Det nordtrønderske religionskartet. Om pietismegrense og livssynsmangfold fra Hans Nielsen Hauge til i dag». Årbok for Nord-Trøndelag historielag 2009. Steinkjer: Nord-Trøndelag historielag. s. 33–47. 
  113. ^ a b c d e Prestvik, Reidar (1992). Garstad kirkested 1592–1992. Kirke og kristenliv i 400 år. Vikna menighetsråd. s. 75–80. 
  114. ^ Straume, Jakob (1954). Kristenliv i Namdalen. Eit festskrift. Utgitt av Namdal krets av Norsk Luthersk Misjonssamband. Bergen: Lunde. s. 14–16. 
  115. ^ Jacobsen, Hans (1955). Fiskerliv i helg og yrke. Fra Den Indre Sjømannsmisjons 75-årige historie. Bergen: Den Indre Sjømannsmisjon. s. 183–184 og 186–188. 
  116. ^ Iversen, Frithjov (1960). Norges baptister 100 år. Oslo: Norsk litteraturselskap. s. 36–37 og 44–46. 
  117. ^ «Historie og nåtid». Vikna baptistmenighet. Arkivert fra originalen 22. januar 2018. 
  118. ^ Ski, Martin (1959). «Pinsemenighetene i Nord-Trøndelag». Fram til urkristendommen. Pinsevekkelsen gjennom 50 år. Bind III. Oslo: Filadelfiaforlaget. s. 164–167. 
  119. ^ Nordbøe, Sturla (25. oktober 2017). «Troende på litt av hvert». Namdalsavisa. Besøkt 21. januar 2018.  (Abonnement påkrevet)
  120. ^ a b c «Her er alle tros- og livssynssamfunn i Nærøy og Vikna». Namdalsavisa. 25. oktober 2017. Arkivert fra originalen 21. januar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]