Vikna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vikna

Våpen

Kart over Vikna

Land Norge Norge
Fylke Nord-Trøndelag
Status Kommune
Innbyggernavn Viknaværing[1]
Adm. senter Rørvik
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&318.66&318,66 km²
3&502&311.14&311,14 km²
3&500&7.52&7,52 km²
Befolkning 3&503&4 418&4 418[a]
Kommunenr. 1750
Målform Nøytral
Internettside www.vikna.kommune.no
Politikk
Ordfører Amund Hellesø (Ap) (2015)
Varaordfører Merethe Lervåg (SV) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Vikna

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Vikna er en kommune i Namdalen i Nord-Trøndelag. Vikna består av nærmere 6 000 øyer, holmer og skjær, hvorav de største er Ytter-Vikna, Mellom-Vikna og Inner-Vikna. Administrasjonssentrum er Rørvik, som med sine 3 000 innbyggere har et typisk småbypreg og er viktig som handelssted og fiskerihavn. Rørvik ligger ved skipsleden ved Nærøysundet, som skiller Vikna fra Nærøy kommune i øst. I sjøen grenser Vikna også mot Leka i nord og mot Flatanger over Folda i sør.

Fiskerbøndene i Vikna drev vekselbruk mellom jordbruk og kystnært fiske, men disse næringsveiene har blitt utviklet mer hver for seg. Vikna er Nord-Trøndelag største fiskeri- og havbrukskommune med store oppdretts- og slakteribedrifter, deriblant Nils Williksen, Midt-Norsk Havbruk, SalmoNor, Emilsen Fisk og Rørvik Fisk & Fiskmatforretning som har hovedkontor i kommunen. Det finnes også noe leverandørindustri for fisket. Ytre Namdal videregående skole i Rørvik har fylkets mest omfattende fagtilbud innen fiske og sjøfart. Telenor Norges faktura- og kredittavdeling samt flere inkassofirmaer i Rørvik er også viktige arbeidsgivere. Kystkultursenteret Norveg og de vernede fiskeværene Sør-Gjæslingan og Nordøyan er kjente turistmål.

De tre største øyene samt Lauvøya er knyttet sammen med bruer på Fylkesvei 770. Kommunen er forbundet med fastlandet med Nærøysund bru og Marøybrua, også på Fylkesvei 770. Ellers er Rørvik anløps- og møtested for Hurtigruten, mens Rørvik lufthavn, Ryum er lokal lufthavn for Ytre Namdal. Fra Rørvik er det også hurtigbåtforbindelse til Namsos og Leka.

Etter vedtak i Stortinget i 2017 blir Vikna, Nærøy og Leka kommuner i Nord-Trøndelag og Bindal kommune i Nordland (Ytre Namdal) slått sammen i 2020, som en del av kommunereformen.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet Vikna uttales på lokal dialekt Vekkna. Øyene nevnes som Vikna allerede i den yngre Edda, senere som Wigtenn og Vikten. I 1918 fikk kommunen navnet Vikna. Sophus Bugge mente at den opprinnelige formen måtte ha vært Víkn, i dativsform Víknu, og islandske kilder kan ha antatt en nominativsform Víkna. Navnet viser til hele øygruppen, men kan opprinnelig ha vist til én av øyene, antageligvis til Inner-Vikna. Navnet er avledet av «vik», ifølge Oluf Rygh «en hentydning til den uendelighet av bukter og viker som skjærer inn i øyene».[2] Innbyggerne kalles viknaværinger.[1]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utsikt mot skjærgården fra Valøytinden (158 moh.) på Ytter-Vikna. I forgrunnen vokser multe og røsslyng.
Nakne fjellknauser med kystfuru- og ospeskog i dalsenkningene.
Fra det grunne Langsundet, som skiller Mellom-Vikna fra Ytter-Vikna.

Vikna ligger nord på Namdalskysten og består av rundt 6 000 øyer, holmer og skjær, til sammen 318,66 km². På det meste måler kommunen ca. 46,5 km fra nord til sør, og 49 km fra øst til vest.[3] Vest for Vikna ligger Norskehavet. Sør for Gjæslingan fyr og Grinna fyr ligger havstykket Folda. For seilende er farvannet rundt Vikna svært urent, men hovedleden er godt merket og i le for havet. Alle havner er isfrie om vinteren, men noen fjordbunner kan fryse til. Tidevannsforskjellen er vanligvis 2,5 m.[4]

De største øyene er Ytter-Vikna, Mellom-Vikna og Inner-Vikna. Samlet omtales disse tre ofte som Fast-Vikna. Fast-Vikna skilles fra fastlandet i Nærøy kommune ved Nærøysundet, som skjærer seg nordover fra Folda. Nordvest for Ytter-Vikna ligger de forholdsvis store øyene Kvaløya, Kalvøya og Borgan. Det finnes 314 innsjøer på til sammen 7,52 km², flest på Ytter-Vikna.[3]

Berggrunnen domineres av granitt. Landskapet er mest kystlynghei;[5] øyene er lave og berglendte med lavtliggende myrstrekninger mellom knausene. Fiskerbøndene pleide å utnytte torvmyrene for å skaffe brensel. Foruten myr så preges jordsmonnet av skjellsand.[3] Jordbruksarealet i kommunen fordeler seg mellom rundt 14 300 dekar full- eller overflatedyrket jord (4,7 % av kommunens areal) og 5 100 dekar innmarksbeite (1,6 % av arealet).[6] De nedre skråningene er ofte gresskledde, mens de øvre er nakne eller sparsomt mosegrodde, ettersom isbreene skrapte dem rene for løsmasser under siste istid.[3] Kommunens høyeste punkt er Vattafjellet på 173 moh., men det finnes flere fjellknauser på 120–150 moh.[7]

Det finnes rundt 16 000 dekar produktiv skog (5,1 % av arealet) i kommunen.[6] En adskillig del av dette er kulturskog av gran og furu som har blitt plantet siden tidlig på 1900-tallet, særlig etter en skogreisningsplan på 1950-tallet.[7][8] Den naturlige skogveksten er liten og overveiende av løvskog, som bjørk, osp, selje, hegg og rogn, men også noe furu. I myrene finnes det rester av gammel barskog.[3]

Ti allerede vernede enkeltlokaliteter i skjærgården vest for Fast-Vikna har siden 2013 inngått i et ramsarområde, Vest-Vikna kystlandskap.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Ved innføringen av formannskapslovene av 1837 var Vikna annekssogn en del av Nærøy formannskapsdistrikt, men ble utskilt som eget herred i 1869.[9] I 1889 ble øygruppen Gjæslingan overført fra Fosnes til Vikna, etter ønske fra øyboerne. Fosnes bemerket at «først i senere tid har Gjæslingan kommet seg økonomisk», og «før var det stor fattigdom der», så herredsstyret forlangte en erstatning for sine utgifter. Idet Fosnes ikke fikk noen erstatning, førte det til en skattetvist mellom Fosnes og Vikna som til slutt ble dømt i Viknas favør.[10] I 1914 ble Vikna også utskilt fra Nærøy som et eget prestegjeld.[11]

Ytre Namdal videregående skole ligger i Rørvik og er den viktigste skolen i fylket i opplæring i sjørelaterte næringer som fiske og sjøfart.

Man kan ankomme Vikna og Rørvik både med båt, fly til Rørvik lufthavn og langs fylkesvei 17.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyret i Vikna består av 23 medlemmer. I kommunevalget i 2015 ble Arbeiderpartiet største parti, og fikk 8 representanter i kommunestyret. Venstre fikk 7 representanter, Senterpartiet 3, Fremskrittspartiet 2, mens Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Høyre alle fikk en representant. Amund Hellesø fra Arbeiderpartiet ble valgt til ordfører etter konstitueringen 29. oktober 2015.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kystfiskeflåten i Vikna har en viktig havn på Vandsøya, især under skreifisket. Mottaket for hvitfisk drives av Rørvik Fisk.
Ytre Vikna vindmøllepark.

Fiskeri- og havbruksnæringen er den viktigste næringen i kommunen, posisjonen ute ved havet gjør Vikna til Nord-Trøndelags største fiskeri- og havbrukskommune. Den største aktøren innen fiskeriforedling er Rørvik, mens Nils Williksen er den største eksportøren av oppdrettslaks. Andre store havbruksaktører er Emilsen Fisk, Midt-Norsk Havbruk og Salmonor.

Rørvik er Namdalskystens største handelssentrum.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bosettingen på øyene[rediger | rediger kilde]

Tilskuddsordningene for bureisingsbruk førte til at flere av øyene i Vikna ble bebygd og befolket på 1930-tallet: Garsøya, Hundsleikholmen, Måsøya, Ovnholmen, Kjeldholmen og Hestholmen i 1930; Småholmen i 1934; Nilsholmen i 1935 og Sjøhausen i 1937.[12] Få år senere, i 1947, flyttet den første av familiene fra Ytre Vikna inn til Rørvik.[12] Den flyttestrømmen som oppsto i årene som fulgte falt i tre kategorier: De som flyttet helt ut av bygda og regionen, og reiste til en av industristedene; de som flyttet til kommunesenteret Rørvik og skaffet seg arbeid der; og de som flyttet til kommunesenteret, men vedvarte å drive fiske i områdene de kom fra.[12][13]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Høsten 2004 ble senter for kystkultur og kystnæring, Norveg åpnet av Kong Harald og Dronning Sonja. Bygget, som er tegnet av Guðmundur Jónsson, ble i 2005 nominert til Mies van der Rohe-prisen, som er en av de viktigste prisene for arkitektur i Europa.

Fiskeværene Sør-Gjæslingan og Nordøyan er begge fredet.

Kjente personer fra Vikna[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Innbyggjarnamn». Språkrådet. Besøkt 19. september 2017. 
  2. ^ Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Bd. 15: Nordre Trondhjems Amt. Bearbeidet av Karl Rygh. Kristiania: Fabritius. s. 359. 
  3. ^ a b c d e Helland, Amund (1909). «Vikten herred». Norges land og folk. Bd. 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 2: Byerne og herrederne. Kristiania: Aschehoug. s. 890–905. 
  4. ^ Den norske Los. Bd. V: Fra Folla til Lødingen og Andenes (2 utg.). Stavanger: Norges sjøkartverk. 1969. s. 58–59. 
  5. ^ Fjær, Olav (1983). «Kystlandskap i forandring. Eksemplet Vikna i Nord-Trøndelag». Norsk Geografisk Tidsskrift. 37: 33–54. ISSN 0029-1951. 
  6. ^ a b «Arealbarometer for Vikna. Oppdaterte kart over areal egnet for matproduksjon» (PDF). Norsk institutt for skog og landskap. juni 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2017. 
  7. ^ a b Helgebostad, Sverre (1958). «Vikna». I Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck. Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Nordre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 580–584. 
  8. ^ Aarmo, Kåre (1999). Aktivt skogreisingsarbeid i Folladistriktet gjennom 50 år. Namdal skogselskap. 
  9. ^ Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF). Rapport 13/1999. Oslo: Statistisk sentralbyrå. s. 70–73. ISBN 978-82-537-4684-5. 
  10. ^ Ekker, Johs. (1951). Soga åt Otterøy heradstyre. Otterøy, Fosnes og Flatanger 1838–1870, Otterøy og Fosnes 1871–1912, Otterøy 1913–1940. Trondheim. s. 222, 231, 239–241 og 248ff. 
  11. ^ «Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag». Arkivverket. 4. juli 2017. Besøkt 14. juli 2017. 
  12. ^ a b c Frank Olsvik. Flukten fra øyene, en beretning om fraflyttingen fra øyene i Vikna etter den annen verdenskrig. Eget forlag, 1980.
  13. ^ Olav Fjær. Kystlandskap i forandring : en studie av Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Hovedoppgave i geografi, Universitetet i Trondheim 1979. Her sitert etter Olsvik 1980

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]