Vikna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vikna

Våpen

Kart over Vikna

Land Norge Norge
Fylke Nord-Trøndelag
Status Kommune
Innbyggernavn Viknaværing
Adm. senter Rørvik
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&318.66&318,66 km²
3&502&311.14&311,14 km²
3&500&7.52&7,52 km²
Befolkning 3&503&4 418&4 418[a]
Kommunenr. 1750
Målform Nøytral
Internettside www.vikna.kommune.no
Politikk
Ordfører Amund Hellesø (Ap) (2015)
Varaordfører Merethe Lervåg (SV) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Vikna

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Vikna er en kommune i Ytter-Namdalen i Nord-Trøndelag. Vikna består av nærmere 6 000 øyer, holmer og skjær, hvorav de største er Ytter-Vikna, Mellom-Vikna og Inner-Vikna. Kommunen har rundt 4 400 innbyggere, hvorav 3 100 bor på Rørvik, som er en typisk småby og viktig som handelssted og fiskerihavn. Rørvik ligger i skipsleden gjennom Nærøysundet, som skiller Vikna fra Nærøy kommune og fastlandet i øst. I nord er det sjøgrense til Leka. I sør ligger det åpne havstykket Folda.

Fiskerbøndene i Vikna drev vekselbruk mellom jordbruk og kystnært fiske, men disse næringsveiene har blitt utviklet mer hver for seg. Vikna er Nord-Trøndelags største fiskeri- og havbrukskommune med store oppdretts- og slakteribedrifter, deriblant Nils Williksen, Midt-Norsk Havbruk, SalmoNor, Emilsen Fisk og Rørvik Fisk som har hovedkontor i kommunen. Det finnes også rederier og leverandørindustri for fiskeriene og havbruket. Ytre Namdal videregående skole på Rørvik har fylkets mest omfattende fagtilbud innen fiske og sjøfart samt en fagskole for skipsoffiserer. Telenor Norges faktura- og kredittavdeling samt flere regnskaps-, revisjons- og inkassofirmaer på Rørvik er også viktige arbeidsgivere. Kystkultursenteret Norveg og de vernede fiskeværene Sør-Gjæslingan og Nordøyan er kjente turistmål.

De tre største øyene samt Lauvøya er knyttet sammen med bruer på Fylkesvei 770. Kommunen er forbundet med fastlandet med Nærøysund bru og Marøybrua, også på Fylkesvei 770. Rørvik er anløps- og møtested for Hurtigruten, mens Rørvik lufthavn, Ryum er lokal lufthavn for Ytter-Namdalen. Fra Rørvik er det også hurtigbåtforbindelse til Namsos og Leka.

Etter vedtak i Stortinget i 2017 blir Vikna, Nærøy og Leka kommuner i Nord-Trøndelag og Bindal kommune i Nordland slått sammen i 2020 og lagt til Trøndelag, som en del av kommune- og regionreformen.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet Vikna uttales på lokal dialekt Vekkna. Øyene nevnes som Vikna allerede i den yngre Edda, senere som Wigtenn og Vikten. I 1918 fikk kommunen navnet Vikna. Sophus Bugge mente at den opprinnelige formen måtte ha vært Víkn, i dativsform Víknu, og islandske kilder kan ha antatt en nominativsform Víkna. Navnet viser til hele øygruppen, men kan opprinnelig ha vist til én av øyene, antageligvis til Inner-Vikna. Navnet er avledet av «vik», ifølge Oluf Rygh «en hentydning til den uendelighet av bukter og viker som skjærer inn i øyene».[1] Innbyggerne kalles viknaværinger.[2]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Landskap og geologi[rediger | rediger kilde]

Landgeneralkart over Ytter-Namdalen fra 1960. Vikna lengst nordvest.
Utsikt nordover mot Leka.
Utsikt mot skjærgården fra Valøytinden (158 moh.) på Ytter-Vikna. I forgrunnen vokser multe og røsslyng.
Nakne fjellknauser med kystfuru- og ospeskog i dalsenkningene.

Vikna ligger nord på Trøndelagskysten, ytterst i Namdalen, og består av rundt 6 000 øyer, holmer og skjær, til sammen 318,66 km². På det meste måler kommunen ca. 46,5 km fra nord til sør, og 49 km fra øst til vest.[3] Den samlede kystlinjen er 2 460 km lang, mest bergstrand og svaberg.[4] Kystlinjen er også den lengste blant alle landets kommuner. I vest ligger Norskehavet. Sør for Gjæslingan fyr og Grinna fyr ligger havstykket Folda. Av dette følger at Vikna er mest utsatt for vind fra sørvest. For sjøfarende er farvannet rundt Vikna svært urent, men hovedfarleden er godt merket og i le for havet. Alle havner er isfrie om vinteren, men noen fjordbunner kan fryse til. Tidevannsforskjellen er vanligvis 2,5 m.[5][6] Strømsetningen er stedvis sterk.[7]

Øyene er lave og berglendte; 85 % av kommunens areal ligger under 60 moh.[8] Kommunens høyeste punkt er Vattafjellet på 173 moh., men det finnes flere fjellknauser på 120–150 moh.[9] De største øyene er Ytter-Vikna, Mellom-Vikna og Inner-Vikna. Samlet omtales disse tre ofte som Fast-Vikna. Fast-Vikna skilles fra fastlandet i Nærøy kommune ved Nærøysundet, som skjærer seg nordover fra Folda. Nordvest for Ytter-Vikna ligger de forholdsvis store øyene Kvaløya, Kalvøya og Borgan.[3]

Mellom knausene er det lavtliggende, kalkfattige myrstrekninger. Løsmassene under myrene er mest marine strandavsetninger; under dem er det ofte marine leirer. De nedre skråningene er ofte gresskledde, mens de øvre er nakne eller sparsomt mosegrodde, ettersom isbreene skrapte dem rene for løsmasser under siste istid.[3][4][10] Det er funnet 30–40 000 år gamle skjell og mørke sedimentlag i noen mindre moreneavsetninger.[11] Ved siden av myr så preges jordsmonnet av skjellsand.[3][12]

Berggrunnen er mest granodiorittiske og amfibolittiske gneiser. Gneisene tilhører et større grunnfjellsområde, det sørvestnorske gneisområdet, som strekker seg fra Vikna til Bergen.[13] Havbunnen som er undersøkt vest for Vikna, viser at finkornede sedimenter av sandholdig slam samt grus- og slamholdig sand finnes oftest i de dypeste områdene. Inn mot kysten blir sedimentene mer grovkornede med store områder med sand, grus, stein eller bart hjell i den undersjøiske delen av skjærgården.[14] I Viknas skjærgård, som ved Borgan, finnes noen av Trøndelags mest typiske eksempler på strandflatelandskap.[15]

Det finnes 314 innsjøer på til sammen 7,52 km², flest på Ytter-Vikna.[3][4] Det finnes en del bekkefar, men fallet og vannmengden er liten, og mange av dem er tørre om sommeren.[16] Særlig fra Langsundet og vestover finnes det utnyttbare grunnvannsforekomster.[10]

Plante- og dyreliv[rediger | rediger kilde]

Lav i en ospeskog i Vikna.

Vikna ligger i sørboreal vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon.[17]

Kystlynghei har vært en vanlig landskapsform.[18][19] Det finnes rundt 30 000 dekar produktiv skog, hvorav 11 000 dekar er kulturskog av gran og furu.[20] Den naturlige skogveksten er liten og overveiende av løvskog, som bjørk, osp, selje, hegg og rogn, men også noe furu. I myrene finnes det rester av gammel barskog.[3] Det er en stor tetthet av storvilt, særlig elg og rådyr. Det er også noe småvilt, som lirype, grågås og orrfugl.[21][22]

Gruntvanns- og skjærgårdsområdene er viktige leveområder for hekkende, fjærfellende, trekkende og overvintrende sjøfugl.[4][23] Ti enkeltlokaliteter i skjærgården vest for Fast-Vikna inngår i et ramsarområde, Vest-Vikna kystlandskap, som er hekke- og rasteområde for teist, lundefugl og krykkje. Den største rovfuglen er havørn. Sjøpattedyr som gråsel og steinkobbe er vanlige, mens oter og falsk spekkhogger forekommer i noen grad.

Havområdene ved Vikna er gyteområder for nordøstarktisk gytetorsk (skrei) og norsk vårgytende sild. De er også gytevandringsområder for norsk vårgytende sild mot sørligere gytefelt, og fødeområder for vanlig uer. I sommerhalvåret er det beiteområder for vågehval. Det finnes også noen mindre rekefelt.[24]

I innsjøene er det ofte mye, men små fisk. Det er også noen små vassdrag med sjøørret.[21]

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet er sterkt kystpreget med milde vintre og kjølige, fuktige somre. Årsmiddelnedbøren er rundt 1 200 mm.

Klimadata for Vikna (Nordøyan fyr)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Døgnmiddeltemp. °C 0.5 0.5 1.7 3.7 7.6 10.2 12.0 12.5 10.1 7.3 3.7 1.6 5,95

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Ved innføringen av formannskapslovene av 1837 var Vikna annekssogn en del av Nærøy formannskapsdistrikt, men ble utskilt som eget herred i 1869.[25] I 1889 ble øygruppen Gjæslingan overført fra Fosnes til Vikna, etter ønske fra øyboerne. Fosnes bemerket at «først i senere tid har Gjæslingan kommet seg økonomisk», og «før var det stor fattigdom der», så herredsstyret forlangte en erstatning for sine utgifter. Idet Fosnes ikke fikk noen erstatning, førte det til en skattetvist mellom Fosnes og Vikna som til slutt ble dømt i Viknas favør.[26] I 1914 ble Vikna også utskilt fra Nærøy som et eget prestegjeld.[27]

Ytre Namdal videregående skole ligger på Rørvik og er den viktigste skolen i fylket i opplæring i sjørelaterte næringer som fiske og sjøfart.

Man kan ankomme Vikna og Rørvik både med båt, fly til Rørvik lufthavn og langs fylkesvei 17.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyret i Vikna består av 23 medlemmer. Ved konstitueringen 29. oktober 2015 ble Amund Hellesø fra Arbeiderpartiet valgt til ordfører med støtte fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre.[28]

Kommunestyrevalget 2015
Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 32,4 +8,0 620 +144 8 +2 Amund Hellesø
Høyre 5,7 −11,2 109 −220 1 −3 Elin E. Sæternes
Fremskrittsparti 8,6 −9,9 164 −196 2 −2 Harald Holand
Sosialistisk Venstreparti 4,5 +1,5 86 +27 1 0 Merethe Lervåg
Senterpartiet 15,0 +0,7 287 +7 3 0 Kjartan Tørum
Kristelig Folkeparti 4,6 −3,5 89 −70 1 −1
Venstre 29,2 +14,4 560 +270 7 +4 Bjørn Ola Holm, Eli Anne Krystad
Valgdeltakelse/Total 58,0 % 1 915 23 7
Ordfører: Amund Hellesø (Ap) Varaordfører: Merethe Lervåg (SV)
Merknader: Kilde: pollofpolls.no

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Fiskeri, havbruk og sjøfart[rediger | rediger kilde]

Kystfiskeflåten i Vikna har en viktig havn på Vandsøya, især under skreifisket.
Hurtigruteskipene MS «Vesterålen» og MS «Trollfjord» til kai på Rørvik.
Ytre Vikna vindmøllepark.

Vikna er Nord-Trøndelags største fiskeri- og havbrukskommune med flere store oppdretts- og slakteribedrifter, for det meste eid av lokale familier. Sjømatselskapene med hovedkontor i Vikna hadde en samlet inntjening på over 3 milliarder kroner i 2016.[29] Midt-Norsk Havbruk (MNH) har rundt 50 ansatte og hovedkontor på Rørvik, og eies av NTS-konsernet. MNH samarbeider med oppdrettsselskapet Bjørøya i Flatanger og driver produksjons- og settefiskanlegg.[30][31][32] SalmoNor har rundt 40 ansatte og hovedkontor på Rørvik, og driver produksjons- og settefiskanlegg.[33] MNH, Bjørøya og SalmorNor eier slakte- og salgsbedriften Nils Williksen, som har nærmere 90 ansatte og holder til på Flerengstrand,[34] hvor bedriftens navnefar drev landhandel.[35] Emilsen Fisk har nærmere 100 ansatte og hovedkontor på Lauvøya, og driver produksjonsanlegg, slakteri og servicebåtrederi.[36][37] Fra Emilsen-familien utgår også Gjerts Gourmet, som produserer fiskedelikatesser, har rundt 10 ansatte og også holder til på Lauvøya.[38]

De tradisjonelle fiskeriene har ikke samme betydning som før, men Vikna står fortsatt for halvparten av Nord-Trøndelags fiskerflåte.[39] MS «Trønderbas» er Trøndelags største fiskefartøy og hjemmehørende på Rørvik, hvor det eies av Ivan Ulsund Rederi.[40] I 2016 hadde Vikna 80 registrerte fartøy, 102 personer i fiskermanntallet med fiskeri som hovederverv, og 17 som bierverv.[39][41] Det er fiskemottak på Nordøyan og Vandsøya, hvor det er størst aktivitet under skreifisket. På Vandsøya ble det landet 700 tonn fisk fra 40–50 fartøy, for det meste mindre sjarker, under skreifisket i 2015.[42] Fiskekjøper på Nordøyan er Nils Williksen, og på Vandsøya er det Rørvik Fisk.[43][44] Rørvik Fisk, etablert i 1927, foredler fisk og skalldyr fra åtte mottak i Nord-Trøndelag og Nordland, og leverer fersk, frossen og saltet fisk. Hvert år produserer virksomheten rundt 500 tonn fiskemat, som fiskekaker, fiskeboller og fileter. Rørvik Fisk har rundt 50 ansatte og hovedkontor og fabrikk på Rørvik.[45]

Rørvik er den største fiskerihavnen på Trøndelagskysten. I 2013 hadde havnen over 15 000 skipsanløp. Det er en hovedkai på 253 m for ruteskip, liggekai for mellomstore båter, 1800 m² lagerbygg, kjølelager og et stort utelager, avfallsmottak, bunkring og lostjeneste. Havnen er fast anløps- og møtested for Hurtigruten, anløpssted for kystgodsruten, og anløpssted for hurtigbåtforbindelsen til Leka og Namsos som trafikkeres av FosenNamsos Sjø med MS «Foldafjord».[46] I 2016 ble Rørvik anløpt 11 ganger av cruiseskip med 10 000 turister og ansatte.[47] Eidshaug Rederi med rundt 30 ansatte og skipene MS «Svealand» og MS «Sveafjord» i fraktfart har hovedkontor her.[48] Rørvik er også stasjon for Redningsselskapet.

En mengde kaier driftes av Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS (NTHR), som eies av Vikna, Nærøy og Leka kommuner. På Kråkøya nordøst for Rørvik skal 80 m dypvannskai og lasterampe forberede sjøtransport av sjømat.[49]

Jord- og skogbruk[rediger | rediger kilde]

Jordbruksarealet i kommunen fordeler seg mellom rundt 14 300 dekar full- eller overflatedyrket jord (4,7 % av kommunens areal) og 5 100 dekar innmarksbeite (1,6 % av arealet).[50] I 2012 var den gjennomsnittlige bruksstørrelsen på jordbruksarealer i drift, inkludert leid areal, 281,1 dekar, noe som var over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Fra 2002 til 2012 økte den gjennomsnittlige bruksstørrelsen med 37 %. Etter 2012 ligger hovedvekten på bruk over 400 dekar.[51]

Den vanligste driftsformen i jordbruket er grovfôrbasert husdyrbruk med melkeproduksjon, men det er også produksjon av storfe- og sauekjøtt, egg og korn. I 2012 ble det levert over 5 millioner liter melk til en verdi av 23,9 millioner kroner. Alle jordbruksvarer hadde en samlet verdi på 58,6 millioner kroner. Hønseriene har felles eggpakkeri og utsending. Det drives jordbruk over hele Fast-Vikna, og på Borgan, Svinøya og Karstenøya, hvor det er mest utegangersau og vinterfôret sau.[51]

Det finnes rundt 11 000 dekar kulturskog som har blitt plantet siden tidlig på 1900-tallet, særlig etter skogreisningsplaner i 1950- og 1960-årene.[9][52] Åpne landskap og saltholdig luft gjør at en del felt er tilplantet med treslag som sitka- og lutzgran. Etter 1990-årene har skogplantingen vært beskjeden. Både skogpleien og tømmerhogsten er liten, unntatt noe vedhogst.[53]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bosettingen på øyene[rediger | rediger kilde]

Tilskuddsordningene for bureisingsbruk førte til at flere av øyene i Vikna ble bebygd og befolket på 1930-tallet: Garsøya, Hundsleikholmen, Måsøya, Ovnholmen, Kjeldholmen og Hestholmen i 1930; Småholmen i 1934; Nilsholmen i 1935 og Sjøhausen i 1937.[54] Få år senere, i 1947, flyttet den første av familiene fra Ytre Vikna inn til Rørvik.[54] Den flyttestrømmen som oppsto i årene som fulgte falt i tre kategorier: De som flyttet helt ut av bygda og regionen, og reiste til en av industristedene; de som flyttet til kommunesenteret Rørvik og skaffet seg arbeid der; og de som flyttet til kommunesenteret, men vedvarte å drive fiske i områdene de kom fra.[54][55][56]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Høsten 2004 ble senter for kystkultur og kystnæring, Norveg åpnet av Kong Harald og Dronning Sonja. Bygget, som er tegnet av Guðmundur Jónsson, ble i 2005 nominert til Mies van der Rohe-prisen, som er en av de viktigste prisene for arkitektur i Europa.

Fiskeværene Sør-Gjæslingan og Nordøyan er begge fredet.

Kjente personer fra Vikna[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Bd. 15: Nordre Trondhjems Amt. Bearbeidet av Karl Rygh. Kristiania: Fabritius. s. 359. 
  2. ^ «Innbyggjarnamn». Språkrådet. Besøkt 19. september 2017. 
  3. ^ a b c d e f Helland, Amund (1909). «Vikten herred». Norges land og folk. Bd. 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 2: Byerne og herrederne. Kristiania: Aschehoug. s. 890–905. 
  4. ^ a b c d Kommuneplan for land- og sjøområdene. Arealdel til kommuneplan 2010–2014 (PDF). Vikna kommune. 2010. s. 4. 
  5. ^ Den norske Los. Bd. V: Fra Folla til Lødingen og Andenes (2 utg.). Stavanger: Norges sjøkartverk. 1969. s. 58–59. 
  6. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bd. 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 213–215. 
  7. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bd. 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 207. 
  8. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bd. 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 336. 
  9. ^ a b Helgebostad, Sverre (1958). «Vikna». I Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck. Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Nordre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 580–584. 
  10. ^ a b Hilmo, Bernt Olav og Storrø, Gaute (1991). Grunnvann i Vikna kommune (PDF). Rapport 1991:93. På oppdrag for Miljøverndepartementet. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. s. 5. ISSN 0800-3416. 
  11. ^ Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.) (1997). Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. s. 118. ISBN 82-7385-170-2. 
  12. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bd. 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 97. 
  13. ^ Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.) (1997). Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. s. 113. ISBN 82-7385-170-2. 
  14. ^ Bøe, Reidulv m.fl. (26. mai 2016). «Fire nye havbunnskart». Norges geologiske undersøkelse. Besøkt 10. oktober 2017. 
  15. ^ Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.) (1997). Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. s. 26–27. ISBN 82-7385-170-2. 
  16. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bd. 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 297. 
  17. ^ Moen, Asbjørn (red.) (1999). National Atlas of Norway: Vegetation. Hønefoss: Statens kartverk. s. 105. ISBN 82-7945-000-9. 
  18. ^ Fjær, Olav (1983). «Kystlandskap i forandring. Eksemplet Vikna i Nord-Trøndelag». Norsk Geografisk Tidsskrift. 37: 33–54. ISSN 0029-1951. 
  19. ^ Johansen, Line, Vesterbukt, Per og Grenne, Synnøve Nordal (2017). Kartlegging av kystlynghei og sitkagran i Vikna kommune, Nord-Trøndelag. Oppfølging av trua naturtyper og fremmede arter i Vikna kommune. Rapport 2017:3/82. På oppdrag for Vikna kommune. NIBIO. ISBN 978-82-17-01875-9. 
  20. ^ Landbruksplan for Vikna kommune (PDF) (rev. utg.). Vikna kommune. 2013. s. 12–13. 
  21. ^ a b Landbruksplan for Vikna kommune (PDF) (rev. utg.). Vikna kommune. 2013. s. 16–17. 
  22. ^ «Sett elg. Vikna kommune 1995–2009. Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter» (PDF). NINA naturdata. 2010. Besøkt 3. oktober 2017. 
  23. ^ Olsen, Erik og Auran, Jo Anders (red.) (udatert). Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sårbarhet for særlig verdifulle områder i forhold til petroleumsvirksomhet, fiskeri, skipstrafikk og annen påvirkning (PDF). Trondheim: Miljødirektoratet. s. 11 og 19ff. 
  24. ^ Dalen, John m.fl. (2011). Utredningsområder for havvindkraft: effekter på marine organismer og ressurser (PDF). Rapport 10:2011. På oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat. Bergen: Havforskningsinstituttet. s. 17. 
  25. ^ Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF). Rapport 13/1999. Oslo: Statistisk sentralbyrå. s. 70–73. ISBN 978-82-537-4684-5. 
  26. ^ Ekker, Johs. (1951). Soga åt Otterøy heradstyre. Otterøy, Fosnes og Flatanger 1838–1870, Otterøy og Fosnes 1871–1912, Otterøy 1913–1940. Trondheim. s. 222, 231, 239–241 og 248ff. 
  27. ^ «Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag». Arkivverket. 4. juli 2017. Besøkt 14. juli 2017. 
  28. ^ Aune, Kjell Vidar (16. september 2015). «Her er den nye Vikna-ordføreren». Namdalsavisa. Besøkt 10. oktober 2017. 
  29. ^ Okkenhaug, Håkon (19. september 2017). «Ingen tjener like mye som oppdrettsbransjen». Namdalsavisa. Besøkt 6. oktober 2017. 
  30. ^ Larsen, Bjørn Sigurd (19. januar 2014). «Revolusjonen i Nærøysundet». Trønder-Avisa. Besøkt 4. oktober 2017. 
  31. ^ «Midt-Norsk Havbruk og NTS slår seg sammen». Namdalsavisa. 19. april 2017. Besøkt 4. oktober 2017. 
  32. ^ Aftret, Tone (23. juni 2017). «Fosser fram med Harry ved roret». Namdalsavisa. Besøkt 4. oktober 2017. 
  33. ^ «Om SalmoNor». SalmoNor. Besøkt 4. oktober 2017. 
  34. ^ «Group». Nils Williksen. Besøkt 4. oktober 2017. 
  35. ^ Sætherskar, Johs. (red.) (1946). Det norske næringsliv. Nord-Trøndelag fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringsliv forlag. s. 604. 
  36. ^ «Om oss». Emilsen Fisk. Besøkt 4. oktober 2017. 
  37. ^ Hatland, Lena Erikke (29. april 2016). «Viste stolt fram sin nye kystperle». Namdalsavisa. Besøkt 4. oktober 2017. 
  38. ^ Hatland, Lena Erikk (14. september 2016). «Suksess med gourmet». Namdalsavisa. Besøkt 4. oktober 2017. 
  39. ^ a b «Fartøy i merkeregisteret». Fiskeridirektoratet. Besøkt 4. oktober 2017. 
  40. ^ «Rederiets historie». Ivan Ulsund Rederi. Besøkt 4. oktober 2017. 
  41. ^ «Fiskere fra fiskermanntallet». Fiskeridirektoratet. Besøkt 4. oktober 2017. 
  42. ^ Holstad, Grete og Nygård, Kim (24. mars 2016). «Heimfiskerne i Vikna». Adresseavisen. Besøkt 5. oktober 2017. 
  43. ^ Olsen, Jonas (22. april 2016). «Det lokale matfatet». Trønder-Avisa. Besøkt 4. oktober 2017. 
  44. ^ Sandvik, Kjersti (8. mars 2017). «Viknafiske er ikke det samme uten Vandsøya». Fiskeribladet. Besøkt 4. oktober 2017. 
  45. ^ «Om selskapet». Rørvik Fisk. Besøkt 4. oktober 2017. 
  46. ^ «Om oss». Nord-Trøndelag Havn Rørvik. Besøkt 4. oktober 2017. 
  47. ^ Sandmo, Espen (19. april 2016). «Hit kommer det flere tusen turister». NRK Trøndelag. Besøkt 4. oktober 2017. 
  48. ^ «Om oss». Eidshaug Rederi. Besøkt 4. oktober 2017. 
  49. ^ «Klart for bygging av 80 meter dypvannskai og ro-ro-rampe». iLaks. 16. mai 2017. Besøkt 4. oktober 2017. 
  50. ^ «Arealbarometer for Vikna. Oppdaterte kart over areal egnet for matproduksjon» (PDF). Norsk institutt for skog og landskap. juni 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2017. 
  51. ^ a b Landbruksplan for Vikna kommune (PDF) (rev. utg.). Vikna kommune. 2013. s. 4–12. 
  52. ^ Aarmo, Kåre (1999). Aktivt skogreisingsarbeid i Folladistriktet gjennom 50 år. Namdal skogselskap. 
  53. ^ Landbruksplan for Vikna kommune (PDF) (rev. utg.). Vikna kommune. 2013. s. 12–14. 
  54. ^ a b c Olsvik, Frank (1980). Flukten fra øyene. En beretning om fraflyttingen fra øyene i Vikna etter den annen verdenskrig. Rørvik. 
  55. ^ Fjær, Olav (1979). Kystlandskap i forandring. En studie av Vikna kommune i Nord-Trøndelag (Hovedoppgave i geografi). Universitetet i Trondheim. 
  56. ^ Fjær, Olav (1995). Forandring, avvikling og utvikling: Viknahistorie i et nøtteskall. Arbeider fra Geografisk institutt, Universitetet i Trondheim. Ny serie B. 14. Universitetet i Trondheim.  [Særtrykk fra Årbok for Vikna 1995.]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]