Vikna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vikna

Våpen

Kart over Vikna

LandNorge Norge
FylkeTrøndelag
StatusKommune
InnbyggernavnViknaværing
Adm. senterRørvik
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&502&318.66&318,66 km²
3&502&311.14&311,14 km²
3&500&7.52&7,52 km²
Befolkning3&503&4 418&4 418[a]
Kommunenr.5050
Målformukjent kode
Nynorskandelukjent kode (2016)
Internettsidewww.vikna.kommune.no
Politikk
OrdførerAmund Hellesø (Ap) (2015)
VaraordførerMerethe Lervåg (SV) (2015)

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)

Vikna er en kommune i Ytre Namdalen i Trøndelag. Vikna består av nærmere 6 000 øyer, holmer og skjær, hvorav de største er Ytre Vikna, Mellom-Vikna og Indre Vikna. Kommunen har rundt 4 400 innbyggere, hvorav 3 100 i småbyen Rørvik, et viktig handelssted og den største fiskerihavnen på Trøndelagskysten. Rørvik ligger langs skipsleden gjennom Nærøysundet, som skiller Vikna fra Nærøy kommune og fastlandet i øst. I nord er det sjøgrense til Leka. I sør ligger det åpne havstykket Folda.

Vinterskreifisket i Viknaværene har tradisjonelt vært blant de viktigste langs kysten etter lofotfisket. Fiskerbøndene i Vikna drev vekselbruk mellom jordbruk og kystnært fiske, men disse næringsveiene har blitt utviklet mer hver for seg. Vikna er Nord-Trøndelags største fiskeri- og havbrukskommune med store oppdretts-, mottaks- og slakteribedrifter. På begge sider av Nærøysundet finnes det rederier, leverandørindustri og faghandel for fiskeriene og havbruket. Rørvik har over 15 000 skipsanløp hvert år. Ytre Namdal videregående skole på Rørvik har fagtilbud innen fiske og sjøfart samt en fagskole for skipsoffiserer. Mange arbeidsplasser på Rørvik er også knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, som juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, bank- og forsikringstjenester, medier, IT-driftstjenester og programvareutvikling. Kystkultursenteret Norveg og de vernede fiskeværene Sør-Gjæslingan og Nordøyan er kjente turistmål.

De tre største øyene samt Lauvøya er knyttet sammen med broer på Fylkesvei 770. Kommunen er forbundet med fastlandet med Nærøysund- og Marøybroene, også på Fylkesvei 770. Rørvik er anløps- og møtested for Hurtigruten, mens Rørvik lufthavn, Ryum er lokal lufthavn for Ytre Namdalen med avganger til Namsos, Værnes og Gardermoen. Fra Rørvik er det også hurtigbåtforbindelse sørover til Namsos og nordover til Leka.

Etter vedtak i Stortinget i 2017 blir Vikna og Nærøy kommuner slått sammen i 2020, som en del av kommunereformen.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet Vikna uttales med trykk på første stavelse, på lokal dialekt Vekkna. Innbyggerne kalles viknaværinger. Øyene nevnes som Vikna allerede i den yngre Edda, senere som Wigtenn og Vikten. I 1918 fikk kommunen navnet Vikna. Sophus Bugge mente at den opprinnelige formen måtte ha vært Víkn, i dativsform Víknu, og islandske kilder kan ha antatt en nominativsform Víkna. Navnet viser til hele øygruppen, men kan opprinnelig ha vist til én av øyene, antageligvis til Indre Vikna. Navnet er avledet av «vik», ifølge Oluf og Karl Rygh «en hentydning til den uendelighet av bukter og viker som skjærer inn i øyene».[1] Navn som er avledet på samme måte, er Halsna av «hals» og Nesna av «nes».[2]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

SitatDen som ikke vet noe om Vikna, skal vite at det er et underlig sted. På disse store og små øyene, holmene og skjærene leves et underlig liv av folk og fe, fugler og dvergvokste planter og trær … Og den som elsker farvespill over moset myr og spraglete lyngheier kan fare dit og erfare at slikt har han aldri sett før i livet … Og utenom alt går havet – og det kan gi lyd fra seg som intet annet i verden en fossende svart vinternatt. Vikna, velsignede øyverden uti havet, du er alt det myke, milde – og alt det hårde, grufulle som livet kan romme – det er du det.Sitat
Magnhild Haalke, romanforfatter fra Vikna.[3]

Landskap og geologi[rediger | rediger kilde]

Landgeneralkart over Ytre Namdalen fra 1960. Vikna lengst nordvest.
Utsikt nordover mot Leka.
Utsikt mot skjærgården fra Valøytinden (158 moh.) på Ytre Vikna. I forgrunnen vokser multe og røsslyng.
Nakne fjellknauser med kystfuru- og ospeskog i dalsenkningene.

Vikna ligger nord på Trøndelagskysten, ytterst i Namdalen, og består av rundt 6 000 øyer, holmer og skjær, til sammen 318,66 km², inkludert 7,52 km² ferskvann. På det meste måler kommunen ca. 46,5 km fra nord til sør, og 49 km fra øst til vest.[4] Den samlede kystlinjen er 2 460 km lang, mest bergstrand og svaberg.[5] Kystlinjen er også den lengste blant alle landets kommuner. Kommunens sjøareal er ti ganger så stort som landarealet. I vest ligger Norskehavet. Sør for Gjæslingan fyr og Grinna fyr ligger havstykket Folda. Av dette følger at Vikna er mest utsatt for vind fra sørvest. For sjøfarende er farvannet rundt Vikna svært urent, men hovedskipsleden er godt merket og i le for havet. Alle havner er isfrie om vinteren, men noen fjordbunner kan fryse til. Tidevannsforskjellen er vanligvis 2,5 m.[6][7] Strømsetningen er stedvis sterk.[8]

Øyene er lave og berglendte; 85 % av kommunens areal ligger under 60 moh.[9] Kommunens høyeste punkt er Vattafjellet på 173 moh., men det finnes flere fjellknauser på 120–150 moh.[10] De største øyene er Ytre Vikna, Mellom-Vikna og Indre Vikna. Samlet omtales disse tre ofte som Fast-Vikna. Fast-Vikna skilles fra fastlandet i Nærøy kommune ved Nærøysundet, som skjærer seg nordover fra Folda. Nordvest for Ytre Vikna ligger de forholdsvis store øyene Kvaløya, Kalvøya og Borgan.[4]

Mellom knausene er det lavtliggende, kalkfattige myrstrekninger. Løsmassene under myrene er mest marine strandavsetninger; under dem er det ofte marine leirer. De nedre skråningene er ofte gresskledde, mens de øvre er nakne eller sparsomt mosegrodde, ettersom isbreene skrapte dem rene for løsmasser under siste istid.[4][5][11] Det er funnet 30–40 000 år gamle skjell og mørke sedimentlag i noen mindre moreneavsetninger.[12] Ved siden av myr så preges jordsmonnet av skjellsand.[4][13]

Berggrunnen er mest granodiorittiske og amfibolittiske gneiser. Gneisene tilhører et større grunnfjellsområde, det sørvestnorske gneisområdet, som strekker seg fra Vikna til Bergen.[14] Havbunnen som er undersøkt vest for Vikna, viser at finkornede sedimenter av sandholdig slam samt grus- og slamholdig sand finnes oftest i de dypeste områdene. Inn mot kysten blir sedimentene mer grovkornede med store områder med sand, grus, stein eller bart fjell i den undersjøiske delen av skjærgården.[15] I Viknas skjærgård, som ved Borgan, finnes noen av Trøndelags mest typiske eksempler på strandflatelandskap.[16]

Det finnes 314 innsjøer på til sammen 7,52 km², flest på Ytre Vikna.[4][5] Det finnes en del bekkefar, men fallet og vannmengden er liten, og mange av dem er tørre om sommeren.[17] Særlig fra Langsundet og vestover finnes det utnyttbare grunnvannsforekomster.[11]

Plante- og dyreliv[rediger | rediger kilde]

Lav i en ospeskog i Vikna.

Vikna ligger i sørboreal vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon.[18]

Kystlynghei har vært en vanlig landskapsform.[19][20] Det finnes rundt 30 000 dekar produktiv skog, hvorav 11 000 dekar er kulturskog av gran og furu.[21] Den naturlige skogveksten er liten og overveiende av løvskog, som bjørk, osp, selje, hegg og rogn, men også noe furu. I myrene finnes det rester av gammel barskog.[4] Det er en stor tetthet av storvilt, særlig elg og rådyr. Det er også noe småvilt, som lirype, grågås og orrfugl.[22][23]

Gruntvanns- og skjærgårdsområdene er viktige leveområder for hekkende, fjærfellende, trekkende og overvintrende sjøfugl.[5][24] Ti enkeltlokaliteter i skjærgården vest for Fast-Vikna inngår i et ramsarområde, Vest-Vikna kystlandskap, som er hekke- og rasteområde for teist, lundefugl og krykkje. Den største rovfuglen er havørn. Sjøpattedyr som gråsel og steinkobbe er vanlige, mens oter og falsk spekkhogger forekommer i noen grad.

Havområdene ved Vikna er gyteområder for nordøstarktisk gytetorsk (skrei) og norsk vårgytende sild. De er også gytevandringsområder for norsk vårgytende sild mot sørligere gytefelt, og fødeområder for vanlig uer. I sommerhalvåret er det beiteområder for vågehval. Det finnes også noen mindre rekefelt.[25]

I innsjøene er det ofte mye, men små fisk. Det er også noen små vassdrag med sjøørret.[22]

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet er sterkt kystpreget med milde vintre og kjølige, fuktige somre. Årsmiddelnedbøren er rundt 1 200 mm.

Klimadata for Vikna (Nordøyan fyr)
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Døgnmiddeltemp. °C 0.5 0.5 1.7 3.7 7.6 10.2 12.0 12.5 10.1 7.3 3.7 1.6 5,95

Demografi[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bosettingen på øyene[rediger | rediger kilde]

Tilskuddsordningene for bureisingsbruk førte til at flere av øyene i Vikna ble bebygd og befolket på 1930-tallet: Garsøya, Hundsleikholmen, Måsøya, Ovnholmen, Kjeldholmen og Hestholmen i 1930; Småholmen i 1934; Nilsholmen i 1935 og Sjøhausen i 1937.[26] Få år senere, i 1947, flyttet den første av familiene fra Ytre Vikna inn til Rørvik.[26] Den flyttestrømmen som oppsto i årene som fulgte falt i tre kategorier: De som flyttet helt ut av bygda og regionen, og reiste til en av industristedene; de som flyttet til kommunesenteret Rørvik og skaffet seg arbeid der; og de som flyttet til kommunesenteret, men vedvarte å drive fiske i områdene de kom fra.[26][27][28]

Ved innføringen av formannskapslovene av 1837 var Vikna annekssogn en del av Nærøy formannskapsdistrikt, men ble utskilt som eget herred med 1 750 innbyggere i 1869.[29] I 1889 ble øygruppen Gjæslingan overført fra Fosnes til Vikna, etter ønske fra øyboerne. Fosnes bemerket at «først i senere tid har Gjæslingan kommet seg økonomisk», og «før var det stor fattigdom der», så herredsstyret forlangte en erstatning for sine utgifter. Idet Fosnes ikke fikk noen erstatning, førte det til en skattetvist mellom Fosnes og Vikna som til slutt ble dømt i Viknas favør.[30] I 1914 ble Vikna også utskilt fra Nærøy som et eget prestegjeld.[31] På 1920-tallet var det på tale å dele den vidstrakte kommunen i tre: Landkommunene Ytre og Indre Vikna med 1 400–1 500 innbyggere hver, og Rørvik med 500 innbyggere[32] som enten bykommune eller landkommune.[33][34]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

I 2013 var 72,3 % av kommunens befolkning i alderen 15–74 år sysselsatt, 74 % av dem i privat sektor. Vikna og Nærøy utgjør et felles arbeidsmarked. Vikna har et overskudd av arbeidsplasser og netto innpendling, fremfor alt fra Nærøy.[35][36]

Fiskeri og havbruk[rediger | rediger kilde]

Sjarker til kai på Vandsøya i Vikna.
MS «Trønderbas» til kai i Trondheim.

Sjømatselskapene med forretningsadresse i Vikna hadde en samlet inntjening på over 3 milliarder kroner i 2016.[37] De er for det meste eid av lokale familier. Midt-Norsk Havbruk (MNH) har rundt 50 ansatte og kontor på Rørvik, og eies av NTS-konsernet. MNH samarbeider med oppdrettsselskapet Bjørøya i Flatanger om å drive oppdretts- og settefiskanlegg.[38][39][40] SalmoNor har rundt 40 ansatte og kontor på Rørvik, og driver oppdretts- og settefiskanlegg.[41] MNH, Bjørøya og SalmorNor eier fiskeslakteri- og salgsbedriften Nils Williksen, som har rundt 100 ansatte og holder til på Flerengstrand, nord for Rørvik.[42] Emilsen Fisk har nærmere 100 ansatte og kontor på Lauvøya, og driver oppdrettsanlegg, fiskeslakteri og servicebåtrederi.[43][44] Fra Emilsen-familien utgår også Gjerts Gourmet, som produserer fiskedelikatesser og også holder til på Lauvøya.[45] På Marøya i Nærøysundet (i Nærøy kommune) ligger fiskeslakteri og hovedkontor for SinkabergHansen. Slakteriene bearbeider opptil 100 000 tonn laks i året. Avskjær fra fiskeslakteriene går til Vital Rørvik i Stakskardet, nord for Rørvik, som produserer og eksporterer fiskeolje og fiskemel til Europa og Amerika.[46]

I 2016 ble det ilandført 7 679 tonn fisk i Vikna. Fiskeriene er ikke så arbeidsintensive som før, men Vikna står fortsatt for halvparten av Nord-Trøndelags fiskeflåte: I 2016 hadde Vikna 80 registrerte fiskefartøy, 102 personer i fiskermanntallet med fiskeri som hovederverv, og 17 som bierverv.[47][48] En del av disse er sjarkfiskere. Det største fiskebåtrederiet er Ivan Ulsund Rederi på Rørvik med flaggskipet MS «Trønderbas», en kombinert snurper og tråler som er Trøndelags største fiskefartøy.[49] Foruten Ulsund-familien er Myhre- og Williksen-familiene på Rørvik blant dem som har drevet fiskebåtrederi over flere generasjoner.[50][51]

Det er fiskemottak på Nordøyan og Vandsøya, hvor det er størst aktivitet under skreifisket. På Vandsøya ble det landet 700 tonn fisk fra 40–50 fartøy, for det meste mindre sjarker, under skreifisket i 2015.[52] Fiskekjøper på Nordøyan er Nils Williksen, og på Vandsøya er det Rørvik Fisk.[53][54] Rørvik Fisk foredler fisk og skalldyr fra åtte mottak i Ytre Namdalen og på Sør-Helgeland, og leverer fersk, frossen og saltet fisk. Hvert år produserer virksomheten rundt 500 tonn fiskemat, som fiskekaker, fiskeboller og fileter. Rørvik Fisk har rundt 50 ansatte og hovedkontor og fabrikk på Rørvik.[55]

Maritim industri[rediger | rediger kilde]

Investeringene i fiskeri og havbruk har økt etterspørselen hos den maritime industrien i Ytre Namdalen. Både Viknaslipen ved Rørvik med rundt 30 ansatte og Båt- og Motorservice ved Austafjord med rundt 10 ansatte driver nybygg av fiskebåter, oppdrettsbåter, ferger og småbåter.[56] Det finnes også verft som for det meste utfører reparasjoner og vedlikehold, som Rørvik Marina og Lauvøya Maritime, med rundt 10 ansatte hver. Hansvik Båt har konstruert småbåter i glassfiberarmert plast siden 1965, i en årrekke med produksjons- og lagerlokaler i Rørviks havneområde. Siden 2012 har båtbyggingen foregått i Sør-Europa. Bedriften produserer om lag 300 båter i året.[57][58]

Handel og privat tjenesteyting[rediger | rediger kilde]

Telenor holder til i Søsterskipet, et signalbygg i Rørviks havneområde.

Rørvik er et viktig handelssted i Ytre Namdalen med om lag 10 000 innbyggere i og utenfor Vikna kommune som kundegrunnlag. Sammen med Kolvereid i nabokommunen Nærøy så tilbys forbruks- og kapitalvarer innenfor de fleste segmenter.[59] En del av butikkene ligger på kjøpesentrene Leiasenteret og Havnesenteret. Det er også dagligvarehandel på Austafjord. Det er campingplasser og rorbu- og båtutleie flere steder i kommunen. På Rørvik finnes det også kafeer og spisesteder, pub og et hotell, Kysthotellet.

Mange arbeidsplasser på Rørvik har siden 1990-årene vært knyttet til kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), som juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, bank- og forsikringstjenester, medier, IT-driftstjenester og programvareutvikling. KIFT-næringene har en forholdsvis ung arbeidsstokk med en overvekt av kvinner, noe som bidrar til å skape demografisk balanse i det lokale arbeidsmarkedet.[59]

Den største arbeidsgiveren innen KIFT-næringene, og blant de største i kommunen overhodet, er Telenor Norges avdeling for faktura, kreditt og kundeservice med om lag 150 ansatte. Halvparten så mange er ansatt i inkassofirmaet Gothia (en avdeling i Arvato Bertelsmann Norge).[60] Det er filialer av SpareBank 1 SMN og Grong Sparebank. Det finnes også forsikringsagentur, advokatkontor og flere regnskaps- og revisjonsfirmaer, blant dem SpareBank 1 Regnskapshuset SMN og BDO. Moveo drifter og vedlikeholder datatekniske systemer, for en stor del til havbruket.[61] 24Nettbutikk leverer nettbutikkplattformer for små og mellomstore bedrifter. I 2017 hadde de 25 ansatte fordelt på hovedkontoret på Rørvik og avdelingskontorene i Oslo og Gdańsk, og driftet over 1 300 nettbutikker.[62]

Ytringen Avis utgis på Kolvereid og dekker Vikna, Nærøy, Leka og Bindal kommuner med en dekningsgrad på 45 % av husstandene i Vikna. Namdalsavisa har også et avdelingskontor på Kolvereid som dekker det samme området, i Vikna med en dekningsgrad på 52 %. Både Adresseavisen og Fiskeribladet har en dekningsgrad på rundt 3 %.[63]

Jord- og skogbruk[rediger | rediger kilde]

Jordbruksarealet i kommunen fordeler seg mellom rundt 14 300 dekar full- eller overflatedyrket jord (4,7 % av kommunens areal) og 5 100 dekar innmarksbeite (1,6 % av arealet).[64] I 2012 var den gjennomsnittlige bruksstørrelsen på jordbruksarealer i drift, inkludert leid areal, 281,1 dekar, noe som var over gjennomsnittet i Nord-Trøndelag. Fra 2002 til 2012 økte den gjennomsnittlige bruksstørrelsen med 37 %. Etter 2012 ligger hovedvekten på bruk over 400 dekar.[65]

Den vanligste driftsformen i jordbruket er grovfôrbasert husdyrbruk med melkeproduksjon, men det er også produksjon av storfe- og sauekjøtt, egg og korn. I 2012 ble det levert over 5 millioner liter melk til en verdi av 23,9 millioner kroner. Alle jordbruksvarer hadde en samlet verdi på 58,6 millioner kroner. Hønseriene har felles eggpakkeri og utsending. Det drives jordbruk over hele Fast-Vikna, og på Borgan, Svinøya og Karstenøya, hvor det er mest utegangersau og vinterfôret sau.[65] Felleskjøpets avdeling på Rørvik leverer driftsmidler til landbruket i hele Ytre Namdalen.

Det finnes rundt 11 000 dekar kulturskog som har blitt plantet siden tidlig på 1900-tallet, særlig etter skogreisningsplaner i 1950- og 1960-årene.[10][66] En del felt er tilplantet med treslag som sitka- og lutzgran. Etter 1990-årene har skogplantingen vært beskjeden. Både skogpleien og avvirkningen er liten.[67]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Kommunen er styrt etter formannskapsmodellen. Kommunestyret i Vikna består av 23 medlemmer. Ved konstitueringen 29. oktober 2015 ble Amund Hellesø fra Arbeiderpartiet valgt til ordfører med støtte fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre.[68]

Kommunestyrevalget 2015
Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 32,4 +8,0 620 +144 8 +2 Amund Hellesø
Høyre 5,7 −11,2 109 −220 1 −3 Elin E. Sæternes
Fremskrittsparti 8,6 −9,9 164 −196 2 −2 Harald Holand
Sosialistisk Venstreparti 4,5 +1,5 86 +27 1 0 Merethe Lervåg
Senterpartiet 15,0 +0,7 287 +7 3 0 Kjartan Tørum
Kristelig Folkeparti 4,6 −3,5 89 −70 1 −1
Venstre 29,2 +14,4 560 +270 7 +4 Bjørn Ola Holm, Eli Anne Krystad
Valgdeltakelse/Total 58,0 % 1 915 23 7
Ordfører: Amund Hellesø (Ap) Varaordfører: Merethe Lervåg (SV)
Merknader: Kilde: pollofpolls.no

Infrastruktur og offentlige tjenester[rediger | rediger kilde]

Veinett, ferger og luftfart[rediger | rediger kilde]

Nærøysund bro sett fra Rørvik.

Fast-Vikna er forbundet med mindre broer på Fylkesvei 770, som går fra Austafjord til Rørvik. Kommunen er forbundet med fastlandet med Nærøysund- og Marøybroene, også på Fylkesvei 770. Før fastlandsforbindelsen ble bygd i 1970-årene, var det fergeforbindelse mellom Rørvik og Ottersøya. Fylkesvei 7088 går i en nordlig bue fra Rørvik og via Hansvik og Flerengstrand, og møter Fylkesvei 770 igjen ved Lødding. Fra Austafjord til Ramstadlandet på Ytre Vikna går Fylkesvei 7094, som deretter fortsetter som fergeforbindelsen Ramstadlandet–Borgan, som trafikkeres av FosenNamsos Sjø.

Rørvik lufthavn, Ryum er lokal lufthavn for Ytre Namdalen med avganger til Namsos, Værnes og Gardermoen. Alle rutene opereres av Widerøe. I 2017 hadde lufthavnen over 35 400 passasjerer.[69]

Skipstrafikk, havne- og fyrvesen[rediger | rediger kilde]

Gjæslingan fyrstasjon på den lave holmen Haraldsøykråka.
Hurtigruteskipene MS «Vesterålen» og MS «Trollfjord» til kai på Rørvik.

Hovedskipsleden går fra Gjæslingan og Grinna fyr i sør, gjennom Nærøysundet, forbi Rørvik, øst for Straumsøya, øst for Kråkøya, enten øst eller vest for Svinøya, og deretter øst for Gjerdinga og Risvær, gjennom Dolmsundet og videre nordover Lekafjorden.[70] Som følge av dette har det vært trygge havner i Nærøysundet for sørgående båter som avventer været før de går over det åpne havstykket Folda sør for Gjæslingan og Grinna fyr.[71][72] Rørvik er fast anløps- og møtested (sør- og nordgående) for Hurtigruten, anløpssted for kystgodsruten, og anløpssted for hurtigbåtforbindelsen til Leka og Namsos, som trafikkeres av FosenNamsos Sjø med MS «Foldafjord».[73] I 2016 ble Rørvik anløpt 11 ganger av cruiseskip med 10 000 turister og ansatte.[74]

Rørvik har en hovedkai på 253 m for ruteskip, liggekai for mellomstore båter, 1800 m² lagerbygg, kjølelager, utelager og avfallsmottak. I 2013 hadde havnen over 15 000 skipsanløp.[73] På begge sider av Nærøysundet finnes det også mange industrikaier. Rørvik havn og en mengde kaier driftes av Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS (NTHR), som eies av Vikna, Nærøy og Leka kommuner. På Kråkøya, 4 km nordøst for Rørvik, skal 80 m dypvannskai og lasterampe forberede sjøtransport av sjømat.[75]

Eidshaug Rederi med rundt 30 ansatte og skipene MS «Svealand» og MS «Sveafjord» i fraktfart har hovedkontor her.[76] Det har også NTS Shipping (tidligere Folla Sjøtransport) med rundt 15 ansatte og skipene MS «Folla» og MS «Nordkinn».[77]

Rørvik har også et tilsynskontor under Sjøfartsdirektoratet og en fast stasjonert redningsskøyte.[78][79] På slutten av 1800-tallet fikk Rørvik telegrafforbindelse, idet linjen ble forlenget nordover fra Namsos til Bodø.[80] Fra 1936 til 1986 var også Rørvik base for en kystradiostasjon som forbedret sikkerheten til sjøs. Den tekniske utviklingen gjorde at Ørlandet radio i 1986 begynte å fjernstyre den, og i 1989 ble Rørvik radio nedlagt for godt.[81]

Forsyning og avfallshåndtering[rediger | rediger kilde]

Ytre Vikna vindmøllepark.

Vindmølleparken på Husfjellet ved Garstad var landets første vindmøllepark, satt i drift av NTE i 1991. Ytre Vikna vindmøllepark ble satt i drift i 2012. De har en forventet samlet årsproduksjon på ca. 126 GWh.[82][83] Vindkraftproduksjonen dekker det stasjonære energiforbruket i kommunen. NTE står også for driften av regional- og distribusjonsnettet i kommunen, som er utbygd med ringforbindelser for å unngå langvarige avbrudd. Elektrisiteten overføres til distribusjonsnettet via regionalnettstasjonen på Rørvik, som er forbundet med regionalnettstasjonen på Strand i Nærøy kommune med en 66 kV luftledning radial. Fra Ytre Vikna vindmøllepark til Rørvik regionalnettstasjon er det også en 66 kV produksjonsledning. Regionalnettet er koblet til Statnetts hovedoverføringsnett for Midt-Norge.[84]

Politi og redningsberedskap[rediger | rediger kilde]

Helsevesen[rediger | rediger kilde]

Utdannelse og forskning[rediger | rediger kilde]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kunst, musikk og litteratur[rediger | rediger kilde]

Museer og kulturvern[rediger | rediger kilde]

Høsten 2004 ble senter for kystkultur og kystnæring, Norveg åpnet av Kong Harald og Dronning Sonja. Bygget, som er tegnet av Guðmundur Jónsson, ble i 2005 nominert til Mies van der Rohe-prisen, som er en av de viktigste prisene for arkitektur i Europa.

Fiskeværene Sør-Gjæslingan og Nordøyan er begge fredet.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Religion[rediger | rediger kilde]

Vikna regnes blant kjerneområdene for pietistisk vekkelseskristendom i Nord-Trøndelag.[85] Vikna har hatt en baptistmenighet siden 1880-årene.[86] Under vekkelsen i 1930-årene ble det også organisert en pinsemenighet med tilhengere fra Vikna og det daværende Nærøy, som også kom under frikirkelig innflytelse.[87] I 2017 hadde baptistmenigheten 125 støtteberettigede medlemmer i Vikna og Nærøy kommuner, og pinsemenigheten 74 medlemmer i samme. Jehovas vitners menighet på Rørvik hadde 29 medlemmer i Vikna og Nærøy kommuner. Det raskest voksende trossamfunnet utenfor Den norske kirke i Vikna, er Den katolske kirke med 67 medlemmer i 2017, noe som for en stor del kan tilskrives østeuropeisk arbeidsinnvandring etter EUs østutvidelse i 2004.[88][89]

Ingen ikke-kristne trossamfunn er organiserte i Vikna, men noen tilhører trossamfunn andre steder. Den største gruppen var muslimer med 56 støtteberettigede medlemmer av islamske trossamfunn, de fleste med tilknytning til Trondheim.[89]

Ytre Namdal lokallag av Human-Etisk Forbund hadde 41 støtteberettigede medlemmer i Vikna i 2017.[89]

Kjente personer fra Vikna[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Bind 15: Nordre Trondhjems Amt. Bearbeidet av Karl Rygh. Kristiania: Fabritius. s. 359. 
  2. ^ Sandnes, Jørn (1965). Namdalens historie til år 1600. Namsos: Namdal historielag. s. 37–38. 
  3. ^ Jünge, Åke (red.) (1992). Med røtter på Vikna. Slektsbok for Kvaale-slekta. Med bibliografi over Magnhild Haalke. Namsos. s. 1. ISBN 82-992597-0-3. 
  4. ^ a b c d e f Helland, Amund (1909). «Vikten herred». Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 2: Byerne og herrederne. Kristiania: Aschehoug. s. 890–905. 
  5. ^ a b c d Kommuneplan for land- og sjøområdene. Arealdel til kommuneplan 2010–2014 (PDF). Vikna kommune. 2010. s. 4. 
  6. ^ Den norske los. Bind V: Fra Folla til Lødingen og Andenes (2 utg.). Stavanger: Norges sjøkartverk. 1969. s. 58–59. 
  7. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 213–215. 
  8. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 207. 
  9. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 336. 
  10. ^ a b Helgebostad, Sverre (1958). «Vikna». I Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck. Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Nordre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 580–584. 
  11. ^ a b Hilmo, Bernt Olav og Storrø, Gaute (1991). Grunnvann i Vikna kommune (PDF). Rapport 1991:93. På oppdrag for Miljøverndepartementet. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. s. 5. ISSN 0800-3416. 
  12. ^ Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.) (1997). Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. s. 118. ISBN 82-7385-170-2. 
  13. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 97. 
  14. ^ Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.) (1997). Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. s. 113. ISBN 82-7385-170-2. 
  15. ^ Bøe, Reidulv m.fl. (26. mai 2016). «Fire nye havbunnskart». Norges geologiske undersøkelse. Besøkt 10. oktober 2017. 
  16. ^ Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (red.) (1997). Nord-Trøndelag og Fosen. Geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse. s. 26–27. ISBN 82-7385-170-2. 
  17. ^ Helland, Amund (1909). Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 1: Den almindelige del. Kristiania: Aschehoug. s. 297. 
  18. ^ Moen, Asbjørn (red.) (1999). National Atlas of Norway: Vegetation. Hønefoss: Statens kartverk. s. 105. ISBN 82-7945-000-9. 
  19. ^ Fjær, Olav (1983). «Kystlandskap i forandring. Eksemplet Vikna i Nord-Trøndelag». Norsk Geografisk Tidsskrift. 37: 33–54. ISSN 0029-1951. 
  20. ^ Johansen, Line, Vesterbukt, Per og Grenne, Synnøve Nordal (2017). Kartlegging av kystlynghei og sitkagran i Vikna kommune, Nord-Trøndelag. Oppfølging av trua naturtyper og fremmede arter i Vikna kommune. Rapport 2017:3/82. På oppdrag for Vikna kommune. NIBIO. ISBN 978-82-17-01875-9. 
  21. ^ Landbruksplan for Vikna kommune (PDF) (rev. utg.). Vikna kommune. 2013. s. 12–13. 
  22. ^ a b Landbruksplan for Vikna kommune (PDF) (rev. utg.). Vikna kommune. 2013. s. 16–17. 
  23. ^ «Sett elg. Vikna kommune 1995–2009. Jaktstatistikk, irregulær avgang og slaktevekter» (PDF). NINA naturdata. 2010. Besøkt 3. oktober 2017. 
  24. ^ Olsen, Erik og Auran, Jo Anders (red.) (udatert). Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Sårbarhet for særlig verdifulle områder i forhold til petroleumsvirksomhet, fiskeri, skipstrafikk og annen påvirkning (PDF). Trondheim: Miljødirektoratet. s. 11 og 19ff. 
  25. ^ Dalen, John m.fl. (2011). Utredningsområder for havvindkraft: effekter på marine organismer og ressurser (PDF). Rapport 10:2011. På oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat. Bergen: Havforskningsinstituttet. s. 17. 
  26. ^ a b c Olsvik, Frank (1980). Flukten fra øyene. En beretning om fraflyttingen fra øyene i Vikna etter den annen verdenskrig. Rørvik. 
  27. ^ Fjær, Olav (1979). Kystlandskap i forandring. En studie av Vikna kommune i Nord-Trøndelag (Hovedoppgave i geografi). Universitetet i Trondheim. 
  28. ^ Fjær, Olav (1995). Forandring, avvikling og utvikling: Viknahistorie i et nøtteskall. Arbeider fra Geografisk institutt, Universitetet i Trondheim. Ny serie B. 14. Universitetet i Trondheim.  [Særtrykk fra Årbok for Vikna 1995.]
  29. ^ Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF). Rapport 13/1999. Oslo: Statistisk sentralbyrå. s. 70–73. ISBN 978-82-537-4684-5. 
  30. ^ Ekker, Johs. (1951). Soga åt Otterøy heradstyre. Otterøy, Fosnes og Flatanger 1838–1870, Otterøy og Fosnes 1871–1912, Otterøy 1913–1940. Trondheim. s. 222, 231, 239–241 og 248ff. 
  31. ^ «Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag». Arkivverket. 4. juli 2017. Besøkt 14. juli 2017. 
  32. ^ Myklebost, Hallstein (1960). Norges tettbygde steder 1875–1950. Oslo: Universitetsforlaget. s. 177. 
  33. ^ «Deling av Vikna herred». Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende: 1. 6. mars 1923. 
  34. ^ «Tredeling av Vikna herred». Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende: 1. 23. januar 1926. 
  35. ^ Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2015–2025 (PDF). Nærøy kommune. 2014. s. 5. 
  36. ^ Kommunereformen Vikna kommune. Utredning august 2016 (PDF). Vikna kommune. 2016. s. 42–43. 
  37. ^ Okkenhaug, Håkon (19. september 2017). «Ingen tjener like mye som oppdrettsbransjen». Namdalsavisa. Besøkt 6. oktober 2017. 
  38. ^ Larsen, Bjørn Sigurd (19. januar 2014). «Revolusjonen i Nærøysundet». Trønder-Avisa. Besøkt 4. oktober 2017. 
  39. ^ «Midt-Norsk Havbruk og NTS slår seg sammen». Namdalsavisa. 19. april 2017. Besøkt 4. oktober 2017. 
  40. ^ Aftret, Tone (23. juni 2017). «Fosser fram med Harry ved roret». Namdalsavisa. Besøkt 4. oktober 2017. 
  41. ^ «Om SalmoNor». SalmoNor. Besøkt 4. oktober 2017. 
  42. ^ «Group». Nils Williksen. Besøkt 4. oktober 2017. 
  43. ^ «Om oss». Emilsen Fisk. Besøkt 4. oktober 2017. 
  44. ^ Hatland, Lena Erikke (29. april 2016). «Viste stolt fram sin nye kystperle». Namdalsavisa. Besøkt 4. oktober 2017. 
  45. ^ Hatland, Lena Erikk (14. september 2016). «Suksess med gourmet». Namdalsavisa. Besøkt 4. oktober 2017. 
  46. ^ Lysø, Tom (17. mars 2016). «Godt rustet for oljet framtid». Næring i Ytre Namdal. Besøkt 6. januar 2018. 
  47. ^ «Fartøy i merkeregisteret». Fiskeridirektoratet. Besøkt 4. oktober 2017. 
  48. ^ «Fiskere fra fiskermanntallet». Fiskeridirektoratet. Besøkt 4. oktober 2017. 
  49. ^ «Rederiets historie». Ivan Ulsund Rederi. Besøkt 4. oktober 2017. 
  50. ^ «20-millioners «Stig Harry» ny i Rørvik-flåten». Fiskeribladet. 9. desember 2017. Besøkt 6. januar 2018. 
  51. ^ Giske, Kim Idar (10. april 2003). «Williksen Senior (04/2003)». Maritimt Magasin. Besøkt 6. januar 2018. 
  52. ^ Holstad, Grete og Nygård, Kim (24. mars 2016). «Heimfiskerne i Vikna». Adresseavisen. Besøkt 5. oktober 2017. 
  53. ^ Olsen, Jonas (22. april 2016). «Det lokale matfatet». Trønder-Avisa. Besøkt 4. oktober 2017. 
  54. ^ Sandvik, Kjersti (8. mars 2017). «Viknafiske er ikke det samme uten Vandsøya». Fiskeribladet. Besøkt 4. oktober 2017. 
  55. ^ «Om selskapet». Rørvik Fisk. Besøkt 4. oktober 2017. 
  56. ^ Nordbøe, Sturla (27. januar 2016). «Stort marked for de mindre båtene». Namdalsavisa. Besøkt 6. januar 2018. 
  57. ^ Nordbøe, Sturla (25. april 2012). «Hansvik-båten er tilbake!». Namdalsavisa. Besøkt 6. januar 2018. 
  58. ^ Svendsen, Jan Harry (2007). «Ingen Hansvik uten Finn». Båtmagasinet. Besøkt 6. januar 2018. 
  59. ^ a b Strategisk næringsplan for Ytre Namdal 2015–2025 (PDF). Nærøy kommune. 2014. s. 7–8 og 10–11. 
  60. ^ «Telenor og Gothia på samme lag». Namdalsavisa. 18. mars 2015. Besøkt 6. januar 2018. 
  61. ^ Holm, Marit (25. februar 2015). «Utvikler ny ny teknologi for havbruk». Sysla. Besøkt 6. januar 2018. 
  62. ^ «Om oss». 24Nettbutikk. Besøkt 6. januar 2018. 
  63. ^ «Produkter og mediehus». Aviskatalogen. Besøkt 6. januar 2018. 
  64. ^ «Arealbarometer for Vikna. Oppdaterte kart over areal egnet for matproduksjon» (PDF). Norsk institutt for skog og landskap. juni 2014. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2017. 
  65. ^ a b Landbruksplan for Vikna kommune (PDF) (rev. utg.). Vikna kommune. 2013. s. 4–12. 
  66. ^ Aarmo, Kåre (1999). Aktivt skogreisingsarbeid i Folladistriktet gjennom 50 år. Namdal skogselskap. 
  67. ^ Landbruksplan for Vikna kommune (PDF) (rev. utg.). Vikna kommune. 2013. s. 12–14. 
  68. ^ Aune, Kjell Vidar (16. september 2015). «Her er den nye Vikna-ordføreren». Namdalsavisa. Besøkt 10. oktober 2017. 
  69. ^ Hatland, Lena Erikke (10. januar 2018). «Rekordår for Rørvik lufthavn». Namdalsavisa. Besøkt 17. januar 2018. 
  70. ^ Den norske los. Bind 5: Farvannsbeskrivelse Rørvik–Lødingen og Andenes (5 utg.). Stavanger: Norges sjøkartverk. 1998. s. 59. 
  71. ^ Den norske los. Bind 4: Farvannsbeskrivelse Statt–Rørvik (5 utg.). Stavanger: Norges sjøkartverk. 1992. s. 328–329. 
  72. ^ Den norske los. Bind 5: Farvannsbeskrivelse Rørvik–Lødingen og Andenes (5 utg.). Stavanger: Norges sjøkartverk. 1998. s. 54. 
  73. ^ a b «Om oss». Nord-Trøndelag Havn Rørvik. Besøkt 4. oktober 2017. 
  74. ^ Sandmo, Espen (19. april 2016). «Hit kommer det flere tusen turister». NRK Trøndelag. Besøkt 4. oktober 2017. 
  75. ^ «Klart for bygging av 80 meter dypvannskai og ro-ro-rampe». iLaks. 16. mai 2017. Besøkt 4. oktober 2017. 
  76. ^ «Om oss». Eidshaug Rederi. Besøkt 4. oktober 2017. 
  77. ^ Nordbøe, Sturla (5. oktober 2017). «NTS Shipping utvider flåten med frysefartøy». Namdalsavisa. Besøkt 4. desember 2017. 
  78. ^ «Rørvik tilsynskontor». Sjøfartsdirektoratet. Besøkt 21. november 2017. 
  79. ^ Aarmo, Birger (7. juni 2016). «125 år i tjeneste for sjøfolket». Namdalsavisa. Besøkt 21. november 2017. 
  80. ^ Sandvik, Pål Thonstad (2005). «Telegraf og telefon». I Bull, Ida. Trøndelags historie. Bind 3: Grenda blir global, 1850–2005. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 34–35. ISBN 82-519-2003-5. 
  81. ^ Elveland, Odd Victor (1992). Rørvik radio i storm og stille. Rørvik. ISBN 82-7164-029-1. 
  82. ^ Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune (PDF). Steinkjer: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. 2014. s. 30. 
  83. ^ Weir, David Andreas (2017). Vindkraft – produksjon i 2016 (PDF). Rapport 12/2017. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. ISBN 978-82-410-1563-2. 
  84. ^ Lokal energiutredning 2013. Vikna kommune (PDF). Steinkjer: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. 2014. s. 10–13. 
  85. ^ Kjølsvik, Idar (2009). «Det nordtrønderske religionskartet. Om pietismegrense og livssynsmangfold fra Hans Nielsen Hauge til i dag». Årbok for Nord-Trøndelag historielag 2009. Steinkjer: Nord-Trøndelag historielag. s. 33–47. 
  86. ^ Iversen, Frithjov (1960). Norges baptister 100 år. Oslo: Norsk litteraturselskap. s. 36–37 og 44–46. 
  87. ^ Ski, Martin (1959). «Pinsemenighetene i Nord-Trøndelag». Fram til urkristendommen. Pinsevekkelsen gjennom 50 år. Bind III. Oslo: Filadelfiaforlaget. s. 164–167. 
  88. ^ Nordbøe, Sturla (25. oktober 2017). «Troende på litt av hvert». Namdalsavisa. Besøkt 21. januar 2018. 
  89. ^ a b c «Her er alle tros- og livssynssamfunn i Nærøy og Vikna». Namdalsavisa. 25. oktober 2017. Besøkt 21. januar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]