Arve Tellefsen

Arve Tellefsen
	Foto: Harry Wad
Født	Arve Tellefsen; 14. des. 1936 (86 år); Trondheim
Beskjeftigelse	Klassisk fiolinist, plateartist
Utdannet ved	Det Kongelige Danske Musikkonservatorium
Ektefelle	Kristin Slørdahl (2005–2021)
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	15 oppføringer Spellemannprisen i åpen klasse (1977), Sør-Trøndelag fylkes kulturpris (1977), Norsk kulturråds ærespris (1996), Oslo bys kulturpris (1994), Trondheim kommunes kulturpris (1985), Griegprisen (1973), Prinsesse Astrids musikkpris (1956), Solprisen (1989), Spellemannprisen i klassisk musikk/samtidsmusikk (1980), Spellemannprisen i klassisk musikk/samtidsmusikk (1986), Spellemannprisen i åpen klasse (1988), Årets Peer Gynt (1978), kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (2005), Anders Jahres kulturpris (2007), æresborger av Trondheim (1997)
	Musikalsk karriere
Sjanger	Klassisk musikk
Instrument	Fiolin
Aktive år	1959–
Plateselskap	Grappa, Virgin Classics Records
Nettsted	http://arvetellefsen.no/eng/bio.html, http://arvetellefsen.no/bio.html
IMDb	IMDb
	Arve Tellefsen på Commons

Arve Tellefsen (født 14. desember 1936) er en norsk fiolinist.

Han er født og oppvokst i Trondheim. Som seksåring begynte han å spille fiolin ved Trondhjems musikskole. I 1955 begynte han å studere ved musikkonservatoriet i København hvor professor Henry Holst var hans hovedlærer, og i 1959 debuterte han i Universitetets aula i Oslo.

I løpet av en mangeårig solistkarriere har han spilt med flere av verdens fremste orkestre og dirigenter. Han har utgitt flere plater og mottatt mange priser, blant annet fem Spellemannpriser.

Arve Tellefsen ble tatt opp som frimurer i St. Johanneslogen Nordlyset, men meldte seg ut av losjen i 2018.^[5]

I 2009 ble det avduket en statue av Tellefsen i Trondheim, mellom Frimurerlogen og Vår Frue Kirke. Statuen var utført av den norske billedhuggeren Per Ung og ble donert av kjøpmann Trond Lykke. Avdukingen ble utført av Tellefsens døtre.^[6]

Han har to døtre med Kristin Slørdahl fra et forhold som varte i femten år.^[7]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Tellefsen i 2017

Foto: Tore Sætre

Album[rediger | rediger kilde]

Air Norwegian (1965) med Robert Levin
Sonatas for Violin & Piano in C-minor op. 45 & G-major op. 13 (1966), med Robert Levin
Fartein Valen: Violin Concerto, op. 37 (1967), med Bergen filharmoniske orkester og Karsten Andersen
Lidholm Stenhammar Rosenborg (1972), med Sveriges Radio Symfoniorkester, Radiokören, Stig Westerberg og Elisabeth Söderström
Schostakowitsch: Violinkozert op. 77 (1973), med Schwedisches Radio-Sinfonie-Orchester og Gary Bertini
Svendsen – Fiolinkonsert op. 6: Cellokonsert op. 7 (1974), med Hege Waldeland
Dmitri Shostakovich: Trio for Piano, Violin and Cello No. 2 (1975), med Hans Pålsson og Frans Helmerson
Aulin: Violinkonsert nr. 3 op. 14 (1975), med Sverige Radios Symfoniorkester, Göran W Nilson og Leif Segerstam
Franz Berwald: Violin Concerto C-sharp minor op. 2 (19769
Du milde Mosart (1977), med Bakklandet Bassangforening
Christian Sinding – Konsert for fiolin og orkester nr. 1, op. 45/Suite for fiolin og orkester op. 10/Legende for fiolin og orkester op. 46 (1977), med Oslo Filharmoniske orkester, Okku Kamu og Kjell Ingebretsen
Johan Daniel Berlin: Fiolinkonsert – 2 symfonier – 4 menuetter (1979), med Kjell Jønnum, Gayle Mosand og Trondheim Kammrorkester
Ole Bull: En jubileumskonsert med kjente og ukjente komposisjoner inkl. «Sæterjentens søndag» (1980), med Musikkselskabet Harmoniens Orkster og Karsten Andersen
Serenade (1980)
Musikken inni oss (1981), med Sigmund Groven
Catharinus Elling: Violin Concerto (1985), Arild Erikstad, Dag Kristoffersen, Egil Johan Damm, Mariss Jansons, Oslo Filharmoniske Orkester
Edvard Grieg: Fiolinsonate nr. 1 i F-dur, Opus 8/Fiolinsonate nr. 2 i G-dur, Opus 13 (1986), med Eva Knardahl
Edvard Grieg: Fiolinsonate nr. 3 i C-moll, Opus 45/Cellosonate i A-moll, Opus 36 (1986), med Eva Knardahl
Pan (1988)
Bull: The Herdgirl's Sunday – A Festival of Violin Works (1988), med Bergen Symfoniorkester og Karsten Andersen
Edvard Grieg: Violin Sonatas (1989), med Eva Knardahl
Carl Nielsen: Concerto for Violin and Orchestra: Symphony No. 4 The Inextinguishable (1989), med Yehudi Menuhin, Royal Philharmonic Orchestra, Den norske Strykekvartett
Catharinus Elling: Konsert for fiolin og orkester * Strykekvartett i D-dur (1989), med Oslo Filharmoniske orkester, Den norske Strykekvartett og Mariss Jansons
Schostakowitsch: Chamber Works (1991)
Intermezzo (1992)
Musikken inni oss/Nattønsker (1992), Sigmund Groven
Ludwig van Beethoven: Violin Concerto D-major op. 61 (1993)
Schostakowitsch: Violin Concerto no. 1 op. 99 / Bach: Violin Concerto in E major (1993), med Paavo Berglund, Royal Philharmonic Orchestra, Andrew Keener, Mark Vigars, Tristan Powell, Arne Akselberg og Oslo Kammerorkester
Beethoven & Bruch: Violin Concertos (1994), Vernon Handley og London Philharmonic Orchestra
Carl Nielsen: Fiolinkonsert op. 33 (1994), med Royal Philharmonic Orchestra og Yehudi Menuhin
Arco (1995), med Trondheim Symfoniorkester
Jean Sibelius: Violin in D-minor, op. 47' (1995), med Royal Pilharmonic Orchestra og Paavo Berglund
Johan Svendsen: Violin Concerto In A-Major, op. 6 * Symphony No 1. In D-major, op. 4 (1995), med Oslo Filharmoniske orkester, Miltiades Caridis og Karsten Andersen
Sibelius/Stenhammar/Valen (1997), med Royal Philharmonic Orchestra, Wilhelm Stenhammar, Trondheim Symfoniorkester, Paavo Berglund, Ole Kristian Ruud, Fartein Valen, James Mallinson og Arne Akselberg
Stille natt (1998) med Nidarosdomens Guttekor
Edvard Grieg: Samlede fiolinsonater (1999), med Håvård Gimse
Nielsen: Violin Concerto: Symphony No 4 (1999), med Royal Philharmonic Orchestra og Yehudi Menuhin
Arne Nordheim: Concerto For Violin and Orchestra (2000), med Oslo Filharmoniske orkester og Christian Eggen
Nielsen/Vaughan Williams: Symphonies & Concertos (2001), med Ralph Markham, Kenneth Broadway, Royal Philharmonic Orchestra og Yehudi Menuhin
Våre beste julesanger (2001), med Nidarosdomens Guttekor
Ole Bull – A Norwegian Pioneer (2005), med Eivind Aadland, Håvard Gimse og Trondheim Symfoniorkester
Aria (2006), med Nidarosdomens Guttekor
Arve Tellefsen Plays Ole Bull (2010)
Julestemning i Nidarosdomen (2012)
Haijn Kaare Ørnung å Æ (2020), med arkivopptak av Kaare Ørnung

Singler[rediger | rediger kilde]

Tidenes melodi: Ramona/Tango jalousie (1967), med Gunnar Wiklund
Tango Jalousie (1992)

Andre deltagelser[rediger | rediger kilde]

Johan Svendsen: Octet for Strings, op. 3 (1969)
Klaus Egge: Sonata for Violin and Piano op. 3 (1971)
Wilhelm Stenhammar: Two Sentimental Romances for Violin and Orchestra op. 28 (1971)
Odd Grüner-Hegge & Klaus Egge: Contemporary Music from Norway (1971)
Diverse: Souvenir fra Ringve (1973)
Christian Sinding: Violin Concerto A-major op. 45 (1973)
Oslo Filharmoniske orkester: Johan Svendsen (Norsk kulturråds klassikerserie) (1974)
Fartein Valen: Concerto For Violin and Orchestra, op. 37/Epithalamion, op. 19/Trio For Violin, Violoncello and Piano, op. 5 (1974)
Carl Nielsen: The Concertos of Carl Nielsen (1975)
Carl Nielsen: The Six Symphonies – Violin Concerto – Clarinet Concerto – Flute Concerto (1975), med DR SymfoniOrkestret og Herbert Blomstedt
Claude Debussy: Chamber Music (1977)
Alfred Janson: Prelude For Violin and Orchestra (1978)
Diverse: 16 Spellemannprisvinnere med en gave i toner (1979)
Dag Wirén: Sonatina For Violin and Piano op. 15 (1981)
Diverse: The Sounds of Sweden (1982)
Diverse: Philips 60 år i Norge (1983)
Emil Sjögren: Sonata For Violin and Piano E-minor op. 24 (1983)
Oslo Filharmoniske orkester: Den norske regjerings festkonsert i anledning av H.M. Kong Olav V 80 års dag (1983)
Sparre Olsen: Sparre Olsen (1983)
Knutsen & Ludvigsen: Knutsen & Ludvigsen samleplate (1984)
Diverse: Adresseavisen Spesialutgave (1985)
Diverse: Lions røde fjær (1987)
Alfred Janson: Construction and Hymn + Canon for Chamber Orchestra and Magnetic Tape Theme * Prelude * Nocturne (1988)
Hindarkvartetten: Johan Svendsen: Octet for Strings op. 3 + Spring Qintet op. 5 (1988)
Henning Kvitnes & Little Eden: Solitude Road (1988)
Diverse: Gotland Chamber Music Festival 1988 (1988)
Diverse: Amnesty International – Time to Take a Stand (1989)
Diverse: Trønderkræmmen (1989)
Sissel Kyrkjebø: Soria Moria (1989)
Øistein Sommerfeldt: Fra norsk landskap (1989)
Dmitrij Sjostakovitsj: Piano Trio No. 2 in E Minor; String Quartet No. 8 in C Minor; Seven Poems by Alexander Blok (1991)
Diverse: Seier'n er vår! (1992)
Prepple Houmb & Morten Abel: Hodet over vannet (1993)
Lars-Erik Larson: Violin Conserto op. 42 (1993)
Franz Berwald: Matrix 1 (1994)
Claude Debussy: Vocal and Chamber Music (Hans Pålsson, Arve Tellefsen, Frans Helmerson etc) (1995)
Diverse: Norske røtter (1995)
Fartein Valen: Violin Concerto Op. 37 • Piano Concerto Op. 44 • Epithalamion Op. 19 • An Die Hoffnung Op. 18 No. 2 • Piano Trio Op. 5 • Serenade For Wind Instrument Op. 13 (1995)
Diverse: SAS Scandinavian Highlights (1996)
Diverse: Spellemannprisen 1972–1996 (1996)
Knutsen & Ludvigsen: Knutsen & Ludvigsens beste (1996)
Sigmund Groven: I godt lag – med venner (1996)
Herbert Blomstedt: Nielsen: Violin Concerto/Flute Concerto/Clarinet Concerto/Orchestral Works (1997)
Knutsen & Ludvigsen: Knutsen & Ludvigsens vær'ste (1997)
Diverse: Tande-P: Mine favoritter (2000)
Diverse: Laterna Magica – Stemninger fra film og fjernsyn (2000)
Diverse: Celibidache: Jacqueline Du Pre Dvorak: Cello Concertos Box set (2000)
Diverse: Norges musikkhistorie: Den nasjonale tone (1814–70) (2000)
Fartein Valen: The Eternal (2000)
Diverse: Norges musikkhistorie – Bind 4 (2000)
Märtha Louise: Prinsessen i Eventyrriket (2001)
Märtha Louise: Prinsessen i Eventyrriket (2002)
Diverse: Den beste julemusikken (2002)
Diverse: Profiler i norsk musikk 1905–2005 (2005)
Diverse: Venn (2005)
Sissel Kyrkjebø: De beste, 1986–2006 (2006)
Diverse: Klassisk norsk – Vår musikalske arv (2006)
Diverse: God jul og godt nyttår (2006)
Diverse: Nordiske impulser – Festspill CD 2006 (2006)
HM Kongens Garde: Band of Brothers (2006)
L. Subramaniam & Oslo Camerata: Global Music Festival – Celebrating 100 Years of Norwegian Independence (2006)
DR SymfoniOrkestret: Nielsen: Symphony No 1–6 (2006)
Carl Nielsen: 20th Century Classics: Nielsen – Orchestral Works (2008)
Knutsen & Ludvigsen: Dum og deilig: Knutsen & Ludvigsens beste (2008)
Henning Sommerro: Magnificat (2008)
Rafael Kubelík: Nielsen: Symphony No. 5; Concertos; Wind Quintet (2008)
Diverse: P4 Julestemning (2009)
Knutsen & Ludvigsen: Knutsen & Ludvigsen komplett (2010)
Diverse: P4 – De aller beste julesangene (2011)
Diverse: Julen for store og små – Norske juleklassikere for hele familien (2012)

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Ridder av Polyhymnia, ordenen til orkesteret ved Studentersamfundet i Trondhjem, i 1956.
Prinsesse Astrids musikkpris i 1956
Harriet Cohen International Music Award, London i 1962
Musikkritikerprisen i 1968/1969
Griegprisen i 1973
Nominert til Spellemannprisen 1974 i klassen årets seriøse plate for Fartein Valens fiolinkonsert
Festspill-prisen Festspillene i Bergen i 1975
Sør-Trøndelag fylkes kulturpris i 1977
Spellemannprisen 1977 i åpen klasse for Sindings fiolinkonsert/du milde Mozart
Årets Peer Gynt i 1978
Spellemannprisen 1980 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for Serenade
Lindemanprisen 1982
Gammleng-prisen 1983 i klassen klassisk
Spellemannprisen 1986 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for Grieg sonater for fiolin/klaver og cello/klaver sammen med Eva Knardahl (klaver), Aage Kvalbein (cello) og Jens Harald Bratlie (klaver)
Spellemannprisen 1988 i åpen klasse for Pan
Utnevnt til medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien (1988)
Oslo bys kulturpris i 1994
Kommandør av St. Olavs Orden i 1994
Norsk kulturråds ærespris i 1996
Doctor Art Honoris Causa NTNU (Æresdoktor ved Universitetet i Trondheim) 1996
Æresborger av Trondheim i 1997
Nominert til Spellemannprisen 2000 i klassen samtidsmusikk for Arne Norheim: Concerto for violin and orchestra
Fartein Valen-prisen i 2004
Ole Bull-prisen i 2004
Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 2005
Anders Jahres kulturpris 2007
Hedersprisen under Spellemannprisen 2016
Nominert til Spellemannprisen 2020 i klassen klassisk for Haijn Kaare Ørnung å Æ^[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Nettavisen, «Arve Tellefsen og kona går fra hverandre etter 15 år», utgitt 23. februar 2021, besøkt 16. april 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Se og Hør, «Arve Tellefsen var deprimert og ensom som 60-åring. Så ble livet snudd på hodet», utgitt 10. desember 2016^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.seher.no, besøkt 16. april 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.adressa.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Schwencke, Morten (23. desember 2018). «Derfor har han meldt seg ut av Frimurerlosjen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 8. april 2020.
^ Jan Rye Ravnestad (4. mai 2009). «Arve Tellefsen avduka». NRK. Besøkt 21. juli 2011.
^ Røssland, Vilde Holta (23. februar 2021). «Arve Tellefsen og kona går fra hverandre etter 15 år». Nettavisen (norsk). Besøkt 24. juni 2021.
^ «Cezinando er nominert i fire kategoriar under Spellemannprisen 2020». nrk.no. 12. februar 2021. Besøkt 17. april 2021.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Offisielt nettsted
(no) Offisielt nettsted
(en) Arve Tellefsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arve Tellefsen på Internet Movie Database
(en) Arve Tellefsen på Discogs
(en) Arve Tellefsen på MusicBrainz
(en) Arve Tellefsen på Songkick

Forrige mottaker:
Ole Henrik Moe

Norsk kulturråds ærespris

(1996)

Neste mottaker:
Liv Ullmann

[hash-08a6e464d1f54fbc8d361bb6e47011e15e5b5a7b-1] Nettavisen, «Arve Tellefsen og kona går fra hverandre etter 15 år», utgitt 23. februar 2021, besøkt 16. april 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-920942ba0365680e1700bbee054245e39bcfd638-2] Se og Hør, «Arve Tellefsen var deprimert og ensom som 60-åring. Så ble livet snudd på hodet», utgitt 10. desember 2016^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3537823caaaf026c35caabb8a1386e7cf48e9431-3] www.seher.no, besøkt 16. april 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e6de4dd5b9a01a543e36519b3692edb8dcda4cda-4] www.adressa.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Schwencke, Morten (23. desember 2018). «Derfor har han meldt seg ut av Frimurerlosjen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 8. april 2020.

[6] Jan Rye Ravnestad (4. mai 2009). «Arve Tellefsen avduka». NRK. Besøkt 21. juli 2011.

[7] Røssland, Vilde Holta (23. februar 2021). «Arve Tellefsen og kona går fra hverandre etter 15 år». Nettavisen (norsk). Besøkt 24. juni 2021.

[8] «Cezinando er nominert i fire kategoriar under Spellemannprisen 2020». nrk.no. 12. februar 2021. Besøkt 17. april 2021.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]