1954

1954 i andre kalendere
Gregoriansk kalender	1954; MCMLIV
Ab urbe condita	2707
Armensk kalender	1403; ԹՎ ՌՆԳ
Kinesisk kalender	癸巳年 (Vann Slange); 4650 eller 4590; — til —; 甲午年 (Tre Hest); 4651 eller 4591
Etiopisk kalender	1946–1947
Det jødiske året	5714–5715
Hindukalendere
- Vikram Samvat	2010–2011
- Shaka Samvat	1875–1876
- Kali Yuga	5054–5055
Iransk kalender	1332–1333
Islamsk kalender	1373–1374
Nengō	Shōwa 29; (昭和２９年)
Nordkoreansk kalender	43
Juliansk kalender	Gregoriansk minus 13 dager
Koreansk kalender	4287

1954
MCMLIV

◄ · 19. århundre ◄ 20. århundre ► 21. århundre · ►
◄ · 1930-årene · 1940-årene ◄ 1950-årene ► 1960-årene · 1970-årene · ►
◄◄ · ◄ · 1949 · 1950 · 1951 · 1952 · 1953 ◄ 1954 ► 1955 · 1956 · 1957 · 1958 · 1959 · ► · ►►

Begivenheter i 1954
Dødsfall – Fødsler
Emner
Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Konflikt \| Kunst
Litteratur \| Musikk \| Politikk \| Vitenskap
Ledere
Statsledere

1954 (MCMLIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.

Begivenheter[rediger | rediger kilde]

Utlandet[rediger | rediger kilde]

Første kvartal[rediger | rediger kilde]

USS «Nautilus» under sine innledende prøver 20. januar 1955

1. januar – Første regulære kringkasting av fargefjernsyn i USA.
21. januar – USS «Nautilus», verdens første atomdrevne ubåt sjøsettes.
10. februar – President Dwight D. Eisenhower advarer mot amerikansk innblanding i Vietnam.
23. februar – Den første massevaksinasjonen mot polio begynner i Pittsburgh, Pennsylvania.
25. februar –
- Statskupp i Egypt. Gamal Abdel Nasser blir statsminister i Egypt.
- Militærkupp i Syria.
28. februar – General Mohammed Naguib gjeninnsettes som president i Egypt etter 3 dager.
13. mars–7. mai – Slaget ved Dien Bien Phu: Det avgjørende slaget i den første indokinesiske krig ender med tap for Frankrike.
19. mars – Den amerikanske regjeringen beordrer brenningen av alle Wilhelm Reichs bøker.
30. mars – Canadas første undergrunnsbane blir åpnet (Toronto).

Andre kvartal[rediger | rediger kilde]

7. april – Den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower lanserer sin «dominoteori».
18. april – Gamal Abdel Nasser tar makten i Egypt.
6. mai – Statskupp i Paraguay.
7. mai – Slaget ved Dien Bien Phu avsluttes, det avgjørende slaget i den første indokinesiske krig ender med tap for Frankrike.
17. mai – Raseskille i skolene forbys av USAs høyesterett.
27. juni – Verdens første atomkraftverk settes i drift i Obninsk i Russland.

Tredje kvartal[rediger | rediger kilde]

1. juli –
- Den nordiske passunionen ble etablert.
- Fjernkontrollen blir oppfunnet.
7. juli – WHBQ i Mephis, Tennessee blir den første radiokanalen til å sende en sang med Elvis.
21. juli – Våpenhvile for Indokina. Vietnam deles i Nord-Vietnam og Sør-Vietnam.
16. august – Kommunistpartiet forbys i USA.
24. august – Bank of Israel blir grunnlagt.
30. september – USS «Nautilus», verdens første atomdrevne ubåt blir operasjonell.

Fjerde kvartal[rediger | rediger kilde]

23. oktober – Vest-Tyskland anerkjennes som suveren stat av 15 nasjoner og gis medlemskap i NATO.
14. november – President Mohammed Naguib av Egypt avsettes. Han etterfølges av Gamal Abdel Nasser.
23. desember – Første nyretransplantasjon mellom levende pasienter, av Joseph Murray og andre i Boston.

Norge[rediger | rediger kilde]

1. januar – Prisreguleringen av 1939 oppheves.
12. januar – Første sending av fjernsynsbilder fra Tryvann.
8. februar – Den britiske sidetråleren «Laforey» grunnstøter ved Ytterøyane ved Florø. 21 omkommer.
13. februar – Dom faller i Høyesterett vedrørende Nortraships hemmelige fond. Staten frikjennes, og krigsseilerne får ikke medhold i sitt krav om utbetaling av tilbakeholdt hyre.
25. februar – Snurperen «Norddønna» går ned ved Marflesa lykt på Trøndelagskysten. To omkommer.
17. mars – 16 måneders verneplikt innføres.
28. mars – Bjørnøya-ulykken.
3. mai – Asbjørn Sunde og Erling Nordby dømmes for landsforræderi for spionasje til fordel for Sovjetunionen.
31. mai – Solobservatoriet på Harestua åpnes.
30. juni – Solformørkelse i Norge^[1].
1. juli – Lov om barnvern iverksatt. (Erstattet av lov om barneverntjenester, vedtatt i Stortinget 17. juni 1992.)
22. september – Hurtigruteskipet DS «Nordstjernen» grunnstøter og forliser ved Hanøya i Raftsundet. Fem omkommer.

Fødsler[rediger | rediger kilde]

Januar[rediger | rediger kilde]

4. – Dave Ulliott, engelsk pokerspiller (d. 2015)
6. – Anthony Minghella, britisk regissør (d. 2008)
9. – Thorvald Steen, norsk forfatter
12. – Jan-Olav Ingvaldsen, norsk politiker (d. 2021)
17. – Bascha Mika, tysk redaktør
19. – Katey Sagal, amerikansk skuespillerinne, sangerinne og forfatter
19. – Cindy Sherman, amerikansk kunstner
20. – Ray Weston, britisk musiker (Wishbone Ash)
21. – Thomas de Maizière, tysk konservativ politiker
21. – Phil Thompson, engelsk fotballspiller
22. – Bernd Heynemann, tysk fotballdommer
22. – Rita Tveiten, norsk politiker
23. – Rune J. Skjælaaen, norsk politiker
29. – Oprah Winfrey, amerikansk talkshow-vertinne
29 – Vera Lysklætt, norsk politiker
31. – Michael Melchior, dansk–norsk jødisk rabbiner og israelsk politiker

Februar[rediger | rediger kilde]

12. – Philip Zimmermann, amerikansk kryptograf
14. – Per Christian Ellefsen, norsk skuespiller
15. – Matt Groening, amerikansk tegneserieskaper
16. – Iain Banks, britisk forfatter (d. 2013)
17. – Rene Russo, amerikansk skuespillerinne
18. – John Travolta, amerikansk skuespiller
18. – Helen Bjørnøy, norsk miljøvernminister
18. – Bertil Palmar Johansen, norsk musiker og komponist
20. – Cato Sanden, norsk musiker (d. 2005)
20. – Patty Hearst, amerikansk terrorist
23. – Viktor Jusjtsjenko, ukrainsk president
26. – Recep Tayyip Erdoğan, tyrkisk statsminister
26. – Prins Ernst August V av Hannover, tysk adelsmann

Mars[rediger | rediger kilde]

1. – Ron Howard, amerikansk skuespiller og regissør
1. – Monika Pflug, tysk skøyteløper
4. – Peter Jacobsen, amerikansk golfspiller
4. – Willie Thorne, engelsk snookerspiller
8. – Marie-Therese Nadig, sveitsisk alpinist
8. – Karl Schnabl, østerriksk skihopper
13. – Sergej Sidorskij, belarusisk statsminister
17. – Tom Jacobsen, norsk fotballspiller og trener
26. – Udo Di Fabio, tysk jurist

April[rediger | rediger kilde]

1. – Knut Værnes, norsk jazzmusiker
3. – Mille-Marie Treschow, norsk forretningskvinne (d. 2018)
4. – ʾAbd al-Ilah Binkiran, marokkansk statsminister
7. – Jackie Chan, kinesisk skuespiller
9. – Eberhard Rösch, tysk skiskytter
10. – Percy Pringle, amerikansk fribryter (d. 2013)
10. – Jouko Törmänen, finsk skihopper (d. 2015)
12. – Jean-Baptiste Compaore, burkinsk økonom
15. – Roar Hagen, norsk avistegner og bokillustratør
23. – Rune Hauge, norsk fotballagent
23. – Michael Moore, amerikansk regissør og forfatter
27. – Frank Bainimarama, fijiansk offiser og statsminister
29. – Jerry Seinfeld, amerikansk skuespiller og komiker

Mai[rediger | rediger kilde]

2. – Kristen Gislefoss, norsk værmelder og meteorolog
3. – Alvin Jensvoll, norsk grafiker og billedkunstner
11. – John Gregory, engelsk fotballspiller og trener
12. – Nenad Bogdanović, serbisk politiker (d. 2007)
19. – Phil Rudd, australsk musiker
26. – Baburam Bhattarai, nepalsk politiker
31. – Arne Larsen Økland, norsk fotballspiller og trener

Juni[rediger | rediger kilde]

4. – Luc-Adolphe Tiao, burkinsk statsminister
6. – Miroslav Deronjić, serbisk offiser (d. 2007)
12. – Jesper Lundgaard, dansk musiker
14. – Andrej Nebb, polsk musiker og kunstner
15. – James Belushi, amerikansk skuespiller
16. – Stein Erik Johansen, norsk filosof
17. – Per Egil Nygård, norsk fotballspiller
19. – Jon Jæger Gåsvatn, norsk politiker
20. – Michael Anthony, amerikansk bassist
22. – Wolfgang Becker, tysk regissør
22. – Al Di Meola, amerikansk gitarist
23. – Herman Willis, norsk forfatter
30. – Pierre Charles, dominikansk statsminister (d. 2004)
30. – Kathy Kreiner, canadisk alpinist
30. – Serzj Sargsian, armensk president

Juli[rediger | rediger kilde]

1. – Dang Van Ty, vietnamesisk–norsk maler, tegner og grafiker
4. – Erik Jacobsen, norsk programleder
8. – Hallstein Bøgseth, norsk kombinertløper
9. – Herodes Falsk, norsk komiker
14. – Morten Skallerud, norsk regissør
16. – Einar O. Risa, norsk forfatter
17. – Angela Merkel, tysk kansler
17. – J. Michael Straczynski, amerikansk forfatter
19. – Cecilie Ore, norsk komponist
21. – Otto Jespersen, norsk komiker, skuespiller og programleder
25. – Walter Payton, amerikansk NFL–spiller (d. 1999)
26. – Kjell E. Midthun, norsk tegner og illustratør
27. – Peter Mueller, amerikansk skøyteløper og trener
28. – Hugo Chávez, venezuelansk president (d. 2013)

August[rediger | rediger kilde]

2. – Sammy McIlroy, nordirsk fotballspiller
2. – Kenneth Svendsen, norsk politiker
7. – Jonathan Pollard, amerikansk spion
7. – Valerij Gazzajev, russisk fotballtrener
9. – Karin S. Woldseth, norsk politiker
12. – François Hollande, fransk president
12. – Pat Metheny, amerikansk jazzmusiker
15. – Stieg Larsson, svensk forfatter og journalist
16. – Egil Svartdahl, forstander i pinsemenigheten Filadelfia Oslo, kjent som TV-pastor i TV2.
16. – James Cameron, canadisk–amerikansk regissør
17. – Eric Johnson, amerikansk gitarist
21. – Bodil Niska, norsk jazzmusiker
22. – Gudny Hagen, norsk forfatter
23. – Haakon Lorentzen, norsk
25. – Elvis Costello, engelsk musiker
25. – Jim Wallace, skotsk politiker
28. – Torgeir Schjerven, norsk forfatter
30. – Aleksandr Lukasjenko, belarusisk president

September[rediger | rediger kilde]

1. – Filip Vujanović, montenegrinsk president
15. – Hrant Dink, armensk menneskerettighetsforkjemper (d. 2007)
18. – Einar Már Guðmundsson, islandsk forfatter
20. – Harriet Nordlund, svensk skuespillerinne, regissør og teatersjef (d. 2023)
22. – Rene Villanueva, filippinsk forfatter (d. 2007)
23. – Idar Lind, norsk forfatter
25. – Odd Roger Enoksen, norsk politiker
27. – Larry Wall, amerikansk programmerer
28. – Åge Konradsen, norsk politiker
28. – Margot Wallström, svensk politiker

Oktober[rediger | rediger kilde]

3. – Stevie Ray Vaughan, amerikansk gitarist (d. 1990)
5. – Frank Krog, norsk skuespiller (d. 2008)
7. – Kjell Grandhagen, norsk generalløytnant i Hæren og sjef for Etterretningstjenesten (d. 2019)
8. – Ole Henrik Hjartøy, norsk lokalpolitiker
14. – Mordechai Vanunu, israelsk atomtekniker
15. – Jere Burns, amerikansk skuespiller
15. – Hans Lindahl, svensk tegneserietegner
17. – Hans Kristian Hogsnes, norsk politiker (d. 2010)
23. – Ang Lee, taiwansk–amerikansk regissør
24. – Gard Erik Sandbakken, norsk forfatter
24. – Mike Rounds, amerikansk guvernør
30. – Piero Gros, italiensk alpinist

November[rediger | rediger kilde]

5. – Jeffrey Sachs, amerikansk økonom
6. – Karin Fossum, norsk forfatter
8. – Rickie Lee Jones, amerikansk musiker og komponist
9. – Morten Røhrt, norsk skuespiller (d. 2019)
14. – Bernard Hinault, fransk syklist
14. – Jerry Mateparae, nyzealandsk statsminister
14. – Condoleezza Rice, amerikansk utenriksminister
15. – Aleksander Kwaśniewski, polsk president
15. – Uli Stielike, tysk fotballspiller
16. – Bruce Edwards, amerikansk caddie (d. 2004)
18. – Atle Hansen, norsk forfatter
29. – Joel Coen, amerikansk regissør
29. – Peter N. Myhre, norsk politiker

Desember[rediger | rediger kilde]

3. – Ola Snortheim, norsk musiker
9. – Jean-Claude Juncker, luxembourgsk statsminister
12. – Amy Lightfoot, norsk–amerikansk kunstner
15. – Kine Hellebust, norsk skuespillerinne og sangerinne
19. – Per Eide, norsk fotograf
21. – Kai Arne Engelstad, norsk skøyteløper
21. – Chris Evert, amerikansk tennisspiller
21. – Grethe Fossli, norsk politiker
26. – Roy Jacobsen, norsk forfatter
28. – Denzel Washington, amerikansk skuespiller
29. – Lars Erik Eriksen, norsk langrennsløper
30. – Solveig Torsvik, norsk politiker

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

19. februar – Axel Pehrsson-Bramstorp, svensk politiker (f. 1883)
5. april – Märtha, svensk prinsesse (senere norsk kronprinsesse) (f. 1901)
10. april – Oscar Mathisen, skøyteløper (f. 1888)
10. april – Auguste Lumière, fransk oppfinner (f. 1862)
10. april – Ludwig Curtius, tysk arkeolog og kunsthistoriker (f. 1874)
12. april – Prins Nikola av Jugoslavia (f. 1928)
7. juni – Alan Turing, britisk matematiker (f. 1912)
13. juli – Frida Kahlo, meksikansk maler (f. 1907)
3. november – Henri Matisse, fransk maler (f. 1869)
29. november – Enrico Fermi, italiensk-amerikansk fysiker (f. 1901)
30. november – Wilhelm Furtwängler, tysk dirigent og komponist (f. 1886)
19. desember – Frans G. Bengtsson, svensk forfatter (f. 1894)

Idrett[rediger | rediger kilde]

7. mars – Sovjetunionen blir verdensmestere i ishockey, de slår sensasjonelt Canada med 7-2 i Stockholm
6. mai – Roger Bannister, løper som første mann i verden en engelsk mil under 4 minutter, drømmemilen, han får tiden 3.59,4 og slår dermed Gunder Häggs 10 år gamle verdensrekord med to sekunder.
27. juni: Fredrikstad blir seriemester i Hovedserien 1953-54 etter å ha slått Skeid 2-1 i seriefinalen.
4. juli – Vest-Tyskland vinner verdensmesterskapet i fotball, de slår Ungarn i finalen med 3-2 i Bern
Tennis: Jaroslav Drobný, Tsjekkoslovakia vinner Wimbledon-finalen over Ken Rosewall, Australia (13-11, 4-6, 6-2, 9-7) og Maureen Conolly USA vinner damfinalen, hun slår Louise Brough, USA (6-2, 7-5)
24. oktober: Skeid blir Norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Fredrikstad 3-0 i finalen.
Harstad I.L. blir nordnorsk mester i fotball.