DumDum Boys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
DumDum Boys
Prepplehoumb.jpg
«Prepple»
Utmerkelser
7 oppføringer
Sør-Trøndelag fylkes kulturpris (2004)
Årets spellemann (1992)
Spellemannprisen i rock (1988) (verk: Blodig Alvor Na Na Na Na Na)
Spellemannprisen i rock (1989) (verk: Splitter pine)
Spellemannprisen i rock (1990) (verk: Pstereo)
Juryens hederspris i Spellemannprisen (2007)
Rockprisen (2010)
OpphavNorge Trondheim, Norge
Tidligere navnWannskrækk
SjangerRock
Aktive år1985–
PlateselskapCBS Records (1985–1992)
Oh Yeah! (1992–)
Nettsteddumdumboys.no
IMDbIMDb
Medlemmer
Per Øivind Houmb
Kjartan Kristiansen
Aslak Dørum
Sola Jonsen
Tidligere medlemmer
Persi Iveland
Atle Karlsen
Notable verk
Blodig Alvor Na Na Na Na Na
DumDum Boys på Commons

DumDum Boys fra Trondheim er et norsk band, som regnes som et av de fire store i norsk rock på 1980-tallet, sammen med deLillos, Jokke & Valentinerne og Raga Rockers. Bandet ble i 1979 dannet under navnet Wannskrækk og var i starten et punkband. Etter at den første vokalisten sluttet, ble Per Øivind Houmb («Prepple») hentet inn som erstatter av vennene Kjartan Kristiansen (gitar) og Persi Iveland (bass).[1] Da Iveland sluttet ble han erstattet av Aslak Dørum. Sola Jonsen har vært bandets trommeslager siden 1982.

Bandet har iblant opptrådt under aliaset «Racer», som for eksempel da de gav ut «Bønda fra nord» i forbindelse med herrelandslaget i fotball sin deltakelse i VM i 1998. Låten ble for øvrig gjenutgitt til EM i fotball 2000.

Bandet ble i 2012 innlemmet i Rockheim Hall of Fame.

Historie[rediger | rediger kilde]

1979–1990[rediger | rediger kilde]

Bandet opptrådte for første gang på Angelltrøa fritidsklubb i Trondheim i 1979 og rakk på kort tid å bli ganske populære i nærmiljøet.

I 1985 bestemte de seg for å skifte navn og valgte DumDum Boys (etter en låt av Iggy Pop og David Bowie).[2] Bandet sang fremdeles på norsk selv om Prepple byttet ut trønderdialekten med riksmål. Bandet vakte imidlertid liten interesse hos plateselskapene og bestemte seg for å gi ut debut-singelen Sorgenfri på egen hånd.

Etter at også EP-en Bapshuari ble utgitt på eget selskap fikk DumDum Boys tilbud fra flere selskaper og bestemte seg til slutt for å signere for CBS (nåværende Sony).[2]

I 1988 spilte bandet inn sin første LP, Blodig Alvor Na Na Na Na Na, i Nidaros Studio sammen med produsent Roger Valstad.[2] Platen ble godt mottatt av kritikerne og solgte bedre enn forventet. Albumet inneholdt blant annet låtene «En vill en», «Lunch i det grønne» og «Idyll». Platen ble belønnet med Spellemannprisen 1988 [2] i klassen rock, og bandet flyttet til Oslo.

Året etter, i 1989, kom bandets andre LP, Splitter Pine, som ble fulgt opp med en turné. Albumet ble en suksess, og selve låten «Splitter Pine» ble en stor slager dette året. Turneen omfattet både Kalvøyafestivalen, Roskildefestivalen og en konsert i Moskva. Under Spellemannprisen 1989 vant de nok en gang klassen rock for beste album.[2]

I 1990 ble keyboardist Atle Karlsen offisielt medlem av gruppa. Sammen med Kjartan Kristiansen skrev han filmmusikken til den norske spillefilmen Døden på Oslo S. Låten fra filmen, «Englefjes», var sammen med «Metallic Hvit» blant sporene på bandets tredje plate Pstereo, den siste av tre gjort i samarbeid med Roger Valstad. Pstereo ble godt mottatt av kritikerne, og bandet mottok sin tredje Spellemannpris i klassen rock på like mange år – og for sine tre første album – noe som fremdeles er unikt i Spellemannprisens historie.[2]

1992–1996[rediger | rediger kilde]

I 1992 ble bandet løst fra kontrakten med Sony og gjenopplivet et gammel plateselskap – Oh Yeah! – samtidig som de inngikk en distribusjonsavtale med EMI.[2] Samleplaten Riff – Wannskrækk 1980–85, som inneholder alle studioutgivelsene fra perioden som Wannskrækk (inkludert låtene fra demokassetten), ble utgitt på begynnelsen av året.

Gruppas neste plate, Transit, ble spilt inn i Ambience Studio i Oslo og i Bergen med Yngve Sætre som produsent.[2] Transit viste den litt mer kompakte og røffe siden av DumDum Boys, og nok en gang fikk de gode kritikker. Platen ble en salgssuksess uten at DumDum Boys fikk Spellemannprisen i kategorien rock denne gangen, men de mottok derimot vandretrofeet Årets spellemann under Spellemannprisen 1992.[2]

Til tross for pausen som gruppa hadde hatt i ett år – og Transit-suksessen – var bandet preget av intern uro, og Persi Iveland sluttet.[2] Den første ikke-trønderen i bandet ble den nye bassisten, Aslak Dørum, Steinar Vikans høyre hånd i Ramalama Management, som hadde hatt ansvaret for flere av DumDum Boys' videoer. 14. mai 1993 spilte Dum Dum Boys sin første konsert med Dørum på bass. Den foregikk utendørs på plattdans i Vanvikan utenfor Trondheim.

Prepple fremførte Morten Abels tittellåt til filmen Hodet over vannet. Prepple hadde også etablert et eget firma som drev med utleie av bruktbiler, og «på fritida sang han i DumDum Boys».[3]

I august 1994 kom albumet Ludium ut. Platen var et resultat av nok et samarbeid med Yngve Sætre[2] og ble en umiddelbar salgssuksess. Flere av bandets mest populære låter er å finne på dette albumet: «Mitt hjertes trell», «Hagelangs», «Tyven Tyven» og tittellåten på nesten åtte minutter. Publikum sviktet imidlertid den første delen av den påfølgende turneen, og det var ikke før filmdokumentaren Stein og stjerner hadde premiere på norske kinoer utpå høsten at bandet igjen spilte for fulle lokaler. Disse konsertene ble utgangspunktet for live-albumet 1001 Watt.

Det påfølgende året var DumDum Boys mindre aktive selv om Kristiansen skrev låter og bandet jevnlig møttes for å forberede seg på studioopptak. Imidlertid ga bandet ut singelen Kan det være nødvendig å være så sint under aliaset Racer, som en oppfordring til duoen Knutsen & Ludvigsen om å bilegge en pågående feide og bli venner igjen. Denne utgivelsen av sangen som duoen selv opprinnelig hadde skrevet og gitt ut på plate, var ifølge Knutsen & Ludvigsen selv en hovedårsak til at de innså at de måtte finne tilbake til hverandre igjen.[4]

I 1996 dro DumDum Boys til Melbourne i Australia for å spille inn en ny plate. Yngve Sætre var som vanlig produsent, men i tillegg hadde han med seg Espen Berg som assistent, og albumet Sus gikk rett inn på førsteplass på de norske hitlistene. Bandet dro på turné igjen i april. Turneen varte hele året, og i september markerte DumDum Boys at det var ti år siden den første singelen, Sorgenfri, ble sluppet. I forbindelse med markeringen ble de første utgivelsene – Sorgenfri og Bapshuari – utgitt på en felles CD, Bapshuariari.[2]

1996–2011[rediger | rediger kilde]

DumDum Boys under en konsert i Strandgateparken, Hamar.
Foto: Thomas Andersen (2009)

1997 var et relativt mindre aktivt år; Kristiansen og Karlsen skrev filmmusikken til kortfilmen Red Indian, og bandet tok på seg sporadiske spillejobber, bl.a på torget i Trondheim hvor de spilte for over 20 000 tilskuere i forbindelse med byens 1000-årsjubileum.[2] Utpå høsten gikk bandet i sitt eget studio, Stearinlyd, for å forberede det nye albumet. Totem ble påbegynt i løpet av desember i studioet Endless Sound i Oslo. Samtidig slapp de singelen Stjernesludd, som imidlertid ikke ble med på albumet. Samme år ble bandet tildelt Gammleng-prisen i klassen pop.

I mars 1998 slapp DumDum Boys sitt syvende album, Totem, og første singel (om man ser bort fra Stjernesludd) er Ikke Faen. Etter Totem tok bandet etter eget utsagn en «lengre pause».[2] Pausen skulle i praksis vare i ca. fem år, til 2003.

8. januar 2001 kom samlealbumet Schlägers, som inneholder 20 av DumDum Boys' favorittlåter og den helt nye låta «Monosapiens».[2] Albumet ble også sluppet som dobbel-CD i et begrenset opplag på 5 000 eksemplarer.

Sommeren 2003 var DumDum Boys tilbake på scenen. I juni spilte de på Norwegian Wood-festivalen, og Dagbladets journalist omtalte konserten som historisk og ga den terningkast 6. 23. oktober samme år holdt bandet nok en konsert, denne gang under UKA i «Dødens Dal» i Trondheim. Konserten ble tatt opp på film og kom i 2004 ut som en DVD, DumDum Boys i Dødens Dal.

9. desember 2004 mottok DumDum Boys Sør-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris av fylkesordfører Tore O. Sandvik. Bandet ble fremhevet som «landets fremste rockeband og en stor inspirasjonskilde for mange andre musikere». Prisen besto av en glasskulptur av Cathrine Maske, et diplom og et pengebeløp på 25 000 kroner.[5]

I 2005 medvirket DumDum Boys med låten «Gjeld» på dobbeltalbumet Det Beste Til Meg Og Mine Venner, hvor norske musikere hyllet Joachim Nielsen.[2] Bandet kom i januar 2006 ut med singelen Enhjørning og høstet gode kritikker i rikspressen, blant annet terningkast 6 i VG. Bandets første album på åtte år, Gravitasjon, ble utgitt 13. mars 2006, og de spilte en rekke konserter rundt omkring i Norge i løpet av våren/sommeren. Høsten 2006 deltok de på albumet Dans til musikken, et hyllestalbum til Lasse Myrvolds ære, med «Dine øyne sier alt».[2]

12. november 2007 kunngjorde DumDum Boys at Atle Karlsen hadde sluttet og at de kom til å fortsette som kvartett – også på konserter i november og desember. Tidlig i 2008 ble imidlertid keyboardist Mikael Lindqvist hyrt inn på tangenter til deres turné påfølgende sommer.[2]

Bandet ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2007 2. februar 2008.[2]

18. september 2009 slapp bandets sin første singel på tre år, «Snø på Mars», fra albumet Tidsmaskin som ble gitt ut 9. november samme år.[2] Låten er skrevet av Kjartan Kristiansen. Under Spellemannprisen 2009 vant Kjartan Kristiansen og Aslak Dørum prisen årets tekstforfattere for musikken til Tidsmaskin.[2]

11. juni 2010 startet de årets sommerturné som et av hovedbandene på Norwegian Wood.

Bandet ble i 2011 tildelt Alf Prøysens Ærespris.

Festivalen Pstereo, som arrangeres på Marinen i Trondheim, er oppkalt etter Dumdum Boys-albumet ved samme navn.[2] Dumdum Boys har gjestet festivalen som headliner to ganger (2008 og 2010) og har også spilt på festivalen som Wannskrækk.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Tidligere medlemmer[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

Konsertalbum og samleplater[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • «Sorgenfri» (1986)
  • «Boom Boom» (1989) (#6 NO)
  • «Splitter pine» (1989) (#5 NO)
  • «Plaster på såret» (1990) (#2 NO)
  • «Englefjes» (1990) (#7 NO)
  • «Transit Crewversjon» (1992)
  • «Ikke faen» (1998) (#17 NO)
  • «Monosapiens» (2000)
  • «Enhjørning» (2006) (#1 NO)
  • «Snø på Mars» (2009) (#17 NO)
  • «Hjertestups / Kannibal» (2009)
  • «Tre er to for mye» (2012)
  • «Hagelangs / Stor og sterk» (2015)
  • «Tid og sted / Har det på tunga» (2015)
  • «Torden i det fjerne» (2017)
  • «Så som så» (2021)

EP[rediger | rediger kilde]

DVD[rediger | rediger kilde]

Innspillinger under navnet Racer[rediger | rediger kilde]

  • 1995: Kan det være nødvendig å være så sint[4][6]
  • 1998: Bønda fra nord
  • 2000: Bønda fra nord 2000
  • 2013: Hei ny dag
  • 2015: Gamle gule plata med Beach Boys/Hei ny dag, med Knutsen & Ludvigsen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Splitter pine - for et band!». arkiv.nrk.no. 16. mars 2001. Besøkt 29. juli 2017. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v «Rockipedia - Dum Dum». Arkivert fra originalen 14. august 2018. Besøkt 14. august 2018. 
  3. ^ «DumDum Boys biografi». dumdumboys.no. Besøkt 15. februar 2023. 
  4. ^ a b «Det var ikke nødvendig å være så sint». adressa.no. 12. desember 2003. Arkivert fra originalen 7. august 2021. Besøkt 7. august 2021. «(---) Prepple synger «Kan det være nødvendig å være så sint». Knutsen og Ludvigsens egen sang ble brukt mot dem av Prepple og bandet Racer som en kommentar på den bitre rettssaken de havnet oppi i 1995. Bakgrunnen for balubaen var at Gustav «Ludvigsen» Lorentzen hadde gitt ut en live soloplate med Knutsen og Ludvigsen-sanger like før en samleplate skulle gis ut. Den betimelige kommentaren fra Racer bidro til å samle duoen igjen. - Vi følte oss mer rørt enn dumme da vi hørte sangen. Den handler jo opprinnelig om oss, og det var veldig passende at den kom tilbake igjen, sier Øystein «Knutsen» Dolmen.» 
  5. ^ «Kulturpris til DumDum Boys». NRK. 9. desember 2004. Besøkt 28. mars 2009. 
  6. ^ «Kan det være nødvendig å være så sint?». YouTube. Besøkt 7. august 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=DumDum_Boys&oldid=23479294»