Sodd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sodd er en suppelignende rett med kjøttboller, poteter, gulrøtter og fåre- og storfekjøtt. Potetene (og helst gulrøttene) kokes separat før de blandes i soddet.

Sodd er «nasjonalretten» for trøndere og har vært festmat i Trøndelag i lange tider (dåp, konfirmasjon og bryllup). I Inntrøndelag er det vanlig at det spises skjenning – en type flatbrød – til sodd.

Sodd er en suppelignende rett, men der en suppe er kokt i samme kjele, kokes alle ingrediensene i soddet separat og anrettes på tallerkenen før søet helles over. Til drikke serveres vanligvis øl, gjerne hjemmebrygget, eller ingefærøl. Vann og hjemmelaget ripssaft er også vanlig flytende tilbehør.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sodd er beskrevet i Håkon den godes saga fra 1200-tallet.[1] På 1800-tallet var sodd av hestekjøtt regnet som festmat over store deler av landet, blant annet på Hedmarken, men også i Oslo-områdene.

«Festsodd fra Trøndelag»[rediger | rediger kilde]

«Festsodd fra Trøndelag» er fra 17. oktober 2012 en beskyttet geografisk betegnelse for sodd fra Trøndelag.[1] Det består av soddboller laget av fårekjøtt og storfekjøtt, terninger av kokt fårekjøtt og storfekjøtt, fett, kraft og salt. Kjøttet til soddbollene tilsettes potetmel, helmelk, fløte, ingefær og muskat. Soddet skal smake av får og muskat.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]