Hopp til innhold

Frostatingsloven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frostatingsloven
VirkeområdeNorge
Målformnorrønt
Minnebauta på Frosta til minne om tingstedet.

Frostatingsloven (norrønt: Frostaþingslǫg) er en av Norges eldste lover. Den gjaldt på Frostatinget, som dekket store deler av Trøndelag. Ifølge Snorre Sturlason ble Frostatinget «satt» av Håkon den gode omtrent 950-960.[trenger referanse] Lovteksten ble samlet og nedskrevet på 1000-1200-tallet. De eldste skriftlige fragmenter er fra 1220-1250 og 1260.[trenger referanse] Mesteparten av teksten er bare fra avskrifter gjort på 1600-tallet.

Frostatingsloven ble i likhet med de andre landskapslovene erstattet av Magnus Lagabøtes landslov da denne kom i 1274.

Det mest kjente sitatet fra loven er «med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes» (gammelnorsk: at lǫgum skal land várt byggja en eigi at ulǫgum eyða).[trenger referanse]

Fra frostatingsloven kjenner man den såkalte motstandsretten som uttrykkelig ga allmuen rett til å avsette og drepe tyranniske herskere som brøt lovene.[trenger referanse] I loven heter det: «Ingen mann skal gjøre voldsverk mot en annen, verken kongen eller en annen mann. Hvis kongen gjør det, skal man skjære hærpil».[trenger referanse] Dette belyses i boken Vikingtid, motstandsrett og folkestyre.

En utgave på moderne nynorsk utkom i 1994.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource Den eldre Frostatingsloven – originaltekst fra Wikikilden