Aslak Bolts jordebok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aslak Bolts jordebok fra 1432-33.
Tittelbladet på erkebiskopen Aslak Bolts jordebok utgitt av P. A. Munch i 1852.

Aslak Bolts jordebok er en jordebok, en oversikt over Nidaros erkebispedømmes jordegods og eiendommer, og inntektene fra det. Jordeboken har navn etter Aslak Bolt (erkebiskop 14281450), som skrev boken, sannsynligvis vinteren 1432-33. Bolt stod for mesteparten av nedtegnelsene, men også senere erkebiskoper, først og fremst Gaute Ivarsson (erkebiskop 1475-1510), har kommet med tilføyelser.

Aslak Bolts jordebok er skrevet på pergament og oppbevares hos Riksarkivet.

Kilde til norsk middelalder[rediger | rediger kilde]

Boken er en viktig kilde til norsk administrativ og økonomisk historie i senmiddelalderen. For å øke erkestiftets inntekter, gjeninnførte biskop Bolt en rekke mindre avgifter som hadde gått i glemmeboken, hvilket slettes ikke var populært blant egnens borgere. Man regner med at erkebiskop Bolt fikk nedtegnet den eksisterende boken på grunnlag av et eldre, som nå er tapt, jordebok eller eiendomsregister. Til sammen angir jordeboken omkring 2600 jordebokenheter, dvs. gårder og gårdparter på Aslak Bolts egen tid, av dem er ca. 1560 enheter fra Trøndelag. Det er oppført både gammel landskyld; den leien som gjaldt i første halvdel av 1300-tallet, og ny landskyld; slik den stabiliserte seg på Aslak Bolts tid på første halvdel av 1400-tallet. At erkebiskopen førte inn ny landskyld viser at kirken erkjente at forholdene ikke ville vende tilbake til slik de var før pesten. Inntektene fra jord var sunket til en fjerdedel, grunnet befolkningsnedgang og ødelegging av gårder.[1]

I det hele gir Aslak Bolts jordebok viktige opplysninger om administrative og topografiske forhold i erkestiftet i senmiddelalderen. Jordeboken er også viktig for stedsnavnforskning, da alle de middelalderlige navneformer er bevart gjennom den.[2] Det er likevel tydelig at en del navneformer er endret fra norrønt og viser påvirkningen fra birgittinersvensk.[3]

Trykte utgaver[rediger | rediger kilde]

P.A. Munch gav ut et nytt trykk av Aslaks Bolts jordebok allerede i 1852, som har vært en viktig middelalderkilde i Norge i halvannet hundreår. Oluf Rygh sammenlignet Munchs utgave med originalmanuskriptet da han arbeidet med Norske Gaardnavne, og Ryghs korrigerte utgave finnes i Riksarkivet.

I 1997 gav Riksarkivet ved Jon Gunnar Jørgensen ut en ny utgave av jordeboken. Denne utgaven er tospråklig, slik at venstre oppslagsark gir en mest mulig skrifttro tolkning eller avskrift, mens høyre oppslagsark er teksten gjengitt på moderne norsk. En del stedsnavn har imidlertid ikke latt seg identifisere og er således gjengitt i originalform.

I oversikten under gjengis den administrative inndelingen i fylker og skipreider som er gitt i jordeboken.

Trondhjems stift[rediger | rediger kilde]

Øyna fylki[rediger | rediger kilde]

Sparbo fylki[rediger | rediger kilde]

Weradals fylki[rediger | rediger kilde]

Skøyna fylki[rediger | rediger kilde]

Strindafylki[rediger | rediger kilde]

Stiordals fylki[rediger | rediger kilde]

Gauladals fylki[rediger | rediger kilde]

Orkadals fylki[rediger | rediger kilde]

Normøra fylke[rediger | rediger kilde]

Raumsdals fylki [rediger | rediger kilde]

Sunnmøra fylki[rediger | rediger kilde]

Nørdra lutan:

Sydra lutan:

Nomedals fylki[rediger | rediger kilde]

Halogalande[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Et regime foran undergangen». Hentet 1. des. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/religion-og-verdensbilder/1013-et-regime-foran-undergangen-.html.
  2. ^ Aslak Bolts Jordebok. (2013, 9. april). I Store norske leksikon. Hentet 14. november 2016 fra https://snl.no/Aslak_Bolts_jordebok.
  3. ^ Bolt, Aslak (1997). Aslak Bolts jordebok. Riksarkivet. s. xxix. ISBN 8254800529. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]