Nordic Semiconductor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nordic Semiconductor ASA
Org.formAllmennaksjeselskap
Org.nummer966011726
BransjeHalvlederindustri, halvleder, elektronikk
Etablert1983[1][2]
HovedkontorTrondheim (Norge)[3][4]
LandNorge
Produkt(er)trådløs kommunikasjon
integrert krets
StyrelederBirger Steen
Adm.dir.Vegard Wollan
Antall ansatte 1 029[5] (2021)
Salgsinntekter141 760 000 USD (2010)[6]
Resultat26 759 000 USD (2010)[6]
Nettstednordicsemi.com (no)
Kart
Nordic Semiconductor
63°25′22″N 10°26′17″Ø

Nordic Semiconductor (frem til 2004 Nordic VLSI, OSE: NOD) er en norsk produsent av integrerte kretser til bruk i trådløs teknologi.

Komponenter fra Nordic Semiconductor benyttes blant annet i trådløse produkter som tastaturer, mus, spillkonsoller og sportsutstyr (herunder pulsklokker).

Firmaet startet opp i 1983, med fire studenter fra NTNU rundt et kjøkkenbord: Trond Sæther, Frank Berntsen, Jan Meyer og Oddvar Aaserud. Selskapet med hovedkontor i Trondheim omsatte i 2010 for USD 141,8 millioner og hadde et overskudd på USD 26,7 millioner.[7] Selskapet har i tillegg til Trondheim kontor i Oslo, San Jose i USA, Uleåborg, Esbo og Åbo i Finland, Kraków i Polen, Beijing, Shanghai, Shenzhen og Hongkong i Kina, Seoul i Sør-Korea, Yokohama i Japan, Taipei på Taiwan og Manila på Filippinene. I 2010 hadde Nordic Semiconductor totalt 137 ansatte. Nå, snart 10 år etter er det over 700 ansatte.

Teknologi[rediger | rediger kilde]

I 2004 lanserte Logitech V500 Cordless Notebook Mouse med en brikke fra Nordic Semiconductor. Enda tidligere hadde selskapet levert teknologi til gamepads fra Logitech.[8] Logitech og Microsoft, som sammen lagde 70 % av verdens trådløse mus og tastatur, bestemte seg i 2009 for å bruke selskapets teknologi i nær alle disse.[9]

I Tour de France 2010 brukte syklister som Mark Cavendish og Jens Voigt selskapets brikker til overvåking av puls, fart og effekt.[10]

Selskapet leverer også radioene i de pipende og strømførende klavene som implementerer det virtuelle gjerdet NoFence og holder dyr på beiteområder uten fysiske gjerder.[11]

12. desember 2018 lanserte Nordic sin nRF9160 SiP,[12] som betyr at firmaet nå også har fokus på cellular IoT, LTE-M og NB-IoT.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nordicsemi.com, besøkt 27. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ https://www.nordicsemi.com/-/media/Investor-Relations-and-QA/Quartely-Reports/2021/Q1_Quarterly_Report_2021.pdf.
  6. ^ a b http://web.archive.org/web/*/https://www.nordicsemi.com/eng/content/download/2107/26260/version/1/file/2009_Annual_Report_Nor.pdf.
  7. ^ Årsrapport 2010 [PDF]
  8. ^ Are Slettan: «Norsk gjennombrudd med trådløs mus»[død lenke], 20. oktober 2004, Nettavisen – «Nordic har tidligere levert sin teknologi til gamepads fra Logitech, men dette er en første avtalen når det gjelder mus.» Sist avlest 20. mai 2011.
  9. ^ Ole Martin Skaug: «Spår videre oppgang for børsvinner»[død lenke], 28. juni 2010, E24 – «Microsoft og Logitech lager 70 prosent av alle trådløse mus og tastaturer i verden. I fjor bestemte de to elektronikkgigantene seg for å benytte Nordic Semiconductors mikrochip-teknologi i nær alle trådløse mus og tastaturprodukter.» Sist avlest 20. mai 2011.
  10. ^ Odd Steinar Parr: «Analytiker: Dette er helt fantastisk», 14. juli 2010, Hegnar Online – «Toppsjef Svenn-Tore Larsen forteller til DN at selskapets brikker brukes av Tour de France-syklister som Mark Cavendish og Jens Voigt til å måle puls, fart og effekt av tråkket på pedalen.» Sist avlest 20. mai 2011.
  11. ^ Morten Gulden: «Styrer dyrene med GPS», 19. oktober 2010, Teknisk Ukeblad – «Protokollen for dette er ANT fra Dynastream, men ZigBee ble også vurdert. Nordic Semiconductor leverer radioene til enhetene.» Sist avlest 20. mai 2011.
  12. ^ «Nordic Semiconductor rolls out its unique nRF91 Series cellular IoT module to all customers and makes cellular IoT accessible to any application». www.nordicsemi.com (engelsk). Besøkt 6. februar 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]