Rockheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rockheim
ROCKHEIM POSTKORT 2.jpg
Rockheims museumsbygning i 2011.
Utstillinga Rockheim - 50-tallet.jpg
Fra utstillingen om 50-tallet.
Plassering BrattøraRediger på Wikidata
TypeKulturmuseum, musikkmuseum
Museumsdirektør Arnfinn Stendahl Rokne
Etablert5. aug. 2010

Rockheim
63°26′19″N 10°24′03″Ø
Nettstedhttps://rockheim.no/

Rockheim – Det nasjonale museet for populærmusikk er Norges nasjonale museum for populærmusikk fra 1950-tallet og frem til i dag. Museet er lokalisert i det tidligere mellageret på Brattørkaia i Trondheim, og er en avdeling i Museene i Sør-Trøndelag.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Rockheim ble offisielt åpnet 5. august 2010.[2][3] Hovedoppgaven til Rockheim er å samle og videreformidle norsk populærmusikk, og dette gjøres igjennom en utstilling. Bygget har et nettoareal på 3 400 kvadrameter, hvorav halvparten er formidlingslokaler.

Direktør for Rockheim er fra 2020 Arnfinn Stendahl Rokne.[4][5] Sissel Guttormsen var direktør 2013–2020[6], Petter Ingvar Søholt konstituert direktør høsten 2013[7] og Petter Myhr 2011–2013. Han tok over etter prosjektleder Arvid Esperø.[8]

Rockheim er bygd av Brattørkaia AS. Bygget er tegnet av Pir II og utomhusområdene av Agraff.[9] Mesteparten av museets sentrale utstillingopplevelser ble designet av kunstnerisk leder Stacey Spiegel og PWLabs AS. Eierne av selskapet er Entra eiendom, Utstillingsplassen Eiendom og Koteng Holding (24 % eierandel). Byggingen og utstillingen kostet tilsammen 300 millioner kroner.

1. januar 2021 ble Rockheim og Ringve Musikkmuseum slått sammen i én felles organisasjon.[10]

Utstillingen[rediger | rediger kilde]

Rockheims faste utstilling er lagt opp som en reise gjennom nyere norsk musikk- og kulturhistorie. Utstillingsarealet er på 1 320 kvadratmeter, og er lokalisert i byggets ikoniske toppboks. Man har en tiårsinndeling av utstillingen, hvor de forskjellige tiårene har sitt eget rom og utforming. Det er fokusert på å vise frem flere aspekter av musikkhistorien, slik at både band, artister, bransje og tidsperiodens samfunn presenteres.

Det er lagt stor vekt på interaktivitet og publikumsinteraksjon. Skaperen av den virtuelle delen av Rockheim, kanadieren Stacey Spiegel, uttalte at museet ville bli «verdens mest sofistikerte virtuelle museum» når det sto ferdig.[11]

Den faste utstillingen[rediger | rediger kilde]

Norgeskartet er det første som møter publikum, og er et interaktivt kart hvor forskjellige byer og steder er representert. Ved å bruke laserpenner kan man se bilder fra plassene. Hedersveggen er en introduksjon til utstillingen. Her presenteres et utvalg av artister på store lerreter hvor publikum kan starte musikkvideoer.

50-tallet er representert gjennom en garasje, hvor man fremhever kulturpåvirkningen fra USA. Som i de fleste rommene er det her mange musikkvideoer og minidokumentarer tilgjengelig. For spesielt interesserte kan det også noteres at det er en Ford Thunderbird på utstilling i rommet. 60-tallet er en stue med tidsriktig interiør. Rommet kontrolleres av sensorer i taket, som blar mellom forskjellige bildeutklipp og informasjonstekster. 70-tallet er bygd som en buss, for å representere turnétilværelsen til mange norske band. Hvert setepar har en trykkskjerm hvor fire magasin er tilgjengelig. Magasinene inneholder tekst og video om forskjellige 70-tallshendinger og band, og inneholdet spilles av på bussens skjermruter. Når innhold ikke er valgt, vises opptak av en reise i Lofoten. 80-tallet er tre store videolerreter hvor innholdet bestemmes av en trykkeskjerm tilknyttet et miksebord. Miksebordet er en SSL 4000+, der faderene kontrollerer utstillingsinnholdet. 90-tallet er representert med to rom, ett for 90-tallet generelt og ett for svartmetall. Det generelle rommet er bygd som en kafé, og har tre innholdstasjoner. To av disse er trykkebord, hvor man kan bla igjennom forskjellige artister fra perioden. Den siste stasjonen er en trykkeskjerm som kontrollerer en stor videoskjerm, hvor man kan se videoer og minidokumentarer. Svartmetallrommet inneholder en dokumentar om stilartens fremvekst og forskjellige videoer av band. 2000-tallet er et speilrom hvor man kan bla gjennom bilder og tekst på to store lerret, og musikkvideoer på et tredje lerret. Rommet inneholder et stort antall videoer, og besøkende må bruke laserpenner for å navigere i utstillingsinnholdet.

Instrumentveggen er en utstilling av forskjellige instrumenter og annet musikkrelatert utstyr. Her står det blant annet en mellotron, sanganlegget fra punkbandet Wannskrækks første øving og trommesettet til trommeslager Morten «Diesel» Dahl. Mye av utstyret er på utlån til Rockheim fra de opprinnelige eierne. Akvariet er en forlengelse av instrumentveggen, og inneholder en del kuriosa fra den norske musikkhistorien. Verdt å nevne her er blant annet Dead sine håndskrevne tekster til Mayhemalbumet De Mysteriis Dom Sathanas, og Magne Furuholmen sin Yamaha Dx7 brukt under innspillingen av blant annet a-has «Take on Me».

Urørtskjermene er et samarbeid med NRKs Urørt-konsept. Her kan man høre unge band som ennå ikke har fått platekontrakt. Skjermene oppdateres mot Urørt-hjemmesidene til NRK.

Mediateket til Rockheim er både en fysisk plass og en iPad-applikasjon. I femte etasje ligger mediatekrommet hvor man kan lese forskjellige bransjeblad og bøker, i tillegg til å benytte seg av applikasjonen på iPader. I denne kan man bla igjennom utvalg av Rockheim sin musikkinnsamling.

Opplevelsesrom[rediger | rediger kilde]

Rockheim har tre opplevelsesrom. I «Ronni-rommet» kan man prøve å spille gitar under ledelse av Ronni Le Tekrø, kjent fra TNT. I «Hiphop-rommet» kan man prøve seg som DJ, graffiti-artist og breakdancer. Man finner et DJ-oppsett, graffittimuligheter, breakdansingvideo og sequencerstasjoner for å remikse låter.

Den skiftende utstillingen[rediger | rediger kilde]

Den skiftende utstillingen er et areal hvor man regelmessig bytter ut innholdet for å fremheve et musikalsk aspekt, en artist eller en annen kulturrelevant hendelse. Rockheim har vist følgende temporære utstillinger i dette rommet siden åpningen.

  • «Icons of the 60's» med fotografier av Robert Meyer
  • «Jukeboks!» om jukebokser gjennom tidene
  • «Wenches Verden» om artisten Wenche Myhres liv og virke
  • «Innenfor/utenfor» med fotografier av den amerikanske fotografen Peter Beste
  • «Blitzregn - 10 år med Kaizers Orchestra» med fotografier av Kaizers Orchestra tatt av Paul Aadestad og Terje Winterstø Røthing
  • «I Dreamt I Was A Real Boy» ei utstilling om kjønn i norsk pop og rock
  • «Trondheim Undergrunn» om musikklivet i Trondheims alternative miljøer fra 1978 til i dag.
  • «Pattie Boyd - George, Eric & Me - a personal collection» med foto av Pattie Boyd, og gjenstander tilhørende Boyd, Eric Clapton og George Harrison
  • «Network of Friends» om «gjør det selv»-inspirerte musikkulturer som opererer på siden av den etablerte musikkbransjen
  • «De gærne har'e godt!» om humor i norsk populærmusikk
  • «Supersonic Scientists - ei utstilling om Motorpsycho» med fokus på studioarbeidet til bandet Motorpsycho
  • «Wall of Sound - The Photographies of Guido Harari» med artistportretter tatt av italienske Guido Harari
  • «Ei vise er så mangt» om norsk visesang
  • «Kiss - The Exhibition» en utstilling utlånt og utformet av Alexander Johansson med diverse Kiss-effekter fra hans private samling
  • «Soli Deo Gloria» - om kristendom og populærmusikk

Hall of Fame[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rockheim Hall of Fame

Rockheim Hall of Fame er en utmerkelse som utdeles årlig og har som formål å hedre personer som har hatt stor betydning for norsk populærmusikks utvikling og utbredelse. Den kan tildeles artister, grupper eller personer tidligst 25 år etter at de har debutert.[12]

5. september 2011 ble a-ha, Åge Aleksandersen, Jokke & Valentinerne, Wenche Myhre og Alf Prøysen de første som ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame.[13]

De øvrige nominerte var Arne Bendiksen, Mari Boine, Bjørn Eidsvåg, Lars Lillo-Stenberg, The Monn Keys, Popol Vuh, Anne Grete Preus, Terje Rypdal, Radka Toneff og Audun Tylden. De nominerte var valgt av en komite bestående av Marit Larsen (leder), Larry Bringsjord, Ivar Håkon Eikje, Øystein Greni, Petter Myhr, Janove Ottesen og Marte Thorsby. Offentliggjørelsen av de fem innvalgte skulle opprinnelig ha skjedd 21. august, men ble utsatt pga. minnemarkeringen etter terrorangrepene 22. juli.

Ærespris[rediger | rediger kilde]

Rockheims ærespris ble delt ut første gang i 2017. Prisen har som formål «å hedre personer som har hatt stor betydning for norsk populærmusikks utvikling og/eller utbredelse, hatt ekstraordinære karrierer eller på annen måte satt dype spor etter seg i populærmusikkens historie – uten å ha stått fremst på en scene, som musiker.»[14] Prisen er uavhengig av Rockheim Hall of Fame men blir delt ut under samme seremoni.

Vinnere[rediger | rediger kilde]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock i Trondheim vil ligge på Brattøra». Regjeringen. 19. september 2007. Besøkt 16. januar 2023. 
  2. ^ Jonas Skybakmoen (5. august 2010). «Rocken kommer heim». Adresseavisen. Arkivert fra originalenBetalt abonnement kreves 6. august 2010. Besøkt 16. januar 2023. 
  3. ^ «Endelig et rockehjem for deg». Dagbladet. NTB. 6. august 2010. Besøkt 16. januar 2023. 
  4. ^ Stian Hansen (30. oktober 2020). «Arnfinn får ny direktørjobb». NT24. Besøkt 16. januar 2023. 
  5. ^ Sven Erik Lundby (12. mai 2022). «Rockheim-sjefen rocker igjen». Den hemmelige gitaristen. Besøkt 16. januar 2023. 
  6. ^ «Ny Rockheim-sjef». Adresseavisen. 30. september 2013. Arkivert fra originalenBetalt abonnement kreves 14. desember 2014. Besøkt 16. januar 2023. 
  7. ^ Stian Wallum (31. august 2013). «Høstjakt på kultursjefer»Betalt abonnement kreves. midtnorskdebatt.no. Besøkt 2. mai 2021. 
  8. ^ Joakim Slettebak Wangen; Frode Singsaas (25. november 2010). «Petter Myhr blir Rockheim-sjef». Adresseavisa. Arkivert fra originalenBetalt abonnement kreves 27. november 2010. Besøkt 16. januar 2023. 
  9. ^ Grete Kristin Hennissen (30. november 2010). «Rockheim fikk Trondheims byggeskikkpris». Arkitektnytt. Besøkt 16. januar 2023. 
  10. ^ Arnfinn Stendahl Rokne. «Ringve og Rockheim er ett museum». ringve.no. Besøkt 16. januar 2023. 
  11. ^ Stian Wallum (12. august 2008). «Lover verdens mest sofistikerte museum». Adresseavisen. Arkivert fra originalenBetalt abonnement kreves 3. februar 2010. Besøkt 16. januar 2023. 
  12. ^ «Statutter». Rockheim Hall of Fame. Besøkt 16. januar 2023 – via rockheim.no. 
  13. ^ «Disse innlemmes i Hall of Fame». Arkivert fra originalen 2. oktober 2011. Besøkt 6. september 2011. 
  14. ^ «Rockheims ærespris til Barry Matheson». rockheim.no. Besøkt 14. oktober 2018. 
  15. ^ Audun Hagen. «Rockheims ærespris til Jan Erik Kongshaug». rockheim.no. Besøkt 12. oktober 2019. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arkitekturtidsskriftet Arkitektur N nr. 4–2011 har flere artikler om Rockheim og omgivelsene på side 46–69.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]