SINTEF

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stiftelsen SINTEF
TypeStiftelse
Org.nummer948 007 029
Stiftet26. januar 1950
LandNorge
HovedkontorTrondheim
OpprinnelseSelskapet for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole
KonsernsjefAlexandra Bech Gjørv
FormålÅ bidra til utvikling av samfunnet gjennom å utføre forskning innenfor naturvitenskap, teknologi (herunder også bygg- og anleggsfag), og helse- og samfunnsfag i samarbeid med NTNU.[1]
AnsatteCa. 2 000
UndergrupperSINTEF Byggforsk, SINTEF Energi m.fl.
MottoTeknologi for et bedre samfunn
Nettstedsintef.no

SINTEF er et norsk forskningsinstitutt, organisert som en frittstående allmennyttig stiftelse. SINTEF driver forskning innen teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Instituttet ble etablert i 1950 under navnet Selskapet for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole (NTH) for å være NTHs forlengede arm innen industrirettet forskning, og har alltid vært nært knyttet til NTH og senere NTNU. SINTEF har 2000 medarbeidere fra 75 nasjoner og en årlig omsetning på over tre milliarder kroner.

SINTEF utfører forskning med finansiering fra Norges forskningsråd, EU, annen offentlig forvaltning og privat næringsliv. Det er blant de største instituttene for oppdragsforskning i Europa.

Som allmennyttig stiftelse har ikke SINTEF eiere. Økonomiske overskudd investeres i vitenskapelig utstyr og kompetanse.

Historie[rediger | rediger kilde]

SINTEF ble etablert i 1950 av Norges tekniske høgskole (NTH), som senere ble fusjonert inn i Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). SINTEF ble opprinnelig etablert for å være NTHs forlengede arm mot industrien. Det fulle navnet var, inntil en vedtektsendring i 2008, Selskapet for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole.

SINTEF ble etablert fordi professorer ved NTH så muligheter for å bygge opp en oppdragsforskningsvirksomhet, og benyttet SINTEF som instrument. Aktivitetene ble organisert som SINTEF-avdelinger med den stedlige professor som leder. Slik utviklet SINTEF seg frem til 1980.

SINTEF hadde sin kraftigste vekstperiode i 1970-årene. Dette hadde sammenheng med det voksende teknologibehovet i den norske oljenæringen. Store nasjonale laboratorier som Havlaboratoriet og Flerfaselaboratoriet så dagens lys på denne tiden.

De såkalte goodwill-avtalene ga Trondheims-miljøet et løft. Utenlandske oljeselskaper ble oppmuntret til å legge forskningsaktivitet til Norge, og NTH/SINTEF posisjonerte seg godt. Goodwill-perioden løftet NTH/SINTEF til et høyt, internasjonalt nivå, teknologisk sett.

I 1980 ble SINTEF omgjort til en selvstendig forskningsstiftelse og profesjonalisert som organisasjon. Den gamle modellen med NTH-professoren som SINTEF-leder gikk ut, selv om noen fortsatte i doble roller. I hovedsak hadde SINTEF nå egne ledere.

Konsernet SINTEF ble etablert midt i 1980-årene, da tre nye institutter ble lagt inn under SINTEF-paraplyen. Norges Skipstekniske Forskningsinstitutt (MARINTEK), Elektrisitetsforsyningens Forskningsinstitutt (EFI) og Institutt for Kontinentalsokkelundersøkelser (IKU) ble gjort om til aksjeselskaper med SINTEF som største eier. Et fjerde aksjeselskap, SINTEF Fiskeri og havbruk, ble opprettet i 1999. SINTEF Byggforsk AS så dagens lys 1. januar 2006.[2]

SINTEF har et nært samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Samarbeidet omfatter blant annet utstrakt felles bruk av laboratorier og utstyr. Personell fra NTNU arbeider på SINTEF-prosjekter, og SINTEF-ansatte underviser ved NTNU. Samarbeidet omfatter også nærmere 30 langsiktige forskningssentre og deling av omkring 200 laboratorier. SINTEF samarbeider i tillegg med Universitetet i Oslo og andre fremragende forskningsmiljøer i Norge og internasjonalt.

SINTEF er sertifisert i henhold til ISO 9001:2015, ISO 14001:2015 og OHSAS 18001:2007.

Forskningsområder[rediger | rediger kilde]

SINTEF utfører forskning innen følgende områder:

  • Fornybar energi
  • Havrommet
  • Industri
  • Bygg og infrastruktur
  • Materialer
  • Mikro-, nano- og bioteknologi
  • Klima og miljø
  • Olje og gass
  • Helse og velferd
  • Samfunn
  • Digitalisering
  • Samferdsel

Organisering og lokalisering[rediger | rediger kilde]

SINTEF er organisert som et konsern med følgende forskningsinstitutter:

  • SINTEF Byggforsk
  • SINTEF Energi
  • SINTEF Digital
  • SINTEF Industri
  • SINTEF Ocean
  • SINTEF Teknologi og samfunn
  • SINTEF Raufoss Manufacturing
  • SINTEFs ledelse og organisering

I tillegg kommer SINTEF Holding, som forvalter eierskap i oppstartbedrifter og andre virksomheter.

SINTEF er lokalisert i Trondheim (1 300 ansatte) og i Oslo (400 ansatte). Øvrige ansatte er fordelt på kontorer og datterselskaper i Bergen, Tromsø, Ålesund, Raufoss, Mo i Rana, Porsgrunn, Brussel og Hirtshals (Danmark). SINTEF har også en forskningsstasjon på Svalbard.

Kommersialisering[rediger | rediger kilde]

Kommersialisering av forskningsresultater er en del av SINTEFs samfunnsoppdrag. Dette skjer gjennom lisensiering og utvikling av nye bedrifter, basert på teknologi som utvikles i forskningsvirksomheten.

Teknologibedrifter med utspring fra SINTEF hadde i 2016 1500 ansatte og en samlet omsetning på nærmere fire milliarder kroner.[trenger referanse]

SINTEF TTO kommersialiserer forskningsresultater gjennom oppstart og utvikling av nye bedrifter, patentering og lisensiering av teknologi.

Laboratorie- og testanlegg[rediger | rediger kilde]

SINTEF driver laboratorie- og testfasiliteter innenfor flere teknologiområder. SINTEFs laboratorier spenner fra utvikling av mikroelektronikk og studier på nanonivå, til verdens største laboratorium for flerfasetransport av olje og gass, og det største havlaboratoriet i verden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. januar 2009. Besøkt 9. februar 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]