Gaula (Trøndelag)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gaula
Gaula River at Kotsøy.jpg
Gaula ved Kotsøy
LandNorge Norge
FylkeTrøndelag
KommunerHoltålen, Midtre Gauldal, Melhus, Trondheim
Lengde152,82 km
Nedbørfelt3 668,23 km²
Middelvannføring97,44 /s
StartKjølifjellet
  – Høyde1 240 moh.
  – Koord.   Cyan pog.svg62°52′51″N 11°38′16″Ø
MunningGaulosen i Trondheimsfjorden
  – Koord.   Blue 000080 pog.svg63°20′31″N 10°12′18″Ø
Sideelver
  – HøyreEggbekken, Søra, Stokkbekken, Langbekken, Loddbekken, Kaldvella, Lundesokna, Rogga, Storburu, Sevilla, Holta, Holda, Drøya, Folla, Menna
  – VenstreLoa, Gaua, Sokna, Bua, Forda, Herjåa, Henda, Skjula, Lea, Hesja, Benda, Rugla, Skørru, Sya
Gaula ligger i Trøndelag
Gaula (Trøndelag)
Gaula (Trøndelag)
Gaula (Trøndelag)

Gaula er den nest lengste elva som i sin helhet renner gjennom Trøndelag. Den har sitt utspring på fjellet mellom Ålen og Tydal, og har sin munning i Gaulosen på grensen mellom Melhus og Trondheim kommuner. Den er 152,82 km lang, og har et nedbørfelt3 668,23 km².[1] Middelvannføringen ved munningen er 97,44 m³/s.[1]

Elvas løp[rediger | rediger kilde]

Gaula har utspring fra innsjøen Gaulhåen i Holtålen kommune. Gaulhåen har sitt tilsig fra Kjølifjellet (1288 moh.), som er grensefjell mellom Tydal og Holtålen. Viktige bielver til Gaula er Rugla, med utløp fra Ruglsjøen i Røros kommune, Hesja og Holda i Holtålen, Forda, Bua og Sokna i Midtre Gauldal kommune, og Gaua og Lundesokna i Melhus kommune. Det høyeste punktet i nedslagsfeltet er Forollhogna (1332 moh.). Gaula munner ut i Trondheimsfjorden ved Sundet Gård ved skillet mellom Leinstrand og Byneset i Trondheim kommune.

Fiske[rediger | rediger kilde]

Gaula er lakseførende i totalt 212 kilometer (inkl. sideelvene[2]). I hovedelva går laksen opp til Ea-fossen/Hyttfossen i Holtålen kommune - en strekning på 95 km. Det fiskes også etter laks i sidevassdragene Bua, Sokna og Forda. I 2005 ble Gaula beste norske lakseelv med et oppfisket kvantum på 37,5 tonn. Fisket i Gaula forvaltes av en sammensluting av omlag 700 grunneiere/rettighetshavere gjennom organisasjonen Gaula Elveeierlag[3].

Tabell som viser fangststatistikk for elvefiske etter laks i Gaulavassdraget 2011-2021[4]
Gaulavassdraget Fangst i alt (kg)
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021
Laks, Avliva fisk 28396 30917 9801 7498 11183 12443 11332 9364 8662 11525 10281
Laks, Fisk sleppt ut att (c/r) 8155 9404 4880 9007 13769 14992 13412 16161 12329 18427 14203
Totalt 36 551 40 321 14 681 16 505 24 952 27 435 24 744 25 525 20 991 29 952 24 484

Forurensing[rediger | rediger kilde]

Elva var lenge preget av forurensninger (avrenning) fra gruvene Muggruva, Kjøli og Killingdal gruver inklusive gruvesjakten i Bjørgåsen. Omfattende tiltak ved Kjøli og Killingdal gruver på 1980- og 1990-tallet har redusert forurensingen av tungmetaller kraftig.

Vern[rediger | rediger kilde]

Gaula-vassdraget ble underlagt varig vern mot kraftutbygging av Stortinget i henhold til Verneplan III for vassdrag i 1986 etter forutgående behandling av Sperstad-utvalget.[5] Gaulosen naturreservat og landskapsvernområde ved Gaulosen er et Ramsarområde som inngår i Trondheimsfjorden våtmarkssystem.

Vannføringen er i liten grad regulert, og det er heller ingen store, naturlige innsjøer som demper flommer. Gaula har derfor kraftige flommer der vannføringen øker raskt. Langs elva er det store grusører som holdes åpne på grunn av at vegetasjonen skylles bort når det er flom. Her finnes rødlistede arter som klåved (Myricaria germanica), elvesandjeger (Cicindela maritima) og stor elvebreddedderkopp (Arctosa cinerea). Arealet med grusører er redusert på grunn av elveforbygninger, grusuttak og gjengroing med hagelupin.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 6. desember 2014
  2. ^ «Storlakselva | Norske Lakseelver». lakseelver.no. Besøkt 20. juni 2022. 
  3. ^ «Gaula Elveierlag | Norske Lakseelver». lakseelver.no. Besøkt 20. juni 2022. 
  4. ^ «Elvefiske». SSB (norsk nynorsk). Besøkt 21. juni 2022. 
  5. ^ «122/1 Gaula». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 14. oktober 2021. 
  6. ^ J. Åström, F. Ødegaard, O. Hanssen og S. Åström (2017). Endring i leveområder for elvesandjeger og stor elvebreddedderkopp ved Gaula: Forekomst og dynamikk av elveører fra 1947 til 2014 (PDF). NINA Rapport 1314. ISBN 978-82-426-2900-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kart som fra venstre viser vassdragene Orkla, Gaula og Nea-Nidelvvassdraget.