Hans Rotmo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hans Rotmo
Hans Rotmo under Feginsfestivalen i Trondheim 1982. Foto Idar Lind..jpg
Hans Rotmo under Feginsfestivalen i Trondheim 1982.
Født 10. mars 1948
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Nord-Trøndelag fylkes kulturpris

Hans Per Rotmo (født 10. mars 1948) er en norsk musiker, låtskriver og forfatter. Han debuterte i 1960-årene i den lokale gruppa Valley Boys i hjembygda Verdal og ble senere frontfigur og låtskriver for Vømmøl Spellmannslag.[1][2]

Blant de tidligste musikalske inspirasjonskildene har han selv utpekt The Beatles, Alf Prøysen, Vidar Sandbeck, Cornelis Vreeswijk, Alv Schiefloe og norsk slåttemusikk.[3] Han er utdannet cand. mag. ved historisk-filosofisk fakultet, Universitetet i Oslo.[2]

Vømmøl, Arbeidslaget og Heimevernslaget[rediger | rediger kilde]

I 1973 dannet Rotmo Vømmøl Spellmannslag sammen med tre andre musikere fra studentmiljøet på Blindern.[4] På kort tid gav gruppa ut to plater, Vømmøl'n (1974) og Vømlingen (1975),[5] i en tid med "folkelig og progressiv norsk musikk-kultur" og fokus på norske tekster.[6] Begge utgivelsene ble salgssuksesser.[6][7] Flere av låtene fra Vømmøl'n lå høyt på Norsktoppen, deriblant Peder og Hammarforsens brus, [8][9] Høvlerivisa[10] og Spæll åt mæ.[11] Fra oppfølgeren Vømlingen var det også flere låter som ble populære i radio, deriblant Førarkortet og Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl.[12]

Rundt vømmølmusikken skapte Rotmo et univers av snodige karakterer og fremtoninger som etter hvert ble hovedpersoner i den fiktive og distriktspolitiske striden mellom modernitet og landsbygd, mellom Porcelensstrand og Vømmøldalen.[5] I senere intervjuer har Rotmo fremhevet at målet med Vømmølmusikken var å lage genuin norsk pop med utgangspunkt i eget språk og nasjonal musikkhistorie. Noe av det viktigste som kom ut av Vømmølmusikken var etter hans mening en fornyelse av den såkalte slåttemusikken.[13] Han har i ettertid også nedtonet det politiske aspektet ved Vømmøl-prosjektet og betrakter i dag Vømmølmusikken som «et sorgarbeid for utkantstrøkene med nedlagt næringsliv og fraflytting»[13]. Senere i 70-årene fortsatte Rotmo med andre musikalske prosjekter, deriblant Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken og Heimevernslaget. [7] Om platene med Arbeidslaget har Rotmo uttalt at de kan betraktes som politiske bestillingsverk «i ei tid da alle skulle proletariseres».[3]

Vømmøl Spellmannslag ble gjenforent en kort stund i 1984 i forbindelse med feiringen av «Vømmølåret» og utgivelsen av plata med samme navn.[14] Plata var produsert av Åge Aleksandersen.[15] Den hadde "jappetida" og "høyrebølge" som politisk bakteppe,[14] men inneholdt også populære slagere som Auksjonsvisa[16] og Gammelpoteta.[17] Auksjonsvisa gikk til topps på Norsktoppen i Oktober 1984.[16]

Solomateriale og Ola Uteligger[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen av 80-årene var preget av soloprosjekter. I 1980 gav han ut den noe kontroversielle juleplata Vårres jul, der han satte spørsmålstegn ved den kristne kulturarven og den moderne kommersialiseringen av jula.[18] Albumet ble skrevet på 14 dager høsten 1979 og utgitt i revidert utgave i 1990.[19] To år senere kom solo-platen Løkka i livet (1982), beskrevet som en plate med nære og personlige tekster.[3]

Rotmo fortsatte sin musikalske karriere under artistnavnet Ola Uteligger, som opprinnelig var en teater-figur, og spilte inn tre album med dette kunstnernavnet.[3] I rollen som Ola Uteligger iscenesatte han seg selv som en hjemløs trubadur med et skjevt blikk på sine omgivelser.[20] Olas nærområde var Østbyen i Trondheim; Nedre Elvehavn[21] og de gamle verftsbygningene på TMV-tomta.[22] Rotmo laget også en musikalversjon av figuren og tok den med seg på turne. Blant medhjelperne på scenen var Saupstadringen Damekor og Konstablenes Maggaband.[23] I en periode på 4 år kom det 3 utgivelser under dette kunstnernavnet: Brølloppet i Kanaan (1985), Herberget Sannheten (1987) og Sorgens Bar (1989). Med disse utgivelsene fikk Rotmo noen av sine største slagere, deriblant Fire fine lænestola (1985),[24] Møringen (1987)[25] og Litjkar'n (1987).[25] Fire fine lænestola gikk til topps på Norsktoppen i januar 1986.[26] Musikkvideoen til låten, innspilt ved Elvehavna, ble først vist som en Vømmøl-sang på NRK i 1984.[27] Litjkar'n vakte oppsikt da den ble erklært uønsket på NRK Sør-Trøndelag sine spillelister. Rotmo uttalte senere at han anså Litjkar'n som en av de beste låtene han hadde komponert.[28]

Den siste platen med Ola Uteligger kom i 1989.[29] Med unntak av noen lav-profilerte prosjekter, som f.eks. Fæst i Natt-kassetten[30] og diverse samleplater, var det lite å høre til Rotmo som plateartist i årene som kom.[31] I et intervju med Aftenposten i 1993 [2] fortalte Rotmo at han hadde trukket seg tilbake fra den kommersielle musikkbransjen. I år 2000 kom imidlertid en plateutgivelse med nytt materiale, spesialskrevet for teaterstykket Bønder i solnedgang. På denne platen samarbeidet han med backing-bandet Skrujern.[31] Plata ble lansert i Felleskjøpets lokaler på Tunga i Trondheim og ble av opphavsmannen beskrevet som et «møte mellom by og land (...) en blanding av gammeldans og rock, av reggae og reinlender».[32] Rent tematisk sirklet plata omkring en samtidsdiagnose av norsk jordbruk.

I 2003 kom samleplaten "Spæll åt mæ", som solgte til platina. [33] I desember 2009 meldte Adresseavisen at Rotmo var iferd med å skrive nye julesanger.[34] Resultatet ble å høre på utgivelsen Vårres jul 2 som kom i November 2010 og som solgte til dobbel platina i løpet av den etterfølgende måneden.[35] Før jul 2010 turnerte Rotmo sammen med originalbesetningen fra "Vårres jul".[36] En av konsertene i Olavshallen ble filmet, og det ble utgitt både en DVD og en live-cd med musikk fra konserten.[37] I 2011 ble en lignende turné gjennomført.[trenger referanse]

Samarbeidsprosjekter - Arven fra Vømmøl[rediger | rediger kilde]

I et intervju fra Adressa i 2006[38] bekreftet Rotmo at han hadde skrevet over 30 nye Vømmøl-låter til en ny Vømmølplate. Et utvalg av disse sangene ble innspilt av Vømlingan vinteren 2007 og kom på platen Vømmølminner,[39][40] som offisielt ble lansert under Vømmølfestivalen på Verdal i Juni samme år.[41] I denne forbindelse gjorde Rotmo tre store konserter sammen med Vømlingan, henholdsvis Storåsfestivalen 2007,[42] UKA 2007,[43] og en avslutningkonsert på klubben Betong i Oslo.[trenger referanse] Senere samarbeidet han med Vømmølgutan, og stod på scenen sammen med dem under Steinkjer-festivalen i 2015.[44]

Trossetrua Band[rediger | rediger kilde]

I 2012 lanserte Rotmo et nytt prosjekt under navnet Trossetrua Band. Den første utgivelsen fikk navnet Six Pack vol 1: Norge.[45][46] En av låtene fra dette prosjektet, den satiriske «Vi fra Andre», ble kontroversiell og skapte debatt i mediene.[47][48] Låten ble beskrevet som en omskriving[49] av Henrik Wergelands "Vi ere en Nasjon, vi med" og kunne tolkes som en harselas med det norske innvandrermiljøet.[50][45] Andre kilder[50] beskrev den som en pastisj over Wergelands tekst.

Flere aktører i norsk offentlighet mente at Rotmo bidro til fremmedfrykt, fordommer[50][48][51][49] og rasisme. [52][53][54] Selv hevdet Rotmo at teksten var "ment som satire, og ikke fordomsfullt".[48] Adresseavisens kommentatorer reflekterte over debatten og kom med nyanserende betraktninger. Felles for Adresseavisens kommentatorer[47][55] var allikevel en oppfatning av at Rotmo, med denne komposisjonen, ikke hadde levert et kunstnerisk produkt av høy kvalitet.

Ytterligere 2 utgivelser fulgte i årene som kom; Six Pack vol 2: Trossetrua og Six Pack vol 3: Eurotrua. En av komposisjonene på Six Pack vol 3, «Svarte Telt», skapte på nytt debatt omkring innvandring og kultur. Låten inneholdt en omstridt tekstlinje som antydet at asylsøkere «kryr som lopp og lus». I et intervju med NRK utdypet Rotmo begrepsbruken og modifiserte forståelsen av tekstlinjen.[56] Reaksjonen fra norsk offentlighet var imidlertid negativ.[57][58][59][60][61][62]

Om låtskriving[rediger | rediger kilde]

Til Adresseavisen har Rotmo fortalt at han tidlig i karrieren tok låtskriving veldig seriøst og at han faktisk begynte ved universitetet for å bli en bedre låtskriver. I forbindelse med dette intervjuet utdypet han også sitt perspektiv på dynamikken mellom kjedsomhet og låtskriving: "God musikk og god lyrikk springer ut av ensomhet og god tid. For å skrive gode låter må jeg ha det kjedelig. Gudsjammerlig kjedelig".[63] Rotmo skriver mer utdypende om sitt forhold til sangtekster i boka Tekstforfattaren (Samlaget, 1993).

Litteratur og teater[rediger | rediger kilde]

Utover i 80-årene ble Rotmo stadig mer frustrert over platebransjen og dens kommersielle prioriteringer,[31][64] som blant annet trakk i retning av et sterkere fokus på popmusikk.[65] Han konsentrerte seg derfor i større grad om å lære seg å skrive for teater. [2][31]

Hans interesse for teater resulterte etterhvert i mange teaterstykker for amatørgrupper og mindre scener. Et av de første prosjektene var «Styggdalsspelet», beskrevet som en "saktegående teatersåpe om husmannsvesenets svanesang", og som en fornyelse av norsk folkekomedie. [66][67][68] Teaterstykket består av ti episoder som jevnlig settes opp ved folkemuseet på Stiklestad.[69][68] Etterhvert kom det en rekke skuespill for både amatørteater og profesjonelle institusjoner.[7]

I 1993 kom også en håndbok i tekstforfatterfaget kalt Tekstforfattaren (Samlaget) med undertittel handbok for skriving av songtekstar. Boka var rikt illustrert, med tegninger av Eldar Vågan. [70] I denne perioden skrev han også manuset til Løkkenbusen som omhandlet gruvearbeiderne på Løkken sin kamp mot ledelsen og stiftelsen av Løkken Grubearbeiderforening i 1907. Stykket hadde urpremiere i 1995 og ble spilt igjen i 1996 og 1998.[71]

Starten på det nye århundret markerte en aktiv periode for dramatikeren Hans Rotmo. To nyskrevne teaterstykker fant sitt naturlige hjem på Trøndelag teater, henholdsvis Bønder i solnedgang (2000) og Trekkspillkrigen (2002). Bønder i solnedgang var et teaterstykke med landbrukspolitiske overtoner som handlet om de tre gårdene Sarvet, Botn og Gørhenget. Ifølge Rotmo handler stykket lite om folket i Vømmøldalen, men mer om alle de norske gårdene som er lagt ned siden 50-årene. Dvs. det som er igjen av norsk landbruk.[72] Trekkspillkrigen (2002) var en satirisk fremstilling av forberedelsene til den store Elgfestivalen på det oppdiktede tettstedet Spyet, i Hydro kommune.[73] I 2006 satte Nord-Trøndelag Teater opp Rotmo-stykket Café Isogaisa, med undertittel Cabaret om Vømmøl og WTO, som ifølge Adressa[74] var et politisk dokument om avfolkningstruede bygder. Teaterstykket var basert på en løs ramme omkring både gammelt og nytt Rotmo-materiale.

Dette tiåret markerte også Rotmos skjønnlitterære debut. I 2001 kom romanen «Sendebudet» (Aschehoug), en bok med tydelige samfunnskritiske og politiske undertoner.[68]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Politisk har Rotmo ofte blitt assosiert med den politiske venstresiden.[55] I et intervju med Klassekampen i 2003 bemerket han imidlertid at han "aldri var medlem i AKP(m-l)" og at han oppfattet seg selv som "mer grønn enn rød".[75] I senere intervjuer[38] antyder Rotmo at han har skiftet mening i flere politiske spørsmål, og at han har et nyansert forhold til den radikale 70-tallsepoken.

I 2015 skapte Rotmo på nytt politisk debatt. I et intervju med Trønder-Avisa[4] kom han med nye innspill til innvandringsdebatten i tråd med tidligere uttalelser som fulgte i kjølvannet av Trossetrua-prosjektet. I intervjuet beskrev Rotmo muslimer som «miljøforurensning i Europa». [76] [77] Flere aktører i norsk offentlighet reagerte på utspillet[78][79] og Rotmo tok etter hvert selvkritikk for noen av uttalelsene.[79][80]

Andre prosjekter[rediger | rediger kilde]

Rotmo har utmerket seg som en særdeles produktiv låtskriver og tekstforfatter. Dette har medført at han også har levert mye materiale til andre artister. Blant disse samarbeidspartnerne finner vi Arnsteins, Konstablenes Maggaband, Eau De Vill, Bonzo Radio og Vømlingan. I tillegg figurerer en rekke Rotmo-komposisjoner på diverse samleplater. På begynnelsen av 80-tallet fant han også tid til å være med i den norske filmen Krypskyttere (Norsk Film, 1982), som omhandlet en gruppe militære som kommer i strid med lokalbefolkningen vedrørende et skytefelt.


Verkliste[rediger | rediger kilde]

Musikkutgivelser[rediger | rediger kilde]

Vømmøl Spellmannslag

Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken

Heimevernslaget

Ola Uteligger

Hans Rotmo soloplater

Trossetrua Band

Teaterproduksjoner[rediger | rediger kilde]

  • 1985: Styggdalspelet
  • 1991: Hungersmarsjen
  • 1995: Løkkenbusen
  • 2000: Bønder i solnedgang
  • 2002: Trekkspellkrigen
  • 2010: Livet på Felgen del 1: Gulltransporten
  • 2011: Livet på Felgen del 2: Hamstringa'

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • 1975: Vømmøl skuggsjå
  • 1976: Vømmølmusikken hass Kristian Schravlevold
  • 1980: Heimevernsmusikken
  • 1983: Drømmen om Krasnovalaila og andre historiske eventyr
  • 1985: Tjuveriet
  • 1993: Tekstforfattaren: handbok for skriving av songtekstar, illustrert av Eldar Vågan
  • 1997: Vårres jul : 24 juleviser ISBN 8246200259
  • 2001: Sendebudet, roman

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Østmoe, H. "Jussibassen". 'Adressa, 02.06.2007: side 56
  2. ^ a b c d Fasting, Tove. "Vømmølbonden har slått rot". Aftenposten, 06.06.1993 Side: 17
  3. ^ a b c d Enlid, Vegard. "Lærebok fra skadeskutt kyniker". Adressa, 19.9.2003
  4. ^ a b Larsen, Bjørn Sigurd. "Usensurert Rotmo". Trønder-Avisa, publisert online 30.05.2015.
  5. ^ a b Åsne Berre Persen. "Fortsatt liv i Vømmøldalen". Klassekampen på nett, Fredag 19. oktober 2007
  6. ^ a b Østlie, Jan Erik. Plateselskapet MAIs progressive gave til folket. www.frifagbevegelse.no, 15.04.2016
  7. ^ a b c Røiland, Gro Birgitte. "«Ola Uteligger» har flyktet til Son". Østlandets Blad på nett, 12. desember 2008
  8. ^ Norsktoppen. VG, 21.10.1974 side 34
  9. ^ Norsktoppen. VG, 28.10.1974 side 32
  10. ^ Stokker, T. "Vømmøl spiser seg oppover listene". VG, 12.6.1974; side 35
  11. ^ "Norsktoppen". VG, 17.2.1975, side 36
  12. ^ Hanssen, K. "Ny vår for Vømmøl". Dagbladet, 20.02.1996 side 30; Del: 1
  13. ^ a b Rakvaag, Geir. «Vømmøl kommer hjem». Dagsavisen, 19. oktober 2007
  14. ^ a b Dagsavisen redaksjon. "i dag: 5 mai 1984". Dagsavisen, tirsdag 5 mai, 2009
  15. ^ Vikan, Tore. "Opphavet". Trønder-Avisa, 04.06.2011 side 6. Seksjon: General Del: 2
  16. ^ a b Norsktoppen. Aftenposten Morgen, 06.10.1984
  17. ^ Notis. Adresseavisen. 24.04.2007, side 24
  18. ^ Sæther, Stein Arne. «Hans Rotmo og Helgådalen». Adressa, 17.12.2004
  19. ^ Rønning, Øyvind. «‘Vårres jul’ feires i Syden». Dagbladet Fredag, 26.12.2003
  20. ^ Hoel. O.J. Señor Ola Uteligger. Adresseavisen, 10.03.2008
  21. ^ Bondø, T.H."Pålagt å rive." VG, 29.03.1998
  22. ^ Stokkan, Morten. «... og her er trøndernes Aker Brygge». Dagbladet, 22.10.2000 side 15, Del: 1
  23. ^ Bakkemoen, Kurt. «Ensom og Mest Norsk». VG, 11.01.86
  24. ^ Lundemo, T. Vårres jul i fremmed land. Adresseavisen Tema, 20.12.2003, side 8
  25. ^ a b Enlid, Vegard. "Året var 1985". Adresseavisen (Tema), 23.06.2000, side 4
  26. ^ Norsktoppen 10. januar. NTBtekst, 10.01.1986
  27. ^ Med lisens til å glede (NRK 2010)
  28. ^ Holstad, G. Rotmos litjkar. Adresseavisen (Morgen), 28.10.2000
  29. ^ Aftenposten notis. «Ola Uteligger med ny plate. Aftenposten Morgen, 09.09.1989
  30. ^ Notis: Har du kassetten «Fæst i natt»? Stjørdalens Blad, 26.07.2012 side 2
  31. ^ a b c d Lundemo, T. Rotmo tilbake som plateartist. Adresseavisen Morgen, 22.03.2000
  32. ^ Adresseavisen redaksjon. «Mer skit, færre fjøs ». Adressa, 08.09.2000
  33. ^ "Platina til Rotmo". Aftenposten Morgen 01.11.2003
  34. ^ Hoel, Ole Jacob. ««Vårres jul» med nye låter». Adressa, 22.12.2009
  35. ^ Søum, Veronica. «Supersalg av «Vårres jul 2». Adressa, 06.12.2010
  36. ^ Andersen, O.E. «Symfonisk Rotmo». Adresseavisen, 16.12.2010 side 9; Del: 3
  37. ^ « Vårres jul live» på både dvd og cd. Sunnmørsposten, 19.11.2011 side 33: Del: 2
  38. ^ a b Hoel, Ole Jacob. «Rotmo Vømmøl-klar». Adressa, 21.11.2006
  39. ^ Eidsvåg, Terje. Arven fra Rotmo. Adresseavisen på nett
  40. ^ Hagen, Audun Hoem. Vømmøldalens nye vår. Adresseavisen på nett
  41. ^ «Vømlingan til Namsos. Trønder-Avisa, 07.06.2007, side 25
  42. ^ NTB.«Rotmos regnfulle comeback». NTBtekst, 28.07.2007
  43. ^ Her er det liv... Rai rai! Oppland Arbeiderblad, R6, 20. okt 2007, side 9
  44. ^ Hovde, Kari. «- Kunne aldri vendt Rotmo ryggen». Adresseavisen på nett, 26 juni 2015
  45. ^ a b Enlid, Vegard. "Ubehagelig". Adresseavisen på nett, 02 mai 2012
  46. ^ Rossing, Sivert. "Rotmo ikke redd for nye reaksjoner". Trønder-Avisa, publisert på nett 16.03.2013
  47. ^ a b Eidsvåg, Terje «Fremmedfrykt fra smørøyet». Adresseavisen, 04.05.2012
  48. ^ a b c Johansen, Øystein David. «Hans Rotmo (64) slår tilbake mot fremmedfrykt-påstander». VG Nett, 02.05.12
  49. ^ a b Østbø, Stein. Hans Rotmo får kjeft for asyltekst. VG på nett, 21.01.2014
  50. ^ a b c Smedsrud, Morten. "Hans Rotmo får sterk kritikk for innvandrersang". Aftenposten på nett, 02.mai.2012
  51. ^ Fjellberg, Anders. «- Det er viktig at noen sier det mange tenker». Dagbladet, onsdag 2. mai 2012
  52. ^ Smedsrud, Morten. «Rotmo til Skei Grande: - Anmeld meg eller trekk påstandene». Adresseavisen, 03 mai 2012
  53. ^ Smedsrud, Morten. "- Uaktuelt å samarbeide med Rotmo". Adresseavisen, 04 mai 2012
  54. ^ Pettersen, Jonas. «Asylsøkeran kryr som lopp og lus». Dagbladet på nett, tirsdag 21. januar 2014
  55. ^ a b Sæther, Stein Arne. «Før var han morsom». Adresseavisen, 04 mai 2012
  56. ^ Trulsen, Ola Nymo. "Rotmo: «Asylsøkeran kryr som lopp og lus»". NRK, publisert online 21.01.2014
  57. ^ Leth Olsen, L. og Hoel, Ole J. « - De må tilpasse seg våre skikker». Adresseavisen på nett, 21. januar 2014
  58. ^ Susegg, Monica Irén Solberg. «Slik svarer Anderz Døving på Rotmos låt». Trønder-Avisa på nett, 21.01.2014
  59. ^ Ashraf, Ahmed Fawad. "Hans Rotmo forsvarer den omstridte sangteksten". Aftenposten på nett, 24.jan.2014
  60. ^ ««Asylsøkeran kryr som lopp og lus»». Dagbladet.no. Besøkt 9. oktober 2016. 
  61. ^ Dagbladet redaksjon. Satire som sporer av. Dagbladet, 22.01.2014 side 2, Seksjon: a.
  62. ^ Namdalsavisa redaksjon. Rotmo støttes av folket - men ikke av kulturlivet. Namdalsavisa, 24.01.2014, side 11, Del: 1
  63. ^ Cadamarteri, Frank. «Pensjonisten jobber igjen». Adressa, 16.08.2006
  64. ^ Lundemo, T. «Pensjonist på tvers». Adresseavisen,27.11.2010
  65. ^ Norsktoppen er helt bånn. Aftenposten Morgen, 17.06.1986
  66. ^ Kvistad, Yngve. «Mer Rotmo-teater». VG, ukjent dato
  67. ^ Kvistad, Yngve. «Trippel Rotmo på scene og CD». VG, 27.03.2000
  68. ^ a b c Larsen, Tonje T. «Rotløse Rotmo». Universitas, 7.11.2001
  69. ^ Hallem, Marte. «Nytt liv for Rotmo-spel». Adressa, 30.10.2005
  70. ^ Håbjørg & Henden. «Ola Uteligger lager håndbok i sang». VG, 10.09.1993 Side:29
  71. ^ Runhaug, Jan Erik. Løkkenbusen tilbake i gruva. Avisa Sør-Trøndelag på nett, 19 juni 2007
  72. ^ Sonstad, Klaus J. «Og Rotmo går sin gang». Adressa, 27.11.2004
  73. ^ Myhr, Kjell-Ivar . "Hans Rotmo klar med nytt stykke - Bygda er et eldorado". Dagbladet, 26.11.2002
  74. ^ Nordvik, Martin. "CAFÉ ISOGAISA - En annen dans i Vømmøldalen." Adressa, 18.02.2006
  75. ^ Eielsen, Marte Stubberød. «Rødt og folkelig i øret». Klassekampen, 22.2.2003
  76. ^ Anders Holth Johansen ahj@dagbladet. no. «Kaller muslimer «miljøforurensning»». Dagbladet.no. Besøkt 9. oktober 2016. 
  77. ^ Langørgen, Ståle (30. mai 2015). «- Muslimene er en miljøforurensning i Europa». adressa.no (nb-NO). Besøkt 9. oktober 2016. 
  78. ^ Johansen, Anders Holth. Kaller muslimer «miljøforurensning». Dagbladet, publisert online lørdag 30. mai 2015.
  79. ^ a b Pettersen, Jørn. "Vømmøl-Rotmo angrer på uttalelser". VG, publisert online 04.06.2015
  80. ^ «Hans Rotmo: - Jeg tar selvkritikk og angrer». Dagbladet.no. Besøkt 9. oktober 2016. 

Relaterte artiker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]