Freden i Roskilde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Endringer etter Freden i Roskilde.
Gult: Skåne og Båhuslen.
Rødt: Halland ble avstått for 30 år i 1645, men gjort permanent.
Lilla: Avståtte områder Trondhjems len og Bornholm som ble tilbakelevert i 1660 etter opprør gjennom Freden i København

Freden i Roskilde ble inngått 26. februarjul./ 8. mars 1658greg. i Roskilde. Fra dansk-norsk side var den et forsøk på å forhindre et totalt nederlag i Karl Gustav-krigene hvor de svenske tropper beleiret København. Den dansk-norske konge, Frederik III, avstod ved fredsslutningen de danske landskapene Skåne, Halland og Blekinge (herunder Bornholm), og de norske lenene Båhuslen og Trondhjems len (herunder Nordmøre og Romsdal). Avståelsen av Trondhjems len og ikke det mye større Trondhjems stift var en kløktig forhandlingsfinte fra dansk-norske side, som forhindret at ikke hele det nordenfjellske Norge ble avstått til Sverige. I tillegg skulle Danmark sperre Østersjøen for svenskfiendtlige flåter, bespise svenske tropper i landet, og tilbakelevere Corfitz Ulfeldts konfiskerte verdier.

Den svenske kongen, Karl X Gustav, var dog ikke tilfreds med avtalen og fortsatte krigen frem til sin død i 1660, og i denne delen av krigen hadde de dansk-norske styrker betydelige fremganger, blant annet hadde norske styrker under ledelse av Georg Reichwein gjenerobret hele Trondhjems len. Etter kongens død ble freden i København inngått den 27. maijul./ 6. juni 1660greg., som bekreftet Roskilde-freden med mye bedre territoriale resultat for Danmark-Norge. Trondhjems len ble igjen en del av riksdelen Norge og Danmark fikk tilbake øyen Bornholm.

I avtalens paragraf 9 ble innbyggerne i de avståtte danske og norske landsdeler garantert sine gamle rettigheter og lover, privilegier og friheter. Ikke desto mindre ble det omgående iverksatt en forsvenskning av de erobrede landsdelene, spesielt i Skåne og Blekinge. Noe senere ble befolkningen i disse områder truet med forvisning til svenske territorier i Polen og Baltikum. Det ble også igangsatt tidenes første kjente geriljakrig hvor de lokale snapphanene kjempet mot de nye svenske styresmaktene.

Det er antatt at Sverige egentlig ønsket daværende Trondhjems stift som krigsbytte, og at begrepsforvirring gjorde at de endte med lenet i stedet for bispedømmet, som da innbefattet hele Nord-Norge.[1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Yngvar Nielsen: Kampen om Trondhjem 1657-1660, Trondhjem 1897