Carl Gustaf Armfeldt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Gustaf Armfeldt
Håndtegnet kart over Armfeldttogets rute fra Sverige inn i Trøndelag.
Fra Nasjonalbiblioteket.

Carl Gustaf Armfeldt var en svensk militær, general og friherre (født 9. novemberjul./ 19. november 1666greg. i Ingermanland, død 24. oktoberjul./ 4. november 1736greg.Isnäs gård i Pernå, Finland). Han var sønn av Anna Elisabet Brakel og oberstløytnant Gustaf Armfelt, som ble adlet i 1648. (De fleste av slekten har brukt skrivemåten Armfelt, men Carl Gustaf brukte selv Armfeldt). Korporal som syttenåring ved Nylands kavaleri.

I 1685 dro han til Frankrike, for å fortsette sin utdannelse ved prins Ferdinand av Fürstenbergs regiment. Etter tolv år vende tilbake til Sverige som kaptein,og kom til den finske hæren som generaladjutant i 1701. Der ble han under den store nordiske krig, 17001721. Han ble utnevnt til øverstkommanderende for den finske hær i 1713. Under den langvarige krigen utmerket Armfeldt seg ved flere anledninger, spesielt i forsvaret av Helsingfors i 1713 og i slaget ved Storkyro i 1714. Der ville han med sine 6 000 mann ha beseiret den tredobbelt så store fiendehæren, om infanteriet, som for øvrig viste en mirakuløs tapperhet, bare hadde fått støtte fra rytteriet, som ble kommandert av Reinhold Johan De la Barre.

Armfeldt ble utnevnt til generalløytnant i 1717 og overtok kommandoen over den hæren som året etter angrep Norge for å innta Trondheim. Angrepet på selve Trondheim by kom aldri, og felttoget ble kjent for sin sørgelige utgang. Under tilbaketoget til Sverige tok de den nærmeste vei over fjellet, og i dagene fra 1.jul./ 12. januargreg. til 3.jul./ 14. januargreg. i 1719 kom de ut for en snøstorm mellom Tydal og Handöl i Sverige. Mange gikk seg vill, og mesteparten av hæren frøs ihjel (se Karolinernes dødsmarsj). Av over 5 000 mann som forlot Tydal, var kun 870 tilbake da troppene nådde fram til Duved i Sverige.

I 1719 ble Armfeldt utnevnt til landshøvding i Viborgs län, et embede han for øvrig aldri tiltrådte. Han ble friherre i 1731 og general for infanteriet i 1735. Armfeldt døde 24. oktoberjul./ 4. november 1736greg., boende på herregården Liljendal i Pernå sogn, Finland.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hansson, Anders (1995): Karolinernas dödsmarsch. Östersund.
  • Kjørmo, Torbjørn (1999): Etter kongens ufravikelig ordre. Huitfeldt forlag.
  • Korstad, Reidar (1984): Armfeldt og Karolinernes innfall i Trøndelag 1718. Stjørdal. ISBN 82-7358-000-8
  • Nilsson-Tannér, Per (1969): Dødens drabanter. I Armfeldtskarolinernas spår genom Tröndelagsbygderna. Østersund.
  • Nilsson-Tannér, Per (1968): Karolinernes Dødsmarsj. Trondheim.
  • Rolseth, P. O. (1950): General Carl Gustaf Armfeldst hærtog mot Norge. Utgitt i samarbeid mellom forfatteren og Selbu og Tydals Historielag. Oslo.
  • Schenström, F. (1890): Armfeltska karolinernas sista tåg. – Gamla minnen från jämtlanska og norska fjällbygder. Stockholm.
  • Øverland, O. A. (1891-1895: Norges historie. Femte bind. Kristiania. (Se sidene 738 – 758.)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]