Sparbyggjafylke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sparbyggjafylke var ett av de åtte historiske fylkene i Trøndelag fra jernalderen til ut i middelalderen.

Forleddet i dette navnet er genitiv flertall av sparbyggjar 'bygdefolk fra Sparbu' - betydningen er altså 'sparbyggenes fylke'.

De trønderske fylkene var lokale rettsfellesskap med hvert sitt fylkesting. De ble dannet en gang i eldre jernalder eller begynnelsen av yngre jernalder.[1] De fire fylkene Øynafylke, Skøynafylke, Sparbyggjafylke og Verdølafylke utgjorde Inntrøndelag som hadde ting på Mære. Utsendinger fra de fire fylkene i Inntrøndelag og de fire fylkene i Uttrøndelag møttes også til Frostating på Frosta. På 900-tallet ble også Nordmøre, Romsdal og Namdalen en del av Frostating.[2] Fosen var på denne tida en del av Nordmøre fylke.

Skipreider[rediger | rediger kilde]

Sparbyggjafylke bestod av følgende åtte skipreider[3]:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andersen 1977, s. 58–61
  2. ^ Andersen 1977, s. 61
  3. ^ Bolt 1997, s. 304

Litteratur[rediger | rediger kilde]