Vokal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også: vokalmusikk og vokalist
Artikulasjonsmåter
Obstruent
Plosiv
Affrikat
Frikativ
Sibilant
Sonant
Nasal
Flapper og flikker
Vibrant
Approksimant
Likvid
Vokal
Halvvokal
Lateral
Ikke-pulmoniske:
Ejektiv
Implosiv
Klikkelyd
Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [Hjelp]
[Rediger]

En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen. Tungas posisjon i munnen (høyt eller lavt og foran eller bak) bestemmer hvilken kvalitet en vokal får.

En vokallyd kan defineres slik:

  • Luftstrømmen slipper ut av munnen langs midten av tunga.
  • Luftstrømmen hindres verken av et fullstendig lukke i munnen eller av ei innsnevring som er så sterk at det oppstår hørbar friksjon.
  • Den sterkeste innsnevringa er mellom tungeryggen (dorsum) og munntaket.

Med andre ord er en vokal en språklyd som er sonant, sentral og oral.

Også enkeltbokstavene som representerer slike lyder, kalles vokaler, mens resten av bokstavene i alfabetet kalles konsonanter. Det norske alfabetet har følgende ni bokstaver som vanligvis representerer vokallyder: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å. Den norske lyden «j» kalles i noen tilfeller for halvvokal.

Vokaler i norsk[rediger | rediger kilde]

Hvis man skiller mellom lange og korte vokaler, har norsk 18 (eller muligens 16; [æː] og [æ] kan regnes som allofoner av /eː/ og /e/) vokalfonemer:[1]

  • Lange: iː, yː, ʉː, uː, eː, øː, oː, æː, ɑː
  • Korte: i, y, ʉ, u, ɛ, œ, ɔ, æ, ɑ

Artikulasjon[rediger | rediger kilde]

Fremre Nesten-
fremre
Midtre Nesten-
bakre
Bakre
Trang
Blank vowel trapezoid.svg
i • y
ɨ • ʉ
ɯ • u
ɪ • ʏ
e • ø
ɘ • ɵ
ɤ • o
ɛ • œ
ɜ • ɞ
ʌ • ɔ
a • ɶ
ɑ • ɒ
Nesten-trang
Halvtrang
Sentral
Halvåpen
Nesten-åpen
Åpen

De tre viktigste parameterne i uttalen av vokaler er høyde (tungas vertikale posisjon), bakhet (tungas horisontale posisjon) og rundahet (leppenes form). I det internasjonale fonetiske alfabetet representeres vokallydene i henhold til disse parameterne som i skjemaet til høyre.

Vokaler kan også ha andre egenskaper, slik som nasalitet og knirkestemme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kristoffersen (2000), s. 13.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kristoffersen, Gjert (2000). The phonology of Norwegian. Oxford University Press, Oxford.