Sørsamisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Sørsamisk» kan også referere til sørsamer.
Sørsamisk språk
åarjelsaemien gïele
Brukt iNorge Norge
Sverige Sverige
RegionSkandinavia, sør for polarsirkelen
Antall brukere600[1]
EtnisitetSørsamer
Lingvistisk
klassifikasjon
Uralsk
Finsk-ugrisk
Finsk-samisk
Samisk
Vestsamisk
Sørsamisk
Språkkoder
ISO 639-2sma
ISO 639-3sma

Portal: Språk
Sørsamisk er nr. 1 på dette kartet.
Den sørsamiske bokbussen Gærjah med base i Hattfjelldal betjener bygdene i Nordland og Nord-Trøndelag.

Sørsamisk eller sydsamisk (på sørsamisk: åarjelsaemien) er et samisk språk. Det er store forskjeller mellom sørsamisk og de øvrige samiske språkene. Sørsamisk snakkes av sørsamer i det indre Skandinavia, sør for polarsirkelen.

Det er stor usikkerhet om hvor mange som anser seg som sørsamer, og hvor mange av disse som behersker det sørsamiske språket. I NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling antyder utvalget at det finnes i overkant av 2000 sørsamer i Norge og Sverige, og at ca. halvparten av disse bor i Norge. Man antar at under halvparten av disse behersker språket. Undersøkelser fra senere tid anslår at minst 270 personer snakker sørsamisk godt og minst 340 personer forstår språket godt.[2] Ethnologue anslo i 1992 at det finnes 300 sørsamer i Sverige og 300 i Norge, hvorav halvparten snakker språket.[1]

Sørsamisk danner et dialektkontinuum med umesamisk. Innenfor sørsamisk finnes flere dialekter; tydeligst et skille mellom «Vefsnsamisk» (i Helgeland og Namdalen) og «Rørossamisk» i den sørlige delen.

Som andre urbefolkningsspråk er sørsamisk sterkt knyttet til naturen. Tallrike ord og begreper er knyttet til reindriftsnæringen – samenes tradisjonelle næringsvei. Sørsamisk er også et skriftspråk. Mange salmer er oversatt til sørsamisk opp gjennom tiden, og i forbindelse med de senere års revitalisering har sørsamisk litteratur fått en ny oppsving. Bare innad i Trøndelag har 76 barnebøker blitt utgitt på sørsamisk fram til september 2018.[3] I tillegg gis det ut bøker i Nordland, blant annet ved Sijti Jarnge i Hattfjelldal.

I motsetning til nordsamisk, skrives sørsamisk i Norge uten andre diakritiske tegn enn mørk i; skrevet som ï. Ellers brukes kun det latinske alfabetet samt bokstavene æ, ø og å. (I Sverige brukes ä for æ og ö for ø). Samisk språknemds anbefaling fra 1976 var å bruke norsk æ og svensk ö, og denne mer nøytrale løsningen er også valgt i sørsamiske tastaturer for data og mobil. Til å skrive sørsamisk brukes dermed vanligvis disse bokstavene:

a b d e f g h i ï j k l m n o p r s t u v y æ ö å

Andre bokstaver som c, q, w, y og z kan forekomme i fremmedord og navn.

I tidligere tider ble språket talt nord til polarsirkelen og så langt sør som til Rendalen i Hedmark. Språket var også i bruk på Dovre og Nordmøre. Etter den annen verdenskrig har bruken av språket gått sterkt tilbake. I våre dager er det først og fremst de eldre som snakker språket, selv om det fortsatt undervises på sørsamisk i Hattfjelldal og Snåsa. Sørsamisk språk regnes som sterkt truet, selv om mange samer iherdig prøver å bevare det. Statusen til språket er stigende, men den sterke dominansen av norsk og svensk gjør at det sjelden brukes i det offentlige rom. Språket står antakelig sterkest i Snåsa i Nord-Trøndelag hvor det brukes av ca. 5 % av befolkningen (ca. 100 personer). I 2008 hadde 19 grunnskoleelever i Norge sørsamisk som førstespråk, mens 68 hadde det som andrespråk.[4] I 2016 var tallene 26 med sørsamisk som førstespråk, og 74 med sørsamisk som andrespråk.[5]

De første grunnskole-lærebøker i sørsamisk ble skrevet av Ella Holm Bull 1984-87, basert på Bergsland-Bull-rettskrivningen (med Knut Bergsland) fra 1974. Den første bibeloversettelsen til sørsamisk var Markusevangeliet, som ble oversatt av Bierna Bientie og Anna Jacobsen i 1993. I 2008 ble Snåsa kommune den første sørsamiske kommunen som ble med i samisk språkforvaltningsområde.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]