Sørsamisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Sørsamisk» kan også referere til sørsamer.
Sørsamisk
Åarjel-saemien gïele
Brukt i Norge Norge
Sverige Sverige
Region Skandinavia, sør for polarsirkelen
Antall brukere 600[1]
Etnisitet Sørsamer
Lingvistisk
klassifikasjon
Uralsk
Finsk-ugrisk
Samisk
Vestsamisk
Sørsamisk
Språkkoder
ISO 639-2 sma
ISO 639-3 sma

Portal: Språk
Sørsamisk er nr. 1 på dette kartet.
Den sørsamiske bokbussen Gærjah med base i Hattfjelldal betjener bygdene i Nordland og Nord-Trøndelag.

Sørsamisk eller sydsamisk (sørsamisk åarjel-saemien gïele) er et samisk språk. Det er store forskjeller mellom sørsamisk og de øvrige samiske språkene. Sørsamisk snakkes av sørsamer i det indre Skandinavia, sør for polarsirkelen.

Det er stor usikkerhet om hvor mange som anser seg som sørsamer, og hvor mange av disse som behersker det sørsamiske språket. I NOU 1984:18 Om samenes rettsstilling antyder utvalget at det finnes i overkant av 2000 sørsamer i Norge og Sverige, og at ca. halvparten av disse bor i Norge. Man antar at under halvparten av disse behersker språket. Undersøkelser fra senere tid anslår at minst 270 personer snakker sørsamisk godt og minst 340 personer forstår språket godt.[2] Ethnologue anslo i 1992 at det finnes 300 sørsamer i Sverige og 300 i Norge[1], hvorav halvparten snakker språket. Tall fra norsk skolestatistikk

Sørsamisk danner et dialektkontinuum med umesamisk. Innenfor sørsamisk finnes flere dialekter; tydeligst et skille mellom «Vefsnsamisk» (i Helgeland og Namdalen) og «Rørossamisk» i den sørlige delen.

Som andre urbefolkningsspråk er sørsamisk sterkt knyttet til naturen. Tallrike ord og begreper er knyttet til reindriftsnæringen – samenes tradisjonelle næringsvei. Sørsamisk er også et skriftspråk, men bare noen få bøker er gitt ut. Mange salmer er imidlertid oversatt til sørsamisk.

I motsetning til nordsamisk, skrives sørsamisk i Norge uten diakritiske tegn, dvs. som norsk språk kun med det latinske alfabetet samt bokstavene æ, ø og å. (I Sverige brukes ä for æ og ö for ø). Samisk språknemds anbefaling fra 1976 var å bruke bokstavene æ og ö, og denne mer nøytrale løsningen er også valgt i sørsamiske tastaturer for data og mobil. Til å skrive sørsamisk brukes dermed vanligvis disse bokstavene:

a b d e f g h i ï j k l m n o p r s t u v y æ ö å

Andre bokstaver som c, q, w, y og z kan forekomme i fremmedord og navn.

I tidligere tider ble språket talt nord til polarsirkelen og så langt sør som til Rendalen i Hedmark. Språket var også i bruk på Dovre og Nordmøre. Etter den annen verdenskrig har bruken av språket gått sterkt tilbake. I våre dager er det først og fremst de eldre som snakker språket, selv om det fortsatt undervises på sørsamisk i Hattfjelldal og Snåsa. Sørsamisk språk regnes som sterkt truet, selv om mange samer iherdig prøver å bevare det. Statusen til språket er stigende, men den sterke dominansen av norsk og svensk gjør at det sjelden brukes i det offentlige rom. Språket står antakelig sterkest i Snåsa i Nord-Trøndelag hvor det brukes av ca. 5 % av befolkningen (ca. 100 personer). I 2008 hadde 19 grunnskoleelever i Norge sørsamisk som førstespråk, mens 68 hadde det som andrespråk.[3]

De første grunnskole-lærebøker i sørsamisk ble skrevet av Ella Holm Bull 1984-87, basert på Bergsland-Bull-rettskrivningen (med Knut Bergsland) fra 1974. I 2004 ble sørsamisk offisielt språk i Snåsa kommune i et forsøk på å styrke språkets stilling.

Sørsamisk Internett-bibel[rediger | rediger kilde]

I desember 2009 ble oversettelser av flere bibeldeler til sørsamisk publisert som prøvetekster på Bibelselskapets nettsted.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]