Andrew Lloyd Webber

Andrew Lloyd Webber

Født		22. mars 1948^[1]^[2]^[3]^[4] (71 år) Kensington
Ektefelle		Sarah Brightman (1984–1990), Madeleine Gurdon (1991–)
Far		William Lloyd Webber
Søsken		Julian Lloyd Webber
Barn		Imogen Lloyd Webber, Nick Lloyd Webber
Utdannet ved		Royal College of Music, Magdalen College, Westminster School
Beskjeftigelse		10 oppføringer Manusforfatter, filmprodusent, teaterregissør, forretningsdrivende, låtskriver, intendant, politiker, komponist, musiker, plateprodusent
Parti		Det konservative parti
Nasjonalitet		Storbritannia
Utmerkelser		Laurence Olivier Award, Grammy Legend Award (1990), Praemium Imperiale (1995), Kennedy Center Honors
Andrew Lloyd Webber på Commons

Andrew Lloyd Webber, baron Lloyd-Webber, (født 22. mars 1948) er en britisk musikal komponist.

Gjennom karrieren har han produsert flere musikaler samt arrangert musikk til to filmer (Gumshoe og The Odessa File) og et rekviem (en latinsk sjelemesse). Per 2017 hadde Lloyd Webber vunnet syv Tony Awards, tre Grammy Awards (samt Grammy Legend Award), én Oscar, fjorten Ivor Novello Awards, syv Oliver Awards, én Golden Globe og én BRIT Award. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.^[5] Lloyd Webber er antageligvis det siste århundrets mest populære teaterkomponist, og flere av hans musikaler har vært satt opp i flere tiår, både på Broadway i New York og West End i London.

I 2009 komponerte han Storbritannias bidrag til Eurovision Song Contest, It's My Time, fremført av Jade Ewen.^[6] Andrew Lloyd Webber deltok som pianist.^[6] Bidraget endte på femteplass.^[7]

Han er eier av sju teatre i London, blant annet Theatre Royal Drury Lane og London Palladium.^[8]

Oppsetninger/musikaler[rediger | rediger kilde]

Joseph and the Amazing Technicolor Dreamcoat (1968) (Tim Rice)
Jesus Christ Superstar (1972) (Tim Rice)
By Jeeves (1975) (Alan Ayckbourn)
Evita (1976) (Tim Rice)
Cats (1981) (basert på T. S. Eliots bok fra 1939)
Song and Dance (1982) (Don Black)
Starlight Express (1984) (Richard Stilgoe)
The Phantom of the Opera (1986) (Richard Stilgoe/Charles Hart) (basert på Gaston Lerouxs bok fra 1911)
Aspects of Love (1989) (Don Black/Charles Hart)
Sunset Boulevard (1993) (Don Black/Christopher Hampton)
Whistle Down the Wind (1997) (Jim Steinman)
The Beautiful Game (2000) (Ben Elton)
Tell Me on a Sunday (2003) (Don Black/Jackie Clune)
The Woman in White (2004) (David Zippel)
Love Never Dies (2010) (Glenn Slater)
Stephen Ward (2013) (Don Black/Christopher Hampton

(Tekstforfatter er satt i parentes.)

^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Andrew Lloyd Webber, Baron Lloyd-Webber of Sydmonton, biography/Andrew-Lloyd-Webber-Baron-Lloyd-Webber-of-Sydmonton
^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, Andrew Lloyd Webber, 1e8efd30fb68425c8e52c68849bf8112
^ the peerage, 9. okt. 2017, Andrew Lloyd Webber, Baron Lloyd-Webber, p19154.htm#i191536
^ «Sir Andrew Lloyd Webber :: The Hollywood Walk of Fame». hwof.com. Arkivert fra originalen 25. august 2017. Besøkt 25. august 2017.
^ ^a ^b Alleyne, By Cassandra Jardine and Richard. «Eurovision Song Contest: 'It's not my time', admits Andrew Lloyd Webber». Telegraph.co.uk (engelsk). Besøkt 25. august 2017.
^ «Britain's Eurovision Song Contest entries: where are they now?». The Telegraph (engelsk). Besøkt 25. august 2017.
^ «About | Andrew Lloyd Webber». www.andrewlloydwebber.com (engelsk). Arkivert fra originalen 12. november 2016. Besøkt 25. august 2017.