Andrew Lloyd Webber

Andrew Lloyd Webber
Født	22. mars 1948 (74 år); Kensington
Beskjeftigelse	10 oppføringer Manusforfatter, filmprodusent, teaterregissør, forretningsdrivende, låtskriver, impresario, politiker, komponist, musiker, plateprodusent
Embete	Medlem av Overhuset (1997–2017) ;
Utdannet ved	Royal College of Music, Magdalen College, Westminster School, Amberfield School, Westminster Under School
Ektefelle	Sarah Hugill (1971–1983), Sarah Brightman (1984–1990), Madeleine Gurdon (1991–)
Far	William Lloyd Webber
Mor	Jean Hermione Johnstone
Søsken	Julian Lloyd Webber
Barn	Imogen Lloyd Webber, Nick Lloyd Webber, William Lloyd Webber, Isabella Lloyd Webber
Parti	Det konservative parti
Nasjonalitet	Storbritannia
Utmerkelser	8 oppføringer Laurence Olivier Award, Grammy Legend Award (1990), Praemium Imperiale (1995), Kennedy Center Honors, æresdoktor ved Royal College of Music (2014), Knight Bachelor, stjerne på Hollywood Walk of Fame, Society of London Theatre Special Award
Sjangre/; former	Rockeopera
IMDB	IMDb
	Andrew Lloyd Webber på Commons

Andrew Lloyd Webber, baron Lloyd-Webber, (født 22. mars 1948) er en britisk musikal komponist.

Gjennom karrieren har han produsert flere musikaler samt arrangert musikk til to filmer (Gumshoe og The Odessa File) og et rekviem (en latinsk sjelemesse). Per 2017 hadde Lloyd Webber vunnet syv Tony Awards, tre Grammy Awards (samt Grammy Legend Award), én Oscar, fjorten Ivor Novello Awards, syv Oliver Awards, én Golden Globe og én BRIT Award. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.^[11] Lloyd Webber er antageligvis det siste århundrets mest populære teaterkomponist, og flere av hans musikaler har vært satt opp i flere tiår, både på Broadway i New York og West End i London.

I 2009 komponerte han Storbritannias bidrag til Eurovision Song Contest, It's My Time, fremført av Jade Ewen.^[12] Andrew Lloyd Webber deltok som pianist.^[12] Bidraget endte på femteplass.^[13]

Han er eier av sju teatre i London, blant annet Theatre Royal Drury Lane og London Palladium.^[14]

Oppsetninger/musikaler[rediger | rediger kilde]

Joseph and the Amazing Technicolor Dreamcoat (1968) (Tim Rice)
Jesus Christ Superstar (1972) (Tim Rice)
By Jeeves (1975) (Alan Ayckbourn)
Evita (1976) (Tim Rice)
Cats (1981) (basert på T.S. Eliots bok fra 1939)
Song and Dance (1982) (Don Black)
Starlight Express (1984) (Richard Stilgoe)
The Phantom of the Opera (1986) (Richard Stilgoe / Charles Hart) (basert på Gaston Leroux' bok fra 1911)
Aspects of Love (1989) (Don Black / Charles Hart)
Sunset Boulevard (1993) (Don Black / Christopher Hampton)
Whistle Down the Wind (1997) (Jim Steinman)
The Beautiful Game (2000) (Ben Elton)
Tell Me on a Sunday (2003) (Don Black / Jackie Clune)
The Woman in White (2004) (David Zippel)
Love Never Dies (2010) (Glenn Slater)
Stephen Ward (2013) (Don Black / Christopher Hampton

(Tekstforfatter er satt i parentes.)

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andrew Lloyd Webber, Baron Lloyd-Webber of Sydmonton, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrew-Lloyd-Webber-Baron-Lloyd-Webber-of-Sydmonton, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, oppført som Lord Andrew Lloyd Webber, Munzinger IBA 00000018024, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hansard 1803–2005, Hansard-ID mr-andrew-lloyd-webber, besøkt 22. april 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Grove Music Online, «Webber [Lloyd-Webber; Lord Lloyd-Webber of Sydmonton], Andrew Lloyd»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c The Peerage person ID p19154.htm#i191536, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.rcm.ac.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Sir Andrew Lloyd Webber :: The Hollywood Walk of Fame». hwof.com. Arkivert fra originalen 25. august 2017. Besøkt 25. august 2017.
^ ^a ^b Alleyne, By Cassandra Jardine and Richard. «Eurovision Song Contest: 'It's not my time', admits Andrew Lloyd Webber». Telegraph.co.uk (engelsk). Besøkt 25. august 2017.
^ «Britain's Eurovision Song Contest entries: where are they now?». The Telegraph (engelsk). Besøkt 25. august 2017.
^ «About | Andrew Lloyd Webber». www.andrewlloydwebber.com (engelsk). Arkivert fra originalen 12. november 2016. Besøkt 25. august 2017.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Offisielt nettsted
(en) Andrew Lloyd Webber – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Andrew Lloyd Webber på Internet Movie Database
(sv) Andrew Lloyd Webber i Svensk Filmdatabas
(da) Andrew Lloyd Webber på Filmdatabasen
(da) Andrew Lloyd Webber på Scope
(fr) Andrew Lloyd Webber på Allociné
(en) Andrew Lloyd Webber på AllMovie
(en) Andrew Lloyd Webber hos Turner Classic Movies
(en) Andrew Lloyd Webber hos The Movie Database
(en) Andrew Lloyd Webber hos Internet Broadway Database
(en) Andrew Lloyd Webber på Apple Music
(en) Andrew Lloyd Webber på Discogs
(en) Andrew Lloyd Webber på MusicBrainz
(en) Andrew Lloyd Webber på Spotify
(en) Andrew Lloyd Webber på Songkick
(en) Andrew Lloyd Webber på Last.fm
(en) Andrew Lloyd Webber på AllMusic
Andrew Lloyd Webber på Twitter
Andrew Lloyd Webber på Facebook
Andrew Lloyd Webber på Instagram
Andrew Lloyd Webber på YouTube
Andrew Lloyd Webber på Myspace
Andrew Lloyd Webber på TikTok
(en) Andrew Lloyd Webber hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Andrew Lloyd Webber hos The Peerage

[hash-3bbb2c07e32fe3177e39e597badf381951e7ffa3-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andrew Lloyd Webber, Baron Lloyd-Webber of Sydmonton, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrew-Lloyd-Webber-Baron-Lloyd-Webber-of-Sydmonton, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f7f4da1077de3e33192b26a5ac531f72d61ee05f-3] Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-df939c2fa5f4875641e04078692e07c938e6e4b5-4] Munzinger Personen, oppført som Lord Andrew Lloyd Webber, Munzinger IBA 00000018024, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7abab8bb4fed7142065680d2d670fc201e942fdc-5] Hansard 1803–2005, Hansard-ID mr-andrew-lloyd-webber, besøkt 22. april 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-932d405790b296d6fcb65afab8e30c0da9a910c3-6] Grove Music Online, «Webber [Lloyd-Webber; Lord Lloyd-Webber of Sydmonton], Andrew Lloyd»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ff836ae0c84d5026bf658656576b251191b551d1-7] The Peerage person ID p19154.htm#i191536, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-8] The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d891241117557824ed7590068744aa9d63babdd1-9] www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5be23f1bdc2c6767756ce7f5f59c6ac96c633843-10] www.rcm.ac.uk^{[Hentet fra Wikidata]}

[11] «Sir Andrew Lloyd Webber :: The Hollywood Walk of Fame». hwof.com. Arkivert fra originalen 25. august 2017. Besøkt 25. august 2017.

[:0-12] Alleyne, By Cassandra Jardine and Richard. «Eurovision Song Contest: 'It's not my time', admits Andrew Lloyd Webber». Telegraph.co.uk (engelsk). Besøkt 25. august 2017.

[13] «Britain's Eurovision Song Contest entries: where are they now?». The Telegraph (engelsk). Besøkt 25. august 2017.

[14] «About | Andrew Lloyd Webber». www.andrewlloydwebber.com (engelsk). Arkivert fra originalen 12. november 2016. Besøkt 25. august 2017.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

v d r Oscar for beste sang
1934–1940	«The Continental» (Con Conrad og Herb Magidson, 1934) «Lullaby of Broadway» (Harry Warren og Al Dubin, 1935) «The Way You Look Tonight» (Jerome Kern og Dorothy Fields, 1936) «Sweet Leilani» (Harry Owens, 1937) «Thanks for the Memory» (Ralph Rainger og Leo Robin, 1938) «Over the Rainbow» (Harold Arlen og E. Y. Harburg, 1939) «When You Wish upon a Star» (Leigh Harline og Ned Washington, 1940)
1941–1950	«The Last Time I Saw Paris» (Jerome Kern og Oscar Hammerstein II, 1941) «White Christmas» (Irving Berlin, 1942) «You'll Never Know» (Harry Warren og Mack Gordon, 1943) «Swinging on a Star» (Jimmy Van Heusen og Johnny Burke, 1944) «It Might as Well Be Spring» (Richard Rodgers og Oscar Hammerstein II, 1945) «On the Atchison, Topeka og the Santa Fe» (Harry Warren og Johnny Mercer, 1946) «Zip-a-Dee-Doo-Dah» (Allie Wrubel og Ray Gilbert, 1947) «Buttons og Bows» (Jay Livingston og Ray Evans, 1948) «Baby, It’s Cold Outside» (Frank Loesser, 1949) «Mona Lisa» (Ray Evans og Jay Livingston, 1950)
1951–1960	«In the Cool, Cool, Cool of the Evening» (Hoagy Carmichael og Johnny Mercer, 1951) «High Noon (Do Not Forsake Me, Oh My Darlin')» (Dimitri Tiomkin og Ned Washington, 1952) «Secret Love» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1953) «Three Coins in the Fountain» (Jule Styne og Sammy Cahn, 1954) «Love Is a Many-Splendored Thing» (Sammy Fain og Paul Francis Webster, 1955) «Que Sera, Sera (Whatever Will Be, Will Be)» (Jay Livingston og Ray Evans, 1956) «All the Way» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1957) «Gigi» (Frederick Loewe og Alan Jay Lerner, 1958) «High Hopes» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1959) «Never on Sunday» (Manos Hadjidakis, 1960)
1961–1970	«Moon River» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1961) «Days of Wine og Roses» (Henry Mancini og Johnny Mercer, 1962) «Call Me Irresponsible» (Jimmy Van Heusen og Sammy Cahn, 1963) «Chim Chim Cher-ee» (Richard M. og Robert B. Sherman, 1964) «The Shadow of Your Smile» (Johnny Mandel og Paul Francis Webster, 1965) «Born Free» (John Barry og Don Black, 1966) «Talk to the Animals» (Leslie Bricusse, 1967) «The Windmills of Your Mind» (Michel Legrand, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1968) «Raindrops Keep Fallin’ on My Head» (Burt Bacharach og Hal David, 1969) «For All We Know» (Fred Karlin og Robb Royer og Jimmy Griffin, 1970)
1971–1980	«Theme from Shaft» (Isaac Hayes, 1971) «The Morning After» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1972) «The Way We Were» (Marvin Hamlisch, Alan Bergman og Marilyn Bergman, 1973) «We May Never Love Like This Again» (Al Kasha og Joel Hirschhorn, 1974) «I'm Easy» (Keith Carradine, 1975) «Evergreen (Love Theme from A Star Is Born)» (Barbra Streisand og Paul Williams, 1976) «You Light Up My Life» (Joseph Brooks, 1977) «Last Dance» (Paul Jabara, 1978) «It Goes Like It Goes» (David Shire og Norman Gimbel, 1979) «Fame» (Michael Gore og Dean Pitchford, 1980)
1981–1990	«Arthur's Theme (Best That You Can Do)» (Burt Bacharach, Carole Bayer Sager, Christopher Cross og Peter Allen, 1981) «Up Where We Belong» (Jack Nitzsche og Buffy Sainte-Marie og Will Jennings, 1982) «Flashdance… What a Feeling» (Giorgio Moroder og Keith Forsey og Irene Cara, 1983) «I Just Called to Say I Love You» (Stevie Wonder, 1984) «Say You, Say Me» (Lionel Richie, 1985) «Take My Breath Away» (Giorgio Moroder og Tom Whitlock, 1986) «(I've Had) The Time of My Life» (Franke Previte, John DeNicola, Donald Markowitz og Franke Previte, 1987) «Let the River Run» (Carly Simon, 1988) «Under the Sea» (Alan Menken og Howard Ashman, 1989) «Sooner or Later (I Always Get My Man)» (Stephen Sondheim, 1990)
1991–2000	«Beauty and the Beast» (Alan Menken og Howard Ashman, 1991) «A Whole New World» (Alan Menken og Tim Rice, 1992) «Streets of Philadelphia» (Bruce Springsteen, 1993) «Can You Feel the Love Tonight» (Elton John og Tim Rice, 1994) «Colors of the Wind» (Alan Menken og Stephen Schwartz, 1995) «You Must Love Me» (Andrew Lloyd Webber og Tim Rice, 1996) «My Heart Will Go On» (James Horner og Will Jennings, 1997) «When You Believe» (Stephen Schwartz, 1998) «You'll Be in My Heart» (Phil Collins, 1999) «Things Have Changed» (Bob Dylan, 2000)
2001–2010	«If I Didn't Have You» (Randy Newman, 2001) «Lose Yourself» (Eminem, Jeff Bass og Luis Resto, 2002) «Into the West» (Fran Walsh, Howard Shore og Annie Lennox, 2003) «Al otro lado del río» (Jorge Drexler, 2004) «It's Hard out Here for a Pimp» (Juicy J, Frayser Boy og DJ Paul, 2005) «I Need to Wake Up» (Melissa Etheridge, 2006) «Falling Slowly» (Glen Hansard og Markéta Irglová, 2007) «Jai Ho» (A. R. Rahman og Gulzar, 2008) «The Weary Kind» (Ryan Bingham og T Bone Burnett, 2009) «We Belong Together» (Randy Newman, 2010)
2011–2020	«Man or Muppet» (Bret McKenzie, 2011) «Skyfall» (Adele Adkins og Paul Epworth, 2012) «Let It Go» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2013) «Glory» (John Stephens og Lonnie Lynn, 2014) «Writing's on the Wall» (Jimmy Napes og Sam Smith, 2015) «City of Stars» (Justin Hurwitz, Benj Pasek og Justin Paul, 2016) «Remember Me» (Kristen Anderson-Lopez og Robert Lopez, 2017) «Shallow» (Lady Gaga, Mark Ronson, Anthony Rossomando og Andrew Wyatt, 2018) «(I'm Gonna) Love Me Again» (Elton John og Bernie Taupin, 2019) «Fight for You» (D'Mile, H.E.R. og Tiara Thomas, 2020)
2021–	«No Time to Die» (Billie Eilish og Finneas O'Connell, 2021)

Andrew Lloyd Webber

Født		22. mars 1948^[1]^[2]^[3]^[4] (74 år) Kensington
Beskjeftigelse		10 oppføringer Manusforfatter, filmprodusent, teaterregissør, forretningsdrivende, låtskriver, impresario, politiker^[5], komponist^[1], musiker, plateprodusent
Embete		Medlem av Overhuset (1997–2017)
Utdannet ved		Royal College of Music, Magdalen College, Westminster School^[6], Amberfield School, Westminster Under School
Ektefelle		Sarah Hugill (1971–1983)^[7], Sarah Brightman (1984–1990)^[7], Madeleine Gurdon (1991–)^[7]
Far		William Lloyd Webber^[6]
Mor		Jean Hermione Johnstone^[8]
Søsken		Julian Lloyd Webber
Barn		Imogen Lloyd Webber, Nick Lloyd Webber, William Lloyd Webber, Isabella Lloyd Webber
Parti		Det konservative parti
Nasjonalitet		Storbritannia
Utmerkelser		8 oppføringer Laurence Olivier Award, Grammy Legend Award (1990), Praemium Imperiale (1995)^[9], Kennedy Center Honors, æresdoktor ved Royal College of Music (2014)^[10], Knight Bachelor, stjerne på Hollywood Walk of Fame, Society of London Theatre Special Award
Sjangre/ former		Rockeopera
IMDB		IMDb
Andrew Lloyd Webber på Commons

Andrew Lloyd Webber

Oppsetninger/musikaler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Navigasjonsmeny