Lulu
| Lulu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Marie McDonald McLaughlin Lawrie 3. nov. 1948[1][2][3]  (73 år)Glasgow | ||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
| Utdannet ved | Whitehill Secondary School |
||
| Ektefelle | John Frieda (1975–1995), Maurice Gibb (1969–1973)[4] |
||
| Søsken | Billy Lawrie |
||
| Nasjonalitet | Storbritannia |
||
| Utmerkelser | Offiser av Den britiske imperieordenen |
||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym(er) | Lulu | ||
| Sjanger | Popmusikk |
||
| Instrument | Vokal | ||
| Aktive år | 1964– | ||
| Plateselskap | Decca Records, Atco, Epic | ||
| Nettsted | http://luluofficial.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| To Sir with Love, To Sir, with Love | |||
Lulu Kennedy-Cairns (født Marie McDonald McLaughlin Lawrie, 3. november 1948 i Lennoxtown, East Dunbartonshire i Skottland[5]) er en britisk sanger, skuespiller, tv-personlighet og forretningskvinne. Hun ble internasjonalt kjent for en rekke hits og sanger utover i 1960-årene. I 1967 fikk hun en internasjonal hit med «To Sir with Love», og i 1974 sang hun tittelmelodien til James Bond-filmen Mannen med den gyldne pistol. I Europa er hun også kjent for seieren i Eurovision Song Contest 1969 med «Boom Bang-a-Bang», og for hiten «Shout» fra 1964 som blant annet ble fremført under avslutningsseremonien til Samveldelekene 2014 i Glasgow.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Lulu vokste opp i Glasgow, og hennes første hit var en popet versjon av The Isley Brothers' «Shout».[6] Tre år senere fikk hun også suksess med «To Sir With Love» og «The Boat That I Row». I 1969 representerte Lulu Storbritannia i Eurovision Song Contest med sangen «Boom Bang-a-Bang». Hun vant finalen sammen med Frankrike, Nederland og Spania. Sangen ble en hit over hele Europa, og den toppet blant annet norske VG-lista.[7][8]
Lulu sang også tittelmelodien til James Bond-filmen Mannen med den gyldne pistol fra 1974. Hun fikk en ny hit i 1993 med «Relight My Fire» sammen med Take That.[8][9]
I 1980-årene spilte hun moren til Adrian Mole i TV-serien Adrian Moles dagbok (1985–1987), hun var også en tilbakevendende karakter i humorserien Absolutt fabelaktig, der hun spilte seg selv.[10]
I 1969–1974 var hun gift med Bee Gees-medlemmet Maurice Gibb.[5]
Lulu ble i 2021 forfremmet til kommandør (CBE) av Order of the British Empire.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=marie;n=lawrie, oppført som Marie Lawrie[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID lawriemarie[Hentet fra Wikidata]
- ^ besøkt 12. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Lulu discography». RateYourMusic. Besøkt 30. desember 2018.
- ^ «Lulu». Biography (engelsk). Besøkt 30. desember 2018.
- ^ Hung, Steffen. «Lulu - Boom Bang-A-Bang». hitparade.ch. Besøkt 30. desember 2018.
- ^ a b «1969 - Why United Kingdom should be the winner!». eurovision.tv. Besøkt 30. desember 2018.
- ^ Fletcher, Harry (2. mars 2015). «Lulu 'not happy' with Take That vocals». Digital Spy (engelsk). Besøkt 30. desember 2018.
- ^ «LuLu: Being dumped into filthy Thames wasn't Ab Fab». The Sun (engelsk). 6. desember 2015. Besøkt 30. desember 2018.
- ^ The London Gazette, supplement 63377, 12. juni 2021, s. B9.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Lulu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lulu på Apple Music
- (en) Lulu på Discogs
- (en) Lulu på MusicBrainz
- (en) Lulu på Spotify
- (en) Lulu på Songkick
- (en) Lulu på Last.fm
- (en) Lulu på AllMusic
- (en) Lulu på Internet Movie Database
- (en) Lulu på AllMovie
- (en) Lulu hos The Movie Database
| Utmerkelser og prestasjoner | ||
|---|---|---|
Forrige vinner: Spania Massiel med «La, la, la» |
Vinner av Eurovision Song Contest |
Neste vinner: Irland Dana med «All Kinds of Everything» |
| Forgjenger : Cliff Richard med «Congratulations»
|
Storbritannia i Eurovision Song Contest 1969 |
Etterfølger : Mary Hopkin med «Knock, Knock Who's There?» |