Lulu (artist)
| Lulu | |||
|---|---|---|---|
 Lulu signerer bøker i en HMV-butikk | |||
| Født | Marie MacDonald McLaughlin Lawrie 3. november 1948[1] (70 år) Glasgow | ||
| Ektefelle | John Frieda (1975–1995), Maurice Gibb (1969–1973) | ||
| Søsken | Billy Lawrie | ||
| Utdannet ved | Whitehill Secondary School | ||
| Beskjeftigelse | 6 oppføringer
|
||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Offiser av Den britiske imperieordenen | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym(er) | Lulu | ||
| Sjanger | pop | ||
| Instrument | Vokalist | ||
| Aktive år | 1964 – | ||
| Nettsted | http://www.lulu.co.uk/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Lulu Kennedy-Cairns (født Marie McDonald McLaughlin Lawrie, 3. november 1948 i Lennoxtown, East Dunbartonshire i Skottland[2]) er en skotsk sanger, skuespiller, tv-personlighet og forretningskvinne. Hun ble internasjonalt kjent for en rekke hits og sanger utover i 1960-årene. I 1967 fikk hun en internasjonal hit med «To Sir with Love», og i 1974 sang hun tittelmelodien til James Bond-filmen Mannen med den gyldne pistol. I Europa er hun også kjent for seieren i Eurovision Song Contest 1969 med «Boom Bang-a-Bang», og for hiten «Shout» fra 1964 som blant annet ble fremført under avslutningsseremonien til Samveldelekene 2014 i Glasgow.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Lulu vokste opp i Glasgow, og hennes første hit var en popet versjon av The Isley Brothers' «Shout».[3] Tre år senere fikk hun også suksess med «To Sir With Love» og «The Boat That I Row». I 1969 representerte Lulu Storbritannia i Eurovision Song Contest med sangen «Boom Bang-a-Bang». Hun vant finalen sammen med Frankrike, Nederland og Spania. Sangen ble en hit over hele Europa, og den toppet blant annet norske VG-lista.[4][5]
Lulu sang også tittelmelodien til Bondfilmen Mannen med den gyldne pistol fra 1974. Hun fikk en ny hit i 1993 med «Relight My Fire» sammen med Take That.[5][6]
I 1980-årene spilte hun moren til Adrian Mole i TV-serien Adrian Moles dagbok (1985–1987), hun var også en tilbakevendende karakter i humorserien Absolutt fabelaktig, der hun spilte seg selv.[7]
I 1969–1974 var hun gift med Bee Gees-medlemmet Maurice Gibb.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
- ^ a b «Lulu discography». RateYourMusic. Besøkt 30. desember 2018.
- ^ «Lulu». Biography (engelsk). Besøkt 30. desember 2018.
- ^ Hung, Steffen. «Lulu - Boom Bang-A-Bang». hitparade.ch. Besøkt 30. desember 2018.
- ^ a b «1969 - Why United Kingdom should be the winner!». eurovision.tv. Besøkt 30. desember 2018.
- ^ Fletcher, Harry (2. mars 2015). «Lulu 'not happy' with Take That vocals». Digital Spy (engelsk). Besøkt 30. desember 2018.
- ^ «LuLu: Being dumped into filthy Thames wasn't Ab Fab». The Sun (engelsk). 6. desember 2015. Besøkt 30. desember 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Lulu – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Lulu på Discogs
- (en) Lulu på Spotify
- (en) Lulu på Songkick
- (en) Lulu på Last.fm
- (en) Lulu på Internet Movie Database
- (en) Lulu på AllMovie
| Utmerkelser og prestasjoner | ||
|---|---|---|
| Forrige vinner: Massiel med «La, la, la» |
Vinner av Eurovision Song Contest |
Neste vinner: Dana med «All Kinds of Everything» |
| Forgjenger : Cliff Richard med «Congratulations»
|
Storbritannia i Eurovision Song Contest 1969 |
Etterfølger : Mary Hopkin med «Knock, Knock Who's There?» |
|
