Patricia Bredin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Patricia Bredin
Født14. februar 1935 (84 år)
Kingston upon Hull
Beskjeftigelse Skuespiller, sanger, romanforfatter, skribent
Nasjonalitet Storbritannia
Musikalsk karriere
Instrumentvokal
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Patricia Bredin (født 14. februar 1935 i Hull i England[1]) er en tidligere sanger og skuespiller fra Storbritannia. Hun ble kjent i Storbritannia i 1957 da hun var landets aller første representant i Eurovision Song Contest i Frankfurt i Tyskland.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bredin vokste opp i vestre Hull og tok skolegangen ved jenteskolen Newland School. Hun startet sangkarrieren som medlem av Hull Operatic Society og opptrådte i show på Hull rådhus og andre større bygninger i byen. Siden dro hun til London Under en opptreden på Savoy Hotel i London, ble hun oppdaget av BBC som spurte om hun kunne tenke seg å delta i sangkonkurransen A Song for Europe i 1957.[2] Hun hadde aldri hørt om hverken konkurransen eller fjernsyn før, men takket likevel ja til oppdraget.[3]

Der opptrådte hun med sangen «All», ifølge henne selv fordi «ingen andre ville synge den forferdelige, lille sangen». Men låten vant den britiske finalen med klar margin, og Bredin fikk oppdraget som Storbritannias aller første representant i Eurovision Song Contest.[4] Finalen ble arrangert i mars 1957 i Frankfurt, og «All» endte til slutt som nummer syv av ti deltakere.[5] Låten var kun på 1 minutt og 52 sekunder, og var den korteste Eurovision-sangen inntil 2015, da Finland stilte opp med låten «Aina mun pitää» på 1 minutt og 25 sekunder.[6][7] Bredin spilte aldri inn «All» på plate, og den ble dermed raskt glemt.[2]

Senere hadde hun en variert karriere innen britisk og internasjonal underholdningsbransje.[3] Hun spilte i en rekke musikaler på både West End i London og på Broadway i New York. I 1962 etterfulgte hun Julie Andrews i rollen som Guinevere i Broadway-oppsetningen av Camelot sammen med Richard Burton.[8] Hun spilte også i flere britiske filmer, blant annet sammen med Ian Carmichael og Sid James. Fra 1964 til 1966 var hun gift med den walisiske sangeren Ivor Emmanuel.[9]

I siste halvdel av 1960-årene underholdt hun på rutefartøyet «QE2», der hun møtte den kanadiske millionæren Charles MacCulloch. Paret giftet seg senere i 1975 og flyttet til en gård på Nova Scotia.[2] Under en forsinket bryllupsreise i 1979, døde ektemannen, og hun har siden blitt boende i Canada.[2][8] Hun har også utgitt boken My Fling on the Farm.[8][10]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Patricia Bredin - Biography - 45cat». www.45cat.com. Besøkt 8. april 2019. 
  2. ^ a b c d «UK's first Eurovision singer Patricia Bredin remembered». BBC News (engelsk). 14. mai 2016. Besøkt 8. april 2019. 
  3. ^ a b Macaskill, Grace (9. mai 2016). «Amateur opera singer from Hull was first Brit on Eurovision». mirror. Besøkt 8. april 2019. 
  4. ^ «UK NATIONAL FINAL 1957». natfinals.50webs.com. Besøkt 8. april 2019. 
  5. ^ «Eurovision Song Contest Frankfurt 1957». eurovision.tv. EBU. Besøkt 8. april 2019. 
  6. ^ «Eurovision Song Contest 1957 (Frankfurt)». The Eurovision Times (engelsk). 16. juni 2012. Besøkt 8. april 2019. 
  7. ^ Marco Brey (11. mai 2015). «Finland sets a new record». eurovision.tv. EBU. Besøkt 8. april 2019. 
  8. ^ a b c Macaskill, Grace (9. mai 2016). «Amateur opera singer from Hull was first Brit on Eurovision». mirror. Besøkt 8. april 2019. 
  9. ^ «Ivor Emmanuel». IMDb. Besøkt 8. april 2019. 
  10. ^ www.amazon.ca https://www.amazon.ca/fling-farm-Patricia-Bredin-MacCulloch/dp/0921054181. Besøkt 8. april 2019. 
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :


Storbritannia i Eurovision Song Contest
1957
Etterfølger :
Pearl Carr og Teddy Johnson
med «Sing, Little Birdie»