Pearl Carr & Teddy Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pearl Carr og Teddy Johnson
Pearl Carr og Teddy Johnson i 1962.
OpphavStorbritannia
Periode19501990
SjangerSlager, pop, underholdning
PlateselskapColumbia
Medlemmer
Pearl Lavinia Carr
Teddy Johnson
Andre forhold

Pearl Lavinia Carr (født 2. november 1921, død 16. februar 2020[1]) og Edward Victor «Teddy» Johnson (født 4. september 1919, død 6. juni 2018[2]) var et britisk ektepar som hadde stor suksess i den britiske musikk- og underholdningsbransjen i 1950- og 1960-årene.[3] De representerte Storbritannia i Eurovision Song Contest 1959, der de kom på andreplass med «Sing, Little Birdie».

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Carr ble født i Exmouth i Devon, mens Johnson ble født i Surbiton i Surrey. Begge hadde suksessrike solokarrierer som sangere før de møttes i 1950 og senere giftet seg i 1955.

Carr hadde vært frontsanger i bandet Keynotes,[3] som hadde hatt to slagere i Storbritannia i 1956 med Dave King: «Memories Are Made of This» (femteplass) og "You Can't Be True to Two» (ellevteplass).[4] Hun var også en populær radiosanger og komiker på Bernard Bradens radioprogram Bedtime With Braden.[5]

Johnson hadde ledet sitt eget band i tenårene, var profesjonell trommeslager og plateartist for Columbia i begynnelsen av 1950-årene. Han var også DJRadio Luxembourg[3] og senere på BBC Radio 2, og han hadde hatt roller i tv-programmer som BBC Television Services barneserie Crackerjack!.

Som duo[rediger | rediger kilde]

Johnson og Carr møttes i 1950, og BBC foreslo at de to skulle fremføre en duett sammen i programmet Black Magic. Johnson ville imidlertid ikke synge duetten, men de to dro på turné sammen samme år og ble kjærester kort tid etter.[6][7]

Carr og Johnson giftet seg i 1955 og dukket jevnlig opp i britiske tv-underholdningsprogrammer som The Winifred Atwell Show, Big Night Out og Blackpool Night Out. I 1959 deltok de i den britiske finalen til Eurovision Song Contest, og vant konkurransen med «Sing, Little Birdie». Dette var i konkurransen barndom, og ekteparet ble overrasket da de fikk vite at seieren innebar at de måtte reise til en internasjonal finale. I 2011 fortalte Johnson at de trodde konkurransen kun besto av den britiske konkurransen. «Vi hadde aldri hørt om Eurovision Song Contest før, og skulle opptre som solosangere, men det ble i stedet til Pearl og Teddy som et dobbeltnummer. Vi tenkte bare at dette var et oppdrag som alle andre, men det var de mest lettjente pengene vi noen gang hadde fått. Det var to forrunder, en på mandag og en annen på onsdag, med finalen lørdag kveld. Da vi vant, sa BBCs underholdningssjef Eric Maschwitz at han var strålende fornøyd med at Pearl og jeg skulle representere landet vårt i Eurovision Song Contest i Cannes. Jeg sa: 'Hva? Hva mener du?' Jeg ante ikke at vi måtte representere landet, vi hadde ikke den fjerneste anelse. Han ga meg datoene til konkurransen i Cannes, og jeg håpet at vi var ledige da. Og det var vi faktisk.»[8]

Konkurransen fant sted i Cannes i Frankrike mars samme år, og der endte de på andreplass like bak Nederlands «Een beetje» med Teddy Scholten.[3] «Sing, Little Birdie» fikk suksess etter konkurransen og nådde en tolvteplass på den britiske singellisten.[9][10] Den nådde også en syvendeplass på den nederlandske singellisten.[11]

Duoen deltok i den britiske finalen på nytt i 1960, med to sanger: «Pickin' Petals» og «When the Tide Turns». Der konkurrerte de blant annet mot Johnsons egen bror, Bryan. Til slutt vant Bryan Johnson og representerte Storbritannia på hjemmebane i Eurovision Song Contest 1960, der han kom på andreplass med sangen «Looking High, High, High».[3] Carr og Johnson ga ut en ny singel i 1961, «How Wonderful to Know», som nådde en 23. plass på den britiske singellisten.[3][10]

I 1986 var ekteparet hovedgjester i programmet This Is Your Life, tilsvarende norske Dette er ditt liv.[12] Den fornyede oppmerksomheten gjorde at ekteparet dukket opp i Londons West End og Stephen Sondheim-musikalen Follies.[3] Der spilte de rollene som Wally og Emily Whitman og fremførte sangen «Rain on the Roof». Etter at stykket hadde gått i 18 måneder, valgte Carr og Johnson å pensjonere seg i 1990.

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Carr og Johnson bodde begge på Brinsworth House, et hjem for pensjonerte underholdere i London.

Johnson dukket opp i videoreportasje i 2018, i forbindelse med en hyllest til underholdningsduoen Morecambe and Wise. Johnson døde 6. juni 2018 i en alder av 98 år.[6] Halvannet år etter døde Carr, også hun 98 år gammel.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Pearl Carr passes away at the age of 98». ESCXTRA.com (engelsk). 16. februar 2020. Besøkt 16. februar 2020. 
  2. ^ Laing, Dave (10. juni 2018). «Teddy Johnson obituary». The Guardian. Guardian Media Group. Besøkt 10. juni 2018. 
  3. ^ a b c d e f g Pearl Carr & Teddy Johnson - Music Biography, Credits and Discography. AllMusic. Retrieved on 2013-02-14.
  4. ^ Roberts, David (2006). British Hit Singles & Albums (19. utg.). London: Guinness World Records Limited. s. 302. ISBN 1-904994-10-5. 
  5. ^ «Pearl Carr». IMDb.com. Besøkt 14. februar 2013. 
  6. ^ a b «Teddy Johnson (United Kingdom 1959) passed away at age 98 - Eurovision Song Contest Lisbon 2018». Eurovision.tv. Besøkt 7. juni 2018. 
  7. ^ «In conversation with Teddy Johnson (UK 1959)». eurovision.tv. Besøkt 8. april 2019. 
  8. ^ «Remembering Teddy Johnson: Bringing The Fun To Eurovision». ESC Insight - Home of the Unofficial Eurovision Song Contest Podcast. 7. juni 2018. Besøkt 8. april 2019. 
  9. ^ Roberts, David (2006). British Hit Singles & Albums (19. utg.). London: Guinness World Records Limited. s. 95. ISBN 1-904994-10-5. 
  10. ^ a b «PEARL CARR & TEDDY JOHNSON | full Official Chart History | Official Charts Company». www.officialcharts.com. Besøkt 8. april 2019. 
  11. ^ «'Sing, Little Birdie' på nederlandsk singelliste». dutchcharts.nl. Dutch Charts. Besøkt 8. april 2019. 
  12. ^ «This Is Your Life - Pearl Carr & Teddy Johnson». IMDb.com. Besøkt 14. februar 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
Patricia Bredin
med «All»


Storbritannia i Eurovision Song Contest
1959
Etterfølger :
Bryan Johnson
med «Looking High, High, High»