Sandie Shaw

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sandie Shaw
The barefoot singer
FødtSandra Ann Goodrich
26. feb. 1947[1][2]Rediger på Wikidata (77 år)
Dagenham
BeskjeftigelsePopsanger, plateartist, mondina Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of London
Robert Clack School
PartiDet britiske kommunistpartiet
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserVinner av Eurovision Song Contest[3]
Medlem av Den britiske imperieordenen
Musikalsk karriere
PseudonymSandie Shaw
SjangerPopmusikk
InstrumentVokal
Aktive år19642013
PlateselskapPye, Reprise Records, Liberty Records, RCA Victor, Polydor Records, Virgin Records, His Master's Voice, I Dischi del Sole
Nettstedhttp://www.sandieshaw.com/
IMDbIMDb

Sandie Shaw (født Sandra Ann Goodrich; 26. februar 1947 i Dagenham ved London) er en britisk musiker som var en av de fem store kvinnelige britiske artister på 1960-tallet sammen med Dusty Springfield, Cilla Black, Petula Clark og Lulu.

Sandie Shaw begynte sin sangkarriere som 16-åring etter å ha blitt oppdaget av den populære sangeren Adam Faith. Hun ble kalt «barfotsangerinnen» fordi hun begynte å synge uten sko, og fikk det for seg at hvis hun sang med sko ville stemmen svikte.[trenger referanse]

Hun vant Eurovision Song Contest 1967 for Storbritannia. Vinnersangen hennes, «Puppet on a String», likte hun heller ikke særlig godt den gangen.[trenger referanse] Dette var Storbritannias første seier i konkurransen, og sangen ble en hit både i hjemlandet og i resten av Europa. Den ble blant annet den mestselgende sangen i Tyskland det året. Hun var den første som har vunnet Eurovision Song Contest som har opptrådt barfot på scenen. I 2012 i Baku vant Sverige med Loreen, og også hun opptrådte barfot.

Hun ble i 2017 utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire.[4]

Singler[rediger | rediger kilde]

Shaw ga ut følgende singler:

  • As Long as You're Happy Baby
  • (There's) Always Something There to Remind Me
  • I'd Be Far Better Off Without You
  • I'll Stop At Nothing
  • Long Live Love
  • Message Understood
  • How Can You Tell
  • Tomorrow
  • Nothing Comes Easy
  • Run
  • Think Sometimes About Me
  • I Don't Need Anything
  • Puppet on a String
  • Tonight in Tokyo
  • You've Not Changed
  • Today
  • Don't Run Away
  • Show Me
  • Together
  • Make It Go/Those Were the Days
  • Monsieur Dupont
  • Think It All Over
  • Heaven Knows I'm Missing Him Now
  • By Tomorrow
  • Wight Is Wight
  • Rose Garden
  • Show Your Face
  • Where Did They Go
  • Father and Son
  • One More Night
  • Just a Disillusion
  • Anyone Who Had a Heart
  • Wish I Was
  • Hand in Glove
  • Are You Ready to Be Heartbroken?
  • Frederick
  • Please Help the Cause Against Loneliness
  • Nothing Less Than Brilliant

Tre av singlene nådde førsteplassen på den engelske hitlisten: «(There's) Always Something There to Remind Me», «Long Live Love» og «Puppet on a String».[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ filmportal.de, Filmportal-ID cb07e88c74454c14ae8992ec7a63211f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ eurovision.tv, besøkt 14. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Birthday Honours 2017: the Prime Minister's list, gov.uk.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner
Forrige vinner:
 Østerrikes flagg Østerrike
Udo Jürgens
med «Merci, Chérie» 
Vinner av Eurovision Song Contest
Neste vinner:
 Spanias flagg Spania
Massiel
med «La, la, la» 
Forgjenger :
Kenneth McKellar
med «A Man Without Love»


Storbritannia i Eurovision Song Contest
1967
Etterfølger :
Cliff Richard
med «Congratulations»