Olivia Newton-John

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olivia Newton-John
Olivia Newton John 2012.jpg
Født26. september 1948 (71 år)
Cambridge[1]
Ektefelle Matt Lattanzi (1984–1995), John Easterling (2008–)
Barn Chloe Rose Lattanzi
Utdannet ved University High School
Beskjeftigelse Skuespiller, sanger
Nasjonalitet Storbritannia, Australia
Utmerkelser Offiser av Den britiske imperieordenen (1978)[2], Officer of the Order of Australia (2006)[3], Daytime Emmy Award (1999)[4], Australian National Living Treasure (2012)[4], Companion of the Order of Australia (2019)[5]
Aktive år1963–
Nettstedhttp://www.olivianewton-john.com
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Signatur
Olivia Newton-Johns signatur
Olivia Newton-John på Commons

Olivia Newton-John (født 26. september 1948) er en britiskfødt australsk sanger og skuespiller. Siden debuten i 1965 har hun spilt inn en lang rekke sanger og album, men hun er nok mest kjent for rollen som Sandy i filmen Grease fra 1978.[6] Hun representerte også Storbritannia i Eurovision Song Contest i 1974.[7]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun ble født i Cambridge i England, men i 1954 flyttet familien til Australia. Faren stammet fra Wales og arbeidet som tysklærer i Cambridge og deretter Melbourne. Hennes tyske mor Irene Newton-John, født Born, var datter av den verdensberømte tyske atomfysikeren og nobelprisvinneren Max Born.

Olivia Newton-John viste tidlig stor begeistring for å synge. Som 12-åring vant hun en konkurranse, og på skolen grunnla hun jentegruppen Sol Four.

Karriere[rediger | rediger kilde]

17 år gammel hadde hun sin første opptreden i en film, Funny Things Happen Down Under (1965), hvor hun sang «Christmas Time Down Under». Kort etter deltok hun i en talentkonkurranse og vant førsteprisen, en reise til England, hvor hun fikk platekontrakt på Decca og utga sin første singel, «Till You Say You'll Be Mine», i 1966. Oppfølgeren lot vente på seg i fem år, og «If Not For You» ble hennes gjennombrudd. Karrieren tok av og mange store hits fulgte; «Let Me Be There», «If You Love Me Let Me Know», «I Honestly Love You», «Have You Never Been Mellow», «Please Mr Please» samt mange flere. I 1972 spilte hun i «komihumormusikalen» Kofferten, en samproduksjon mellom Sveriges Radio, BBC, Yle og NRK.

I 1974 deltok hun i Eurovision Song Contest for Storbritannia med låten «Long Live Love». Konkurransen fant sted i Brighton i Storbritannia, og Newton-John endte på delt fjerdeplass.

Suksessen med Grease[rediger | rediger kilde]

Hun gjorde sin skuespillerdebut i Grease (1978) sammen med blant andre John Travolta. Det var Travolta som innstendig ba om at hun måtte få rollen.[6] Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Etter Grease, endret hun image fra vise-country til en mer pop/rock-stil med albumet Totally Hot. Flere hits skulle følge de nærmeste årene; «A Little More Love», «Xanadu», «Magic», «Physical» (hennes aller største hit som lå ti uker som nummer 1 i USA), «Heart Attack» med flere.[8] Sin siste store hitsingel hadde hun i 1983–84 med «Twist of Fate», som nådde femteplass på den amerikanske Billboard-lista.[8]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Newton-John ble i 2006 utnevnt til offiser av Order of Australia. I 2019 ble hun forfremmet til companion .[9]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Grace and gratitude (2006)
  • Stronger Than Before (2005)
  • Indigo: Women of Song (2004)
  • '2' (Duet album) (2002)
  • The Definitive Collection (2002)
  • The Christmas Collection (2001)
  • Sordid Lives (Soundtrack) (2001)
  • Magic – The Best Of Olivia Newton-John (2000)
  • Tis The Season (Christmas) (2000)
  • One Woman's Journey (2000)
  • The Main Event (1998)
  • Back With A Heart (1998)
  • Heathcliff (Cliff Richard) (1995)
  • Gaia: One Woman's Journey (1994)
  • Back To Basics – The Essential Collection 1971-1992 (1992)
  • Warm And Tender (1990)
  • The Rumour (1988)
  • Soul Kiss (1985)
  • Two Of A Kind (Soundtrack) (1983)
  • Olivia's Greatest Hits Vol. 2 (1982)
  • Physical (1981)
  • Love Perfomance In Japan (1981)
  • Xanadu (Soundtrack) (1980)
  • Totally Hot (1978)
  • Grease (Soundtrack) (1978)
  • Olivia Newton-John's Greatest Hits (1977)
  • Making A Good Thing Better (1977)
  • Don't Stop Believin' (1976)
  • Come On Over (1976)
  • Clearly Love (1975)
  • Have You Never Been Mellow (1975)
  • First Impressions (1974)
  • If You Love Me, Let Me Know (1974)
  • Long Live Love (1974)
  • Music Makes My Day (1973)
  • Let Me Be There (1973)
  • Olivia (1972)
  • Olivia Newton-John (1971)
  • If Not For You (1971)
  • Toomorrow (1970) Soundtrack

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  2. ^ Australian Honours Search Facility, 10. jun. 2019, 1109140
  3. ^ Australian Honours Search Facility, 10. jun. 2019, 1132832
  4. ^ a b https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_awards_and_honours_received_by_Olivia_Newton-John
  5. ^ Australian Honours Search Facility, 10. jun. 2019, 2002675
  6. ^ a b Michael Callahan (26. januar 2016). «How Grease Beat the Odds and Became the Biggest Movie Musical of the 20th Century». Vanity Fair. Besøkt 19. april 2017. 
  7. ^ «Olivia Newton-John». www.eurovision.tv. Besøkt 19. april 2017. 
  8. ^ a b «Olivia Newton-John på Billboard». Billboard. Besøkt 19. april 2017. 
  9. ^ «Companion (AC) in the General Division of the Order of Australia» (PDF). Australias generalguvernør. 26. januar 2019. Arkivert fra originalen (PDF) 29. januar 2019. Besøkt 9. februar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
Cliff Richard
med «Power to All Our Friends»


Storbritannia i Eurovision Song Contest
1974 		Etterfølger :
The Shadows
med «Let Me Be the One»
Eksterne baser (Autoritetsdata)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olivia_Newton-John&oldid=19603723»