Olivia Newton-John
| Olivia Newton-John | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. september 1948 (70 år) Cambridge, Storbritannia | ||
| Ektefelle | Matt Lattanzi (1984–1995), John Easterling (2008–) | ||
| Barn | Chloe Rose Lattanzi | ||
| Utdannet ved | University High School | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, sanger | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia, Australia | ||
| Utmerkelse | Offiser av Den britiske imperieordenen (1978), Officer of the Order of Australia (2006), Daytime Emmy Award (1999), Australian National Living Treasure (2012), Companion of the Order of Australia (2019) | ||
| Nettsted | http://www.olivianewton-john.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
Olivia Newton-John (født 26. september 1948) er en britiskfødt australsk sanger og skuespiller. Siden debuten i 1965 har hun spilt inn en lang rekke sanger og album, men hun er nok mest kjent for rollen som Sandy i filmen Grease fra 1978.[1] Hun representerte også Storbritannia i Eurovision Song Contest i 1974.[2]
Innhold
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hun ble født i Cambridge i England, men i 1954 flyttet familien til Australia. Faren stammet fra Wales og arbeidet som tysklærer i Cambridge og deretter Melbourne. Hennes tyske mor Irene Newton-John, født Born, var datter av den verdensberømte tyske atomfysikeren og nobelprisvinneren Max Born.
Olivia Newton-John viste tidlig stor begeistring for å synge. Som 12-åring vant hun en konkurranse, og på skolen grunnla hun jentegruppen Sol Four.
Karriere[rediger | rediger kilde]
17 år gammel hadde hun sin første opptreden i en film, Funny Things Happen Down Under (1965), hvor hun sang «Christmas Time Down Under». Kort etter deltok hun i en talentkonkurranse og vant førsteprisen, en reise til England, hvor hun fikk platekontrakt på Decca og utga sin første singel, «Till You Say You'll Be Mine», i 1966. Oppfølgeren lot vente på seg i fem år, og «If Not For You» ble hennes gjennombrudd. Karrieren tok av og mange store hits fulgte; «Let Me Be There», «If You Love Me Let Me Know», «I Honestly Love You», «Have You Never Been Mellow», «Please Mr Please» samt mange flere. I 1972 spilte hun i «komihumormusikalen» Kofferten, en samproduksjon mellom Sveriges Radio, BBC, Yle og NRK.
I 1974 deltok hun i Eurovision Song Contest for Storbritannia med låten «Long Live Love». Konkurransen fant sted i Brighton i Storbritannia, og Newton-John endte på delt fjerdeplass.
Suksessen med Grease[rediger | rediger kilde]
Hun gjorde sin skuespillerdebut i Grease (1978) sammen med blant andre John Travolta. Det var Travolta som innstendig ba om at hun måtte få rollen.[1] Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Etter Grease, endret hun image fra vise-country til en mer pop/rock-stil med albumet Totally Hot. Flere hits skulle følge de nærmeste årene; «A Little More Love», «Xanadu», «Magic», «Physical» (hennes aller største hit som lå ti uker som nummer 1 i USA), «Heart Attack» med flere.[3] Sin siste store hitsingel hadde hun i 1983–84 med «Twist of Fate», som nådde femteplass på den amerikanske Billboard-lista.[3]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Newton-John ble i 2006 utnevnt til offiser av Order of Australia. I 2019 ble hun forfremmet til companion .[4]
Diskografi[rediger | rediger kilde]
- Grace and gratitude (2006)
- Stronger Than Before (2005)
- Indigo: Women of Song (2004)
- '2' (Duet album) (2002)
- The Definitive Collection (2002)
- The Christmas Collection (2001)
- Sordid Lives (Soundtrack) (2001)
- Magic – The Best Of Olivia Newton-John (2000)
- Tis The Season (Christmas) (2000)
- One Woman's Journey (2000)
- The Main Event (1998)
- Back With A Heart (1998)
- Heathcliff (Cliff Richard) (1995)
- Gaia: One Woman's Journey (1994)
- Back To Basics – The Essential Collection 1971-1992 (1992)
- Warm And Tender (1990)
- The Rumour (1988)
- Soul Kiss (1985)
- Two Of A Kind (Soundtrack) (1983)
- Olivia's Greatest Hits Vol. 2 (1982)
- Physical (1981)
- Love Perfomance In Japan (1981)
- Xanadu (Soundtrack) (1980)
- Totally Hot (1978)
- Grease (Soundtrack) (1978)
- Olivia Newton-John's Greatest Hits (1977)
- Making A Good Thing Better (1977)
- Don't Stop Believin' (1976)
- Come On Over (1976)
- Clearly Love (1975)
- Have You Never Been Mellow (1975)
- First Impressions (1974)
- If You Love Me, Let Me Know (1974)
- Long Live Love (1974)
- Music Makes My Day (1973)
- Let Me Be There (1973)
- Olivia (1972)
- Olivia Newton-John (1971)
- If Not For You (1971)
- Toomorrow (1970) Soundtrack
Filmografi[rediger | rediger kilde]
- Funny Things Happen Down Under (1965)
- Toomorrow (1970)
- The Case (1972)
- Grease (1978)
- Xanadu (1980)
- Two of a Kind (1983)
- She's Having a Baby (1988) (Cameo)
- Madonna: Truth or Dare (1991) (documentary)
- It's My Party (1996)
- Michael Jackson: History On Film Volume 2 (1997)
- Cliff Richard: The Making of Heathcliff (1997)
- Sordid Lives (2000)
- Best of Bob Hope: Hope For The Holidays (2004)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Michael Callahan (26. januar 2016). «How Grease Beat the Odds and Became the Biggest Movie Musical of the 20th Century». Vanity Fair. Besøkt 19. april 2017.
- ^ «Olivia Newton-John». www.eurovision.tv. Besøkt 19. april 2017.
- ^ a b «Olivia Newton-John på Billboard». Billboard. Besøkt 19. april 2017.
- ^ «Companion (AC) in the General Division of the Order of Australia» (PDF). Australias generalguvernør. 26. januar 2019. Besøkt 9. februar 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Olivia Newton-John på Internet Movie Database
- (sv) Olivia Newton-John i Svensk Filmdatabas
- (en) Olivia Newton-John på AllMovie
- (en) Olivia Newton-John hos Rotten Tomatoes
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Olivia Newton-John – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- https://web.archive.org/web/20050618232756/http://www.onlyolivia.com/
| Utmerkelser og prestasjoner | ||
|---|---|---|
| Forgjenger : Cliff Richard med «Power to All Our Friends»
|
Storbritannia i Eurovision Song Contest 1974 |
Etterfølger : The Shadows med «Let Me Be the One» |
|
