Olivia Newton-John

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Olivia Newton-John
Olivia Newton-John Sydney 2008.jpg
Født 26. september 1948 (68 år)
Storbritannia Cambridge, Storbritannia
Ektefelle Matt Lattanzi, John Easterling
Barn Chloe Rose Lattanzi
Yrke Skuespiller, sanger
Nasjonalitet Storbritannia, Australia
Utmerkelser Offiser av Den britiske imperieordenen, Officer of the Order of Australia, Daytime Emmy Award, Australian National Living Treasure
IMDb IMDbRedigere på wikidata

Olivia Newton-John (født 26. september 1948) er en britiskfødt australsk sanger og skuespiller. Siden debuten i 1965 har hun spilt inn en lang rekke sanger og album, men hun er nok mest kjent for rollen som Sandy i filmen Grease fra 1978.[1] Hun representerte også Storbritannia i Eurovision Song Contest i 1974.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun ble født i Cambridge i England, men i 1954 flyttet familien til Australia. Faren stammet fra Wales og arbeidet som tysklærer i Cambridge og deretter Melbourne. Hennes tyske mor Irene Newton-John, født Born, var datter av den verdensberømte tyske atomfysikeren og nobelprisvinneren Max Born.

Olivia Newton-John viste tidlig stor begeistring for å synge. Som 12-åring vant hun en konkurranse, og på skolen grunnla hun jentegruppen Sol Four.

Karriere[rediger | rediger kilde]

17 år gammel hadde hun sin første opptreden i en film, Funny Things Happen Down Under (1965), hvor hun sang «Christmas Time Down Under». Kort etter deltok hun i en talentkonkurranse og vant førsteprisen, en reise til England, hvor hun fikk platekontrakt på Decca og utga sin første singel, «Till You Say You'll Be Mine», i 1966. Oppfølgereren lot vente på seg i fem år, og «If Not For You» ble hennes gjennombrudd. Karrieren tok av og mange store hits fulgte; «Let Me Be There», «If You Love Me Let Me Know», «I Honestly Love You», «Have You Never Been Mellow», «Please Mr Please» samt mange flere. I 1972 spilte hun i «komihumormusikalen» Kofferten, en samproduksjon mellom Sveriges Radio, BBC, YLE og NRK.

I 1974 deltok hun i Eurovision Song Contest for Storbritannia med låten «Long Live Love». Konkurransen fant sted i Brighton i Storbritannia, og Newton-John endte på delt fjerdeplass.

Suksessen med Grease[rediger | rediger kilde]

Hun gjorde sin skuespillerdebut i Grease (1978) sammen med blant andre John Travolta. Det var Travolta som innstendig ba om at hun måtte få rollen.[1] Hun har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Etter Grease, endret hun image fra vise-country til en mer pop/rock-stil med albumet Totally Hot. Flere hits skulle følge de nærmeste årene; «A Little More Love», «Xanadu», «Magic», «Physical» (hennes aller største hit som lå ti uker som nummer 1 i USA), «Heart Attack» med flere.[3] Sin siste store hitsingel hadde hun i 1983–84 med «Twist of Fate», som nådde femteplass på den amerikanske Billboard-lista.[3]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Grace and gratitude (2006)
  • Stronger Than Before (2005)
  • Indigo: Women of Song (2004)
  • '2' (Duet album) (2002)
  • The Definitive Collection (2002)
  • The Christmas Collection (2001)
  • Sordid Lives (Soundtrack) (2001)
  • Magic – The Best Of Olivia Newton-John (2000)
  • Tis The Season (Christmas) (2000)
  • One Woman's Journey (2000)
  • The Main Event (1998)
  • Back With A Heart (1998)
  • Heathcliff (Cliff Richard) (1995)
  • Gaia: One Woman's Journey (1994)
  • Back To Basics – The Essential Collection 1971-1992 (1992)
  • Warm And Tender (1990)
  • The Rumour (1988)
  • Soul Kiss (1985)
  • Two Of A Kind (Soundtrack) (1983)
  • Olivia's Greatest Hits Vol. 2 (1982)
  • Physical (1981)
  • Love Perfomance In Japan (1981)
  • Xanadu (Soundtrack) (1980)
  • Totally Hot (1978)
  • Grease (Soundtrack) (1978)
  • Olivia Newton-John's Greatest Hits (1977)
  • Making A Good Thing Better (1977)
  • Don't Stop Believin' (1976)
  • Come On Over (1976)
  • Clearly Love (1975)
  • Have You Never Been Mellow (1975)
  • First Impressions (1974)
  • If You Love Me, Let Me Know (1974)
  • Long Live Love (1974)
  • Music Makes My Day (1973)
  • Let Me Be There (1973)
  • Olivia (1972)
  • Olivia Newton-John (1971)
  • If Not For You (1971)
  • Toomorrow (1970) Soundtrack

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Michael Callahan (26. januar 2016). «How Grease Beat the Odds and Became the Biggest Movie Musical of the 20th Century». Vanity Fair. Besøkt 19. april 2017. 
  2. ^ «Olivia Newton-John». www.eurovision.tv. Besøkt 19. april 2017. 
  3. ^ a b «Olivia Newton-John på Billboard». Billboard. Besøkt 19. april 2017.