André Claveau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
André Claveau
Eurovision Song Contest 1958 - André Claveau.png
André Claveau under MGP-finalen i 1958.
Født17. des. 1911Rediger på Wikidata
15. arrondissementRediger på Wikidata
Død4. juli 2003[1][2][3]Rediger på Wikidata (91 år)
Agen[4][5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, sanger, plateartist[6], artistRediger på Wikidata
Utdannet ved École BoulleRediger på Wikidata
Ektefelle Odette LaureRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser Vinner av Eurovision Song Contest[7]Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Sjanger BalladeRediger på Wikidata
InstrumentVokal
Aktive år1936
IMDbIMDb

André Claveau (født 17. desember 1911 i Paris, død 4. juli 2003 i Brassac i Agen i Frankrike) var en populær fransk chanson-sanger fra 1940- til 1960-årene. Han deltok også som skuespiller i flere filmer. Han er mest kjent for å ha vunnet Eurovision Song Contest 1958 for Frankrike med sangen «Dors, mon amour» («Sov min kjære»).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Claveau var sønn av en møbeltapetserer, og allerede som barn bestemte han seg for å bli møbelsnekker. Etter å ha vært lærling i snekkerfaget og møbelsnekkerfaget, fikk han plass ved den velrenommerte, kombinerte yrkesfagskolen og kunsthåndverksskolen École Boulle i Paris.[8] Han jobbet senere som grafisk designer og smykkedesigner, og var også scenograf for flere teaterproduksjoner, blant annet Jean Anouilhs skuespill «L'Hérmine». Han lagde også plakatene til flere forestillinger og konserter, blant annet for sangerne Damia og Jean Lumière.

Musikkarriere[rediger | rediger kilde]

I 1936 gikk han av med seieren i en chanson-konkurranse for amatører som ble arrangert av radiostasjonen Le Poste parisien, og som ble kalt «Premières Chances». Dette førte til at han ble han kjent med chansonforfatteren og komponisten Alexandre Siniavine. De neste seks årene opptrådte Claveau på forskjellige scener i Paris, som Mogador (1939), Pacra (1940) og Européen (1941) – han hadde ikke solokonserter i denne perioden, men stod på programmet sammen med en rekke andre artister som opptrådte i et format som også på fransk er kjent under det engelske begrepet «music hall».

Han fikk et gjennombrudd under andre verdenskrig, nærmere bestemt i 1942, da 27 år gamle Claveau ble oppdaget av agenten Marc Duthyl. Etter Paris' frigjøring fra den tyske okkupasjon sommeren 1944 gikk det to år da Claveau ble nektet å opptre i radio under henvisning til hans virksomhet under krigen, men etter hvert fikk han igjen slippe til på eteren. Han medvirket også i flere filmer i perioden 1947–1955.

Før han vant Eurovision Song Contest hadde han hatt en viss suksess i Europa med sangene «La Petite Diligence» og «La Ronde De L'Amour», som kom høyt på salgslistene flere steder. Vinnersangen hans fra Eurovision Song Contest 1958 var komponert av Pierre Delanoë og med tekst skrevet av Hubert Giraud.

Mot slutten av 1960-årene begynte karrieren hans å bli på hell. Han sluttet han å opptre, og trakk seg helt og holdent tilbake fra det offentlige liv.

Han døde den 4. juli 2003 i en alder av 87 år.

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1947: Le Destin s'amuse
  • 1949: Les Vagabonds du rêve
  • 1951: Coeur-sur-Mer
  • 1951: Pas de vacances pour Monsieur le Maire
  • 1952: Les Surprises d'une nuit de noces
  • 1952: Un jour avec vous
  • 1953: Rires de Paris
  • ?: Saluti e baci
  • 1953: French Cancan – regissør: Jean Renoir
  • 1960: Prisonniers de la brousse

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Roglo, Roglo person ID p=andre;n=claveau[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gx4z5t, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, catalogue.bnf.fr, besøkt 11. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ encinematheque.net[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ besøkt 8. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ eurovision.tv, besøkt 14. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LAXAGUE, Philippe (5. august 2021). «André Claveau». RADIO PLURIEL (fransk). Besøkt 7. juni 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner
Forrige vinner:
 Nederland Nederland
Corry Brokken med «Net als toen» 
Vinner av Eurovision Song Contest
Neste vinner:
 Nederland Nederland
Teddy Scholten med «Een beetje» 
Forgjenger:
 Paule Desjardins med «La belle amour» 
Frankrikes deltaker i Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 Jean Phillippe med «Oui, oui, oui, oui»