Ungarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ungarere)
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 47°N 20°Ø

Ungarn
Magyarország

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Ungarn

InnbyggernavnUngarer, ungarsk
Oppkalt ettermadjarere
HovedstadBudapest
TidssoneUTC+1
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 109
93030
0,74 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 89
10 082 000
Bef.tetthet106,39 innb./km²
HDI0,818 (rangert som nr. 43)
StyreformRepublikk
PresidentJános Áder
StatsministerViktor Orbán
Offisielt språkUngarsk
Uavhengighet fraØsterrike-Ungarn
31. oktober 1918
ValutaUngarsk forint (HUF)
NasjonalsangIsten, áldd meg a magyart
ISO 3166-kodeHU
Toppnivådomene.hu

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2015)

Ungarn (ungarsk: Magyarország) er et land i Sentral-Europa. Landets hovedstad er Budapest, og det grenser til Østerrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia. Ungarn har omtrent 10 millioner innbyggere (pr. mai 2009), og har et flateinnhold på ca. 93 000 km².

Store deler av det ungarske landskapet domineres av sletter (Den ungarske slette og Den lille ungarske slette), med noe fjell i Karpatene i nord. Elven Donau deler landet i to, og utgjør sammen med bielvene Tisza og Drava Ungarns viktigste vassdrag.

Ungarns historie strekker seg tilbake til slutten av det første årtusen e.Kr., og like etter årtusenskiftet ble landet et selvstendig kongedømme under Stefan I. I middelalderen tilfalt den ungarske tronen habsburgerne, og Ungarn var i union med nabolandet Østerrike frem til slutten av første verdenskrig. Etter andre verdenskrig kom landet under sovjetisk innflytelse, og var en kommunistisk ettpartistat frem til 1989. Siden den gang har Ungarn vært en demokratisk republikk, og ble med i NATO i 1999 og i EU i 2004.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ungarns geografi

Store deler av Ungarn består av slettelandskap, på ungarsk puszta. I forhistorisk tid var det ungarske slettelandskapet under vann. Da vannet trakk seg tilbake var det etterlatt store avleiringer. Sammen med løsjord som senere har blåst til, utgjør dette jordsmonnet et meget fruktbart område for jordbruksproduksjon.

To tredjedeler av Ungarn er oppdyrket mark. Først og fremst dyrkes hvete og mais, men det finnes også stor produksjon av frukt, sukkerroer, grønnsaker og hamp. Ungarn har også en omfattende vinproduksjon, blant annet i de ungarske vinområdene Tokaj og Eger.

Budapest er den største byen i landet, med over to millioner innbyggere. Den gamle bydelen Buda ligger på Donaus vestre bredd, og den mer moderne bydelen Pest på østre bredd. Byen var besatt av tyrkerne 15411686. Byen ble påført store skader under andre verdenskrig og ved opprøret i 1956.

Ungarns største innsjø er Balaton.

Klima[rediger | rediger kilde]

Ungarn har et kontinentalt klima, med kalde, fuktige vintre og varme somre. Gjennomsnittlig temperatur på årsbasis er 9.7 °C. Temperaturen svinger mellom ca. 38 °C om sommeren til −22 °C om vinteren. Temperaturen om sommeren er vanligvis mellom 27 til 32 °C, og om vinteren +5 til -15 °C. Gjennomsnittlig årsnedbør er ca. 600 millimeter. En mindre del av landet i syd omkring Pécs nyter middelhavsklima.

Den topografiske avgrensning av det karpatiske basseng gjør at Ungarn er utsatt for tørke, og effektene fra drivhuseffekten merkes allerede. Den allmenne oppfatning, som deles av mange forskere, har landet igjennom de seneste tiår blitt stadig tørrere, og tørkeperioder er blitt forholdsvis vanlig, Somrene er blitt varmere og vintrene mildere. Av denne grunn er snerike vintre blitt mer sjeldent enn før. Den allmenne oppfatning er også at Ungarns værmønster er i ferd med å gå over fra fire til kun to årstider, ettersom vår- og høstperiodene blir kortere og kortere, og er enkelte år helt fraværende. Denne antatte tendensen ble uventet reversert i 2006 da landets to største elver, Donau og Tisza gikk over sine bredder samtidig, som førte til at flere hundre hjem ble ubeboelige til tross for intenst arbeid med å forsterke dikene langsmed mesteparten av elvene med sandsekker (ved hjelp av universitetsstudenter og det ungarske heimevernet ("Honvédség")).

Mesteparten av Ungarn er dekket av jordbruksarealer, men det finnes noen rester av dets opprinnelige skoger, hovedsakelig i fjellregionene og i nasjonalparkene.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Religion[rediger | rediger kilde]

Religiøs tilknytning (2001)
Trossamfunn Medlemmer %
Kristendom 7 584 115
Katolisisme 5 558 901
Romersk-katolske 5 289 521
Gresk-katolske 268 935
Protestantisme 1 985 576 19,5
Kalvinister 1 622 796 15,9
Lutheranere 304 705 3,0
Baptister 17 705 0,2
Unitarister 6 541 0,1
Andre protestanter 33 829 0,3
Ortodokse 15 298 0,1
Andre kristne 24 340 0,2
Jøder 12 871 0,1
Andre religioner 13 567 0,1
Totalt religioner 7 610 553 74,6
Ingen religion 1 483 369 14,5
Ville ikke svare 1 034 767 10,1
Ukjent 69 566 0,7
Totalt 10 198 315 100,00

Historie[rediger | rediger kilde]

Kongeriket Ungarn, 1867-1920

Utdypende artikkel: Ungarns historie

På 800-tallet innvandret madjarske stammer vestover fra det nåværende Russland. Noen av disse slo seg ned mellom Donau og Tisza. Stammene ble forent i ett rike av Stefan I år 1001. Rikets storhetstid var på 1300- og 1400-tallet, og mange tyskere slo seg også ned her. På 1500-tallet ble størstedelen av Ungarn etter slaget ved Mohács okkupert av Det ottomanske rike. Samtidig arvet huset Habsburg den ungarske kongekronen, og Ungarn kom derfor i personalunion med Østerrike.

På 1600-tallet ble tyrkerne drevet tilbake og landet gjenerobret av habsburgerne. I 1867 ble fellesskapet mellom keiserriket Østerrike og kongedømmet Ungarn formalisert, og det såkalte keiserlige og kongelige monarkiet, eller dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, oppsto. Drapet på den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand i Sarajevo i 1914 førte til utbruddet av første verdenskrig, som landet tapte, noe som førte til at det gikk i oppløsning, og Ungarn ble adskilt fra Østerrike.

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen forsøkte kommunisten Béla Kun å gripe makten, men ble styrtet av motrevolusjonære styrker ledet av Miklós Horthy med hjelp fra rumenske antikommunister. Ungarns parlament proklamerte landet som monarki, men den eksilerte ungarske kongen (og østerrikske keiseren) fikk aldri tilbake tronen, tross flere forsøk, da seierherrene fra første verdenskrig la sterkt press på Ungarn for å forhindre det. Isteden ble Horthy utnevnt til riksforstander på ubestemt tid. Ungarn mistet to tredjedeler av sitt territorium etter første verdenskrig; noe som fremdeles preger landets politiske liv. Nasjonalistiske krefter krever de tapte territoriene tilbake.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Grenseendringer[rediger | rediger kilde]

Ungarns territoriale ervervelser 1938–1941. Grensene ble endret ved «den første og andre Wien-voldgiften» og ved erobringen av et mindre område fra Jugoslavia. I det nordlige Transilvania, avstått til Ungarn i 1940, ble de jødiske innbyggerne deportert til Auschwitz.[1]

Slovakia var til slutten av første verdenskrig en del av Ungarn og ble i 1918 en del av republikken Tsjekkoslovakia. Béla Kun og kommunistpartiet kom til makten i Ungarn etter krigen og invaderte i 1919 Slovakia der de forsøkte å opprette en slovakisk sovjetrepublikk.[2] Ungarn avsto ved Trianon-traktaten av 1920 etter første verdenskrig det såkalte Felvidék eller Øvre Ungarn (Slovakia og Karpato-Ruthenia) til den nye republikken Tsjekkoslovakia og Transilvania til Romania. Omkring 4 millioner etniske ungarere havnet da i nabolandene. Gjenvinning av disse områdene var en sterk drivkraft i ungarsk politikk i mellomkrigstiden.[3][4][5]

I 1933 sendte statsminister Gyula Gömbös en entusiastisk hilsen til Adolf Hitler, Tysklands nye leder, og inviterte til nærmere politisk og økonomisk samarbeid. Tyskland, Italia og Ungarn signerte i 1934 Romaprotokollene. I november 1937 møtte Hitler utenriksminister Kálmán Kánya og lovte da Felvidék i bytte mot ungarsk støtte til Hitlers politikk overfor Tsjekkoslovakia. I 1938 avslo Ungarn å støtte Tyskland militært under Sudetenkrisen og ved konferansen i Bled 23. august 1938 aksepterte Tsjekkoslovakia, Romania og Jugoslavia at Ungarn kunne ruste opp og avsto fra å bruke militærmakt for å løse konflikter. Italia støttet Ungarns krav om felles grense med Polen. Anti-sovjetiske holdninger var en viktig bakgrunn for Ungarns utenrikspolitiske orientering.[4][3][5][6]

Etter Münchenavtalen i 1938 ble et landareal på 11 900 km² langs Slovakias sørlige grense overført til Ungarn. Dette området, som delvis tilsvarer det som kalles «Øvre Ungarn» eller Felvidék, hadde 870 000 innbyggere hvorav 87 % var etniske ungarere.[7] I forbindelse med München-avtalen hadde Ungarn i utgangspunktet krevd å få overført hele Slovakia. Polen (støttet av Italia) forlangte at Karpato-Ukraina skulle overføres til Ungarn slik at landene fikk felles grense. Ved forhandlingene i Wien 2. november 1938 («den første Wien-meglingen») ble Ungarn tildelt en liten del av Karpato-Ukraina inkludert hovedbyene Uzjhorod og Mukatsjeve, resten av Transkarpatia ble okkupert av Ungarn etter Tsjekkoslovakias oppløsning i mars 1939.[8][9] Slovakia erklærte seg som autonomt område 6. oktober 1938. Tsjekkoslovakia ble, under navnet Tsjekko-Slovakia, en føderal stat som resultat av München-avtalen.[10]:232

Den østligste delen av Tsjekkoslovakia ble Karpato-Ruthenia en autonom region (på linje med Slovakia) under navnet Karpato-Ukraina. Ved den oppløsningen av Tsjekkoslovakia 15. mars 1939 ble området okkupert av Ungarn og gjort til regionen Kárpátalja.[11] Området strekker seg sørover fra Karpatene med hovedbyene i overgangen mellom det ungarske slettelandet og fjellene. Over 60 % (445 000 personer) av befolkningen før krigen var rutenere, omkring 115 000 var etniske madjarer og jødene var med sine 100 000 personer den tredje største etniske gruppen. I tillegg var det et lite antall etnisk tsjekkere, slovaker, rumenere og tyskere samt sigøynere.[12]

Før oppdelingen av Tsjekkoslovakia hadde den slovakiske delen av landet 136 737 jødiske innbyggere. De fleste jødene bodde i Bratislava, Košice, Nitra og Zvolen. Etter at Ungarn ble tildelt grensestripen i sør havnet 44 000 av disse i Ungarn.[13]:11 I Košice, som ble overført til Ungarn, bodde det omkring 12 000 jøder og disse utgjorde 20 % byens befolkning.[14] I Karpato-Ruthenia var det 110 000 jødiske innbyggere og disse utgjorde over 15 % av befolkningen i regionen. I dette området arbeidet en firedel av jødene i landbruket, noe som var uvanlig i Europa på den tiden. De fleste jødiske barn gikk på tsjekkisk-språklige skoler og ble beskyldt for å drive «tsjekkifisering» av området.[11]

Ungarn okkuperte jugoslavisk Bačka (ungarsk: Bácska også kalt Delvidek) i 1941 etter invasjonen av Jugoslavia. Okkupasjonen var over i 1944 og området ble en del av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia.[15]

Østfronten[rediger | rediger kilde]

Horthy (til venstre) på offisielt besøk hos Hitler, Kiel, 1939.

Landet deltok i annen verdenskrig på tysk side og medvirket etter press ved invasjonen av Sovjetunionen. Košice ble 26. juni 1941 (fire dager etter invasjonen) bombet av et lite antall uidentifiserte fly, dette ga de militære lederne et påskudd til å presse regjeringen til å slutte seg til krigen.[5] I løpet av 1944 rykket sovjetiske styrker raskt vestover og tyske styrker var i løpet av sommeren i stor grad fordrevet fra sovjetiske territorium. Frontlinjen gikk i slutten av august omtrent ved Ungarns daværende østgrense ved Karpatene. På ettersommeren 1944 rykket sovjetiske styrker inn i Romania noe som ledet til regimeskifte og Romania gikk over til de allierte. Bucuresti kom under sovjetisk kontroll 1. september.[16][17] Sovjetiske styrker drev i løpet av oktober ut ungarske og tyske styrker fra Karpato-Ruthenia. Sovjetiske styrker krysset i oktober 1944 grensen til Ungarn.[18] Sovjetiske styrker under Malinovski nådde Budapest 30. oktober med 64 divisjoner. I løpet av desember var byen helt omringet og beleiret.[19][20][21]:23

Tysk okkupasjon[rediger | rediger kilde]

Ungarn var før 1944 et relativt fristed for de ungarske jødene og de jødiske ungarerne følte at de var relativt trygge under Horthys regime.[22][23][24] Horthys regime nektet å etterkomme det tyske kravet om å deportere landets jøder og det førte til at relasjonen mellom Hitlers og Horthys regimer ble stadig mer anstrengt.[25]

Den ungarske hæren led store tap ved slaget om Stalingrad 1942–1943. Den ungarske ledelsen innså at Tyskland trolig ville tape krigen og med Horthys stilltiende godkjenning begynte Kállay å undersøke muligheten for å inngå separat våpenhvile med de allierte. For å forhindre separatfred okkuperte Tyskland uten kamp Ungarn 19. mars 1944 og avsatte Kállay.[26][27] Politikeren Edmund Veesenmayer ble da innsatt som øverste tyske representant i landet og i praksis landets øverste leder.[28]

Mussolinis fall i juni 1943 gjorde situasjonen vanskelig for Ungarn som mistet sin støttespiller i tautrekkingen med Hitler. Høsten 1943 begynte det tyske regimet å forberede en okkupasjon av Ungarn. Ribbentrop sendte i hemmelighet Veesenmayer til Ungarn. Ministerpresident Miklós Kállay ba tidlig i 1944 USA og Storbritannia gjennomføre en eller annen form for luftbåren styrkeoverføring til Ungarn og hadde diplomatiske følere til Sovjetunionen – tysk etterretning fikk raskt kjennskap til dette. Horthy informerte 12. februar Hitler om at ungarske styrker på østfronten ville bli trukket tilbake til hjemlandet. Hitler tilkalte 15. mars Ribbentrop og Himmler som ble informert om invasjonen av Ungarn skulle skje innen fire dager. Veesenmayer advarte mot invasjon og anbefalte i stedet å presse Horthy til å utnevne en tyskvennlig regjering. Ribbentrop støttet Veesenmayers forslag og overbeviste Hitler om å bruke en blanding av trusler og lokkemidler overfor Horthy.[29]

Horthy kom 18. mars til Klessheim ved Salzburg for samtale med Hitler. Horthy ble rasende over Hitlers ultimatum og ville gå om bord i toget sitt for å reise hjem. SS iverksatte da et fingert flyangrep som vertskapet hevdet hadde ødelagt telefonlinjen. I mellomtiden bearbeidet Ribbentrop den ungarske utsendingen til Berlin, Döme Sztójay, som overbeviste Horthy om å akseptere Hitlers diplomatiske løsning: Ungarns suverenitet skulle respekteres, den tyske okkupasjon skulle avsluttes så snart ny regjering var på plass og Horthy skulle fortsette som statsoverhode. Sent på kvelden 18. mars fikk Horthy lov til å ta toget tilbake til Budapest med Veesenmeyer og SS-offiseren Ernst Kaltenbrunner som uinviterte gjester om bord. Toget ble underveis holdt igjen tilstrekkelig til at okkupasjonen av Ungarn kunne skje smertefritt tidlig 19. mars. Kállay gikk av og Sztójay ble ny statsminister.[29]

SS-offiseren Adolf Eichmann og hans stab i avdeling IV B 4 var 12. mars samlet i Mauthausen før avreise til Ungarn. «Operasjon Margrethe», den tyske overtakelsen av kontrollen i Ungarn, skulle skje uken etter. Eichmanns plan var å tømme Ungarn for jøder, provinsene først og Budapest til slutt. Wehrmacht gikk først inn i Ungarn og Eichmann og hans folk fulgte etter fra og med 18. mars 1944.[30]

Da tyske styrker 19. mars 1944 tok kontroll over Ungarn kom Eichmann og hans mannskap til landet og ledet internering og deportasjon av jødene. Massakre på jøder i det okkuperte Polen og Sovjetunionen var trolig kjent i Ungarn en tid før dette, men det er uklart om systematikken og omfanget var kjent.[31][23] Før tyskerne tok kontroll i 1944 var det en del jøder som flyktet til Ungarn fra tyskkontrollerte områder.[32] På dette tidspunktet utgjorde de ungarske jødene den største gjenværende jødiske befolkningen i Europa.[33] Regjeringen under Kállay nektet å gi etter for tysk påtrykk om deportering av jøder til Tyskland. Den forsøkte, med støtte av Horthy, å føre en forsiktig balansegangspolitikk overfor det allierte Tyskland og holdt døren åpen for forhandlinger med de vestallierte om en separatfred. Dette førte til en raskt gjennomført tysk okkupasjon av Ungarn den 19. mars 1944.

Holocaust[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Holocaust i Ungarn

Tyske styrker okkuperte landet 19. mars 1944. Fra 15. mai til 8. juli 1944 ble 437 402 jøder sendt fra Ungarn (inkludert Transilvania) til Auschwitz for å bli avlivet.[34] Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa og dette var den siste store transporten til Auschwitz. Internasjonalt press på den ungarske regjeringen medvirket til at deportasjonene stanset 8. juli og da var Ungarns provinser var praktisk talt tømte for jøder.[33][23][35] Etter deportasjonene til Auschwitz var de gjenværende jødene samlet i arbeidsleirer eller i Budapest der flere tusen ble myrdet før byen ble frigjort.[36] Opp til 20.000 ble massakrert før den tyske okkupasjonen og 40.000 døde i arbeidstjeneste ved Østfronten.[37][38][24]:18

Etter Polen og Sovjetunionen hadde Ungarn de største tapene under holocaust.[39][25] Mordene på jødene fra Ungarn var den siste store drapsbølgen under holocaust.[40] Unikt for holocaust i Ungarn er at det ble gjennomført omkring to år etter de fleste andre steder i Europa og det ble satt i gang samtidig som det var klart at Tyskland ville tape krigen.[24]:2

Av Ungarns omkring 825 000 jøder (inkludert de annekterte områdene) ble omkring 564 000 utryddet. Innenfor Ungarns grenser av 1937 ble omkring 297.000 drept.[39] Det tyske regimet hadde hovedansvar for drap på 450 000, det ungarske regimet hadde hovedansvar for 80 000, og de øvrige 20 000 døde (av blant annet sykdom) eller ble drept under kampene på Østfronten. Av de døde var omkring 10 000 jøder som hadde flyktet fra Polen, Jugoslavia, Slovakia og selve Tyskland.[41]:1317

Av rundt 70 000 sigøynere i landet ble rundt 28 000 deportert til Auschwitz høsten 1944. Enheter fra gendarmeriet (politiet) og pilkorsbevegelsen internerte høsten 1944 sigøynere i egne konsentrasjons- og transittleirer. Av disse overlevde 10 %.[42][43]:193 Lutz og Lutz oppgir sigøyner-befolkningen før krigen til 100 000 og anslår at 28 000 av disse ble drept.[44] Anslagene på dødsoffer går fra 26 000 til 32 000.[43]:193

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Landet ble etter krigen okkupert av Sovjetunionen, som innsatte et Moskva-vennlig regime som styrte landet diktatorisk frem til Sovjetunionens sammenbrudd i 1989. Et opprør som brøt ut i 1956 ble slått brutalt ned av sovjetiske tropper.

Landets ledelse med János Kádár i spissen innførte på 1960-tallet «gulasjkommunisme» med økonomiske eksperimenter som blant andre Sovjetunionen tok etter under Gorbatsjov på 1980-tallet. Fra 1972 var det anledning til å opprette samarbeidsselskaper med vestlige bedrifter og reglene ble myket opp på 1980-tallet slik at det i 1988 var 300 joint ventures med vesteuropeiske bedrifter. I 1989-1990 hadde Ungarn det eneste fungerende aksjemarkedet i østblokken. Dagens Næringsliv skrev at det i 1990 var sto mangel på telefoner, telefonlinjer, kontorplass og boliger av vestlig standard. På tidlig 1990-tall var den økonomiske situasjonen uklar med flere devalueringer av valutaen, den største utenlandsgjelden per innbygger i Europa og sprikende anslag for BNP. «Ingen EF-kamp vil oppstå her; skulle Ungarn en gang kvalifisere til EF-medlemskap, ville søknaden bli sendt med bred folkelig konsensus», skre avisen.[45]

Oppløsningen av kommunistregimet[rediger | rediger kilde]

János Kádár gikk etter press av som partileder i mai 1988. I mai 1989 ble grensen mot Østerrike åpnet og i juni 1989 ble Imre Nagy og andre fra oppstanden i 1956 rehabilitert. Fra august 1989 ble Ungarn fristed for flyktninger fra DDR. Kommunistpartiet la ned seg selv i oktober 1989 og den liberale fløyen dannet Ungarns Sosialistiske Parti. Konstitusjonen ble endret fra folkerepublikk til republikk i oktober 1989.[45]

Den 16. juni 1989 talte Viktor Orbán på Heltenes gate i anledning den nye begravelsen av Imre Nagy og andre nasjonale martyrer fra oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956. Han forlangte frie valg og at sovjetiske tropper ble trukket ut av landet. Talen ble møtt med stor nasjonal begeistring.[46]

Ungarn ble medlem av NATO i 1999 sammen med Tsjekkia og Polen.[47]

I 2011 ble ny grunnlov vedtatt, som trådte i kraft 1. januar 2012. Grunnlovsendringene var omstridte, og innebar blant annet at landet endret navn fra Republikken Ungarn til Ungarn.[48]

Orbán har dominert ungarsk politikk siden 2010 og The Economist, et britisk tidsskrift, mener at Orbán har uthulet demokratiet i Ungarn slik at landet begynner å ligne på en ettpartistat. Ifølge the Economist har dette blant skjedd ved at de tre statsmaktene (utøvende, lovgivende og dømmende) har blitt «samordnet» og støtter hverandre i stedet for være uavhengige og kontrollere hverandre.[49]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Den ungarske statsministeren er regjeringssjef, og er ansvarlig for både å utpeke og eventuelt sparke statsråder. Siden 2010 har Viktor Orbán vært statsminister. Presidenten har kun er seremoniell rolle, og velges av parlamentet for femårsperioder.

Det ungarske parlamentet (Országgyűlés) har 199 representanter. Sperregrensen er på 5 prosent.

Politiske partier[rediger | rediger kilde]

Ungarn har et flerpartisystem. Politikken domineres stort av to politiske blokker. I parlamentsvalget i 2010 fikk koalisjonen «Fidesz-KDNP» kvalifisert flertall i Parlamentet, med 263 mandater, og dannet regjering. Denne koalisjonen var mellom Fidesz – Ungarsk borgerforbund (Fidesz – Magyar Polgári Szövetség) og KDNP (Det kristen-demokratiske folkepartiet). Det ungarske sosialistpartiet (Magyar Szocialista Párt, MSZP) fikk 59 mandater.

Ved parlamentsvalget i Ungarn 2014 fikk den samme koalisjonen (Fidesz-KDNP) 133 mandater av Parlamentets totale 199, og kunne igjen danne regjering. Parlamentet skulle etter valgordningen bestå av 199 medlemmer etter valget i 2014, mot 386 medlemmer ved valget i 2010. De to største opposisjonspartiene etter dette valget ble Jobbik med 23 plasser og Magyar Szocialista Párt med 21 plasser.

Folkeavstemning[rediger | rediger kilde]

I 2016 ble det avholdt en folkeavstemning om fordelingen av kvoteflyktninger kommet til Italia og Hellas etter flyktningkrisen i 2015.[50]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Ungarn er delt inn i 19 fylker (megyék, entall: megye). Hovedstaden Budapest har i tillegg en spesiell status, og er ikke underlagt noe fylke. Fylkene deles videre inn i 173 kommuner (kistérségek, entall: kistérség). Landet har også 23 byer med noe som ligner fylkesrettigheter, men selv om disse har utvidede rettigheter er de likevel underlagt fylket de ligger i.

Siden 1996 har også landet blitt delt inn syv regioner for statistiske og utviklingsmessige formål.

Fylke Fylkeshovedstad Areal
(km²)
Innbyggertall Folketetthet Byer/
tettsteder
Counties of Hungary 2006.png
Bács-Kiskun Kecskemét 8 445 541 584 64 119
Baranya Pécs 4 430 402 260 91 301
Békés Békéscsaba 5 631 392 845 70 75
Borsod-Abaúj-Zemplén Miskolc 7 247 739 143 102 355
Csongrád Szeged 4 263 425 785 100 60
Fejér Székesfehérvár 4 359 428 579 98 108
Győr-Moson-Sopron Győr 4 208 440 138 105 182
Hajdú-Bihar Debrecen 6 211 550 265 89 82
Heves Eger 3 637 323 769 89 119
Jász-Nagykun-Szolnok Szolnok 5 582 413 174 74 75
Komárom-Esztergom Tatabánya 2 265 315 886 139 76
Nógrád Salgótarján 2 546 218 218 86 129
Pest Budapest 6 393 1 124 395 176 186
Somogy Kaposvár 6 036 334 065 55 244
Szabolcs-Szatmár-Bereg Nyíregyháza 5 936 583 564 98 228
Tolna Szekszárd 3 703 247 287 67 108
Vas Szombathely 3 336 266 342 80 216
Veszprém Veszprém 4 493 368 519 82 217
Zala Zalaegerszeg 3 784 269 705 78 257

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Allerede bak Jernteppet var Ungarn kjent for sin metallbearbeiding. Mye av eksporten gikk til Russland. Omstilling til nye markeder har endret bildet noe, men der lages fortsatt biler og bildeler til europeiske bilmerker.

Ungarn er også i ferd med igjen å bli et populært turistmål.

Vin er blitt dyrket lenge, for eksempel rundt byen Eger, hvor Vinmonopolet fikk sin Egri Bikavér (en rød vin) fra. Lokale druesorter som Kékfrankos og Kadarka blir gjerne blandet med mer kjente som Merlot og Cabernet Sauvignon.


Økonomiske nøkkeltall

[51] [52] [53]

2006 % av BNP 2009 % av BNP 2012 % av BNP 2015 % av BNP Kilder
BNP mrd Forint 25.626 28.549 33.636 IMF
BNP mrd US$ [54] 114,2 129,4 126,8 140,0 IMF, Verdensbanken
BNP/innb US$ [55] 11.342,9 12.906,8 12.784,3 IMF, Verdensbanken
BNP realvekst [56] 4,0 -6,6 -1,5 2,7 IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring 3,9 4,2 5,7 0,0 IMF
Renter, 3 mnd 7,0 8,2 5,6 < 1,4 IMF
Investering [57] 29,3 25,7 26,2 20,3 24,4 19,2 20,4 IMF, Verdensbanken
Arbeidsløshet, % (ILO) [58] 7,5 10,0 10,9 7,6 IMF, Verdensbanken
Eksport mrd US$ [59] 83,8 74,6 97,9 75,1 110,9 87,4 IMF, Verdensbanken
Import mrd US$ [60] 86,4 75,7 91,9 71,0 102,2 80,6 IMF, Verdensbanken
Handelsbalanse mrd US$ [61] -1,3 -1,1 5,3 4,1 8,7 6,9 8,8 IMF, Verdensbanken
Betalingsbalanse mrd US$ [62] -8,1 -7,1 -1,0 -0,8 2,3 1,8 4,8 IMF, Verdensbanken
Budsjettbalanse, primær -5,5 -0,2 1,9 0,9 IMF

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Urbanitet[rediger | rediger kilde]

Ungarns største byer
# Navn Fylke Innbyggertall 2001
(folketelling)
Innbyggertall 2009
(estimat)
1 Budapest - 1 777 921 1 712 210
2 Debrecen Hajdú-Bihar 211 034 206 225
3 Miskolc Borsod-Abaúj-Zemplén 184 125 170 234
4 Szeged Csongrád 168 273 169 030
5 Pécs Baranya 162 498 156 974
6 Győr Győr-Moson-Sopron 129 412 130 476
7 Nyíregyháza Szabolcs-Szatmár-Bereg 118 795 117 597
8 Kecskemét Bács-Kiskun 107 749 111 428
9 Székesfehérvár Fejér 106 346 102 035

Kilde: citypopulation.de[63]

Kultur[rediger | rediger kilde]

I samband med økende autonomi innen det østerrikske keiserdømmet blomstret en moderne høykultur opp, og i dag står Budapests kaféer og kulturinstitusjoner ikke tilbake for hva man kan finne i Wien.

Mellom elvene Donau og Tisza finnes en stor rikdom i folkedrakter, folkesanger og folkedanser. Sporene av balkanisme kan iakttas i blandingen av serbisk, svabisk, slovakisk, rumensk og romsk folkekultur i dets møte med den ungarske kulturen.

Den ungarske kulturinnflytelse er også merkbart til stede i tilliggende provinser i nabolandene, som Vojvodina, Transilvania, sørlige deler av Slovakia og Østerrike, hvor man mange steder også finner store ungarske minoritetsgrupper.

Ungarn dyrker mye paprika, hvilket gjenspeiles i matveien med retter som Gulyás, pörkölt og lecsó samt krydderet Pirosarany.

Se også[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Ungarn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cosman, Ioana; Macavei, Bianca; Sucala, Madalina; David, Daniel (1. mars 2013). «Rational and Irrational Beliefs and Coping Strategies Among Transylvanian Holocaust Survivors: An Exploratory Analysis». Journal of Loss and Trauma. 2. 18: 179–194. ISSN 1532-5024. doi:10.1080/15325024.2012.687322. Besøkt 8. september 2019. «All of the Jewish population from northern Transylvania (with the exception of those who were in forced labor detachments) was sent to Auschwitz during the months of May and June 1944. Prior to deportation, ghettos were established in the main towns of the region within areas surrounded by barbed wire, but mostly inside brick factories that were no longer in function. The Jews were kept in these ghettos for 3 to 4 weeks, some of them being tortured to confess where they had hidden their belongings.» 
  2. ^ Det 20. århundre. [Oslo]: Aschehoug. 1995. ISBN 8203164935. 
  3. ^ a b Ward, James Mace (1. april 2015). «The 1938 First Vienna Award and the Holocaust in Slovakia». Holocaust and Genocide Studies. 1 (engelsk). 29: 76–108. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dcv004. Besøkt 16. september 2019. «The 1938 First Vienna Award obliged Slovakia to cede substantial territories to Hungary. For many Slovaks, the logic of ethnic borders transformed Jews into, or confirmed them as, “security threats,” accentuating the goal of ethnic homogeneity as a defense against Hungarian irredentism. … Hungarian irredentism sought to regain territories lost as a result of the 1920 Treaty of Trianon. Among the most important of these lands were the Felvidék (the Czechoslovak provinces of Slovakia and Subcarpathian Rus') and Transylvania (which Romania had gained). … Strengthening the radicals' case was a November 1937 meeting between German Chancellor Adolf Hitler and Hungarian Foreign Minister Kálmán Kánya at which Hitler revealed his intention to dismember Czechoslovakia.» 
  4. ^ a b Det 20. århundre. Oslo: Aschehoug. 1995. ISBN 8203170390. 
  5. ^ a b c Wagner, Francis S. (1983). «Diplomatic Prelude to the Bombing of Kassa: Reflections and Recollections of a Former Diplomat». Hungarian Studies Review. X (1): 67–78. 
  6. ^ Winchester, Betty Jo (1973). «Hungary and the “Third Europe” in 1938». Slavic Review. 4 (engelsk). 32: 741–756. ISSN 0037-6779. doi:10.2307/2495494. Besøkt 11. september 2019. 
  7. ^ Funnemark, Bjørn Cato (1993). Det nye Slovakia og den etnisk ungarske minoritet. Oslo: Den norske Helsingforskomite. 
  8. ^ Elster, Torolf (1939). Øst-Europa og den tyske imperialismen. Oslo: Tiden. 
  9. ^ Ward, J. M. (2015). The 1938 First Vienna Award and the Holocaust in Slovakia. Holocaust and Genocide Studies, 29(1), 76-108. «On November 2, 1938, Czecho-Slovak and Hungarian delegations assembled in Vienna's Belvedere Palace for final arguments before the two arbiters, German Foreign Minister Joachim von Ribbentrop and Italian Foreign Minister Count Galeazzo Ciano.»
  10. ^ Yahil, L. (1991). The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945. Oxford University Press.
  11. ^ a b Wyman, D. S., & Rosenzveig, C. H. (1996). The world reacts to the Holocaust. Johns Hopkins University Press, Baltimore.
  12. ^ Segal, R. (2014). Beyond Holocaust Studies: rethinking the Holocaust in Hungary. Journal of Genocide Research, 16(1), 1-23. https://doi.org/10.1080/14623528.2014.878111
  13. ^ Cichopek-Gajraj, A. (2014). Beyond violence: Jewish survivors in Poland and Slovakia, 1944–48. Cambridge University Press.
  14. ^ «Pain remains for Slovak Holocaust survivor | DW | 23.01.2013». Deutsche Welle (engelsk). 23. januar 2013. Besøkt 1. april 2019. «Until 1938, Kosice had been a thriving city in eastern Czechoslovakia. Hungarians, Germans, Slovaks and Jews - 12,000 of them, 20 percent of the population - lived alongside each other in relative harmony.» 
  15. ^ Braham, R. L. (2000). The politics of genocide: The Holocaust in Hungary. Wayne State University Press.
  16. ^ Folly, M. (2004). The Palgrave Concise Historical Atlas of World War II. Springer.
  17. ^ Duffy, C. (2014). Red Storm on the Reich: The Soviet March on Germany 1945. Routledge.
  18. ^ Sulyok, Vince (14. januar 2019). «Miklós Horthy». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. februar 2019. 
  19. ^ Det 20. århundre. [Oslo]: Aschehoug. 1993. s. 61. ISBN 8203170366. 
  20. ^ Christensen (1979) s. 397
  21. ^ Piekalkiewicz, Janusz (1988). Annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105769. 
  22. ^ Rozett & Spector (2013) s. 14, 69-70
  23. ^ a b c Erez, T. (1988). Hungary—Six Days in July 1944. Holocaust and Genocide Studies, 3(1), 37-53.
  24. ^ a b c Braham, R. L. (2002). The Nazis' last victims: the Holocaust in Hungary. Wayne State University Press.
  25. ^ a b Cole, Tim; Smith, Graham (1. juli 1995). «Ghettoization and the Holocaust: Budapest 1944». Journal of Historical Geography. 3. 21: 300–316. ISSN 0305-7488. doi:10.1006/jhge.1995.0021. Besøkt 4. september 2019. 
  26. ^ Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. ABC-CLIO, s. 279.
  27. ^ Piekalkiewicz, Janusz (1988). Den annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105556. 
  28. ^ Sulyok, Vince (1994). Ungarns historie og kultur. Oslo: I kommisjon: Solum. ISBN 8256009101. 
  29. ^ a b Bloch 1992, s. 398-399
  30. ^ Bierman 1981 s.23
  31. ^ Rozett & Spector (2013) s. 14, 69-70
  32. ^ Bierman 1981 s.41-42
  33. ^ a b Levy, R. H. (1996). The Bombing of Auschwitz Revisited: A Critical Analysis. Holocaust and Genocide Studies, 10(3), 267-298.
  34. ^ Rozett & Spector (2013) s. 54
  35. ^ Wetzler, A., & Lánik, J. (2007). Escape from Hell: The true story of the Auschwitz Protocol. Berghahn Books.
  36. ^ Rozett & Spector (2013) s. 70
  37. ^ Rozett & Spector (2013) s. 128-129
  38. ^ Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. ABC-CLIO, s. 279.
  39. ^ a b «Jewish Losses during the Holocaust: By Country». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 4. september 2019. 
  40. ^ Stone, L. (2019). Quantifying the Holocaust: Hyperintense kill rates during the Nazi genocide. Science advances, 5(1), eaau7292. DOI: 10.1126/sciadv.aau7292
  41. ^ Bartrop, P. R., & Dickerman, M. (red.). (2017). The Holocaust: An Encyclopedia and Document Collection [4 volumes]. ABC-CLIO.
  42. ^ Fischel, J. R. (2010). Historical dictionary of the Holocaust (Vol. 42). Scarecrow Press, s. 106.
  43. ^ a b DeCoste, F. C., & Schwartz, B. (2000). The Holocaust's ghost: Writings on art, politics, law, and education. University of Alberta.
  44. ^ Lutz, B. D. og J.M. Lutz (1995). Gypsies as Victims of the Holocaust. Holocaust and Genocide Studies, 9(3), 346-359.
  45. ^ a b Verdensmestre i pessimisme. Dagens Næringsliv, 29. mars 1990, s. 34-35.
  46. ^ Traub, James (31. oktober 2015). «The Regression of Viktor Orban». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 15. august 2019. «Orban made his name in Hungary when, as a young lawyer and activist, he spoke at an immense rally in 1989 celebrating the reburial of Imre Nagy, the hero of the country’s 1956 failed uprising against the Soviets who was later executed for treason. Orban thrilled Hungarians by demanding that the Soviet Union withdraw from his country. Several months later, in one of the first signs of the exhaustion of the empire, the Soviets did just that. Hungary had one of the smoothest and least painful transitions to democracy in Eastern Europe. If the country had a single iconic moment of liberation, it was Orban who delivered it.» 
  47. ^ «EXPANDING ALLIANCE: THE OVERVIEW; Poland, Hungary and the Czechs Join NATO». New York Times. 13. mars 1999. 
  48. ^ Republikken Ungarn til kun Ungarn
  49. ^ «How Viktor Orban hollowed out Hungary’s democracy». The Economist. 29. august 2019. ISSN 0013-0613. Besøkt 31. august 2019. «Viktor Orban, the prime minister of Hungary, has other ideas. In the place of such strife, he and his colleagues in Fidesz, the governing party, have over the past nine years sought to align the executive, legislative and judicial powers of the state. Those branches now buttress each other and Fidesz—sometimes unobtrusively, sometimes blatantly. Mr Orban refers to the result of these efforts as the “system of national co-operation”. He used to speak more openly of an “illiberal democracy”.» 
  50. ^ Ingrid Brekke (5. august 2016) Aftenposten.
  51. ^ IMF Ch IV Report 2015
  52. ^ IMF Ch IV Report 2013
  53. ^ IMF Ch IV Report 2008
  54. ^ Verdensbanken - Data, BNP i løpende dollar
  55. ^ Verdensbanken - Data, BNP per innbygger i løpende priser
  56. ^ Verdensbanken - Data, BNP realvekst målt i faste 2005-dollar.
  57. ^ Bruttoinvesteringer i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  58. ^ Arbeidsløshet, % - Verdensbanken, ILO-metoden. Besøkt november 2015.
  59. ^ Eksport i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.
  60. ^ Import i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.
  61. ^ Handelsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  62. ^ Betalingsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  63. ^ Brinkhoff, Thomas (28. august 2009). «Hungary : Major cities». citypopulation.de. Besøkt 26. oktober 2009. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]