Grottene i Aggtelek karst og Slovensky karst

Grottene i Aggtelek karst og Slovensky karst er et karst-system langs grensen til Ungarn og Slovakia, konsentrert til et relativt lite område. Grottene har vært på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv siden 1995, med et tillegg i 2000 og en mindre endring av grensene i 2008. Systemet ble beskrevet med 712 grotter da det ble innført på verdensarvlisten. Nå er mer enn 1000 grotter kjent, spredt over et totalt areal på 138 000 dekar.^[1]^[2]

Dannelsen av karst-grottene startet for omtrent tre millioner år siden. Grottene er meget forskjellige, og det finnes isfylte grotter, ganger, haller, vertikale sjakter, jettegryter og andre former formet av vann, samt viktige arkeologiske funn.

Det er rundt 500 taxoner av hulelevende dyr, som lever permanent eller midlertidig i grottene. Flere av dem er endemiske og finnes bare i grottene til Aggtelek karst.

I grottene lever også 28 av Europas 39 arter av flaggermus (men ikke alle flaggermusarter er huleboende).^[1]^[2]^[3]

Grottekompleksene[rediger | rediger kilde]

Karst-systemene består av over 1000 grotter, og de største og viktigste er:

Domica (i Slovakia) og Baradla (i Ungarn)
Gombasek
Silická ľadnica (Silica Ice Cave)
Dobšiná
Ochtina
Krásnohorská jaskyňa (Jasov)
Kossuth

Mer enn 99 % av grottene i Aggtelek karst og Slovensky karst er bevart i sin opprinnelige naturlige tilstand og er godt beskyttet. Den resterende 1 % har blitt vesentlig modifisert som "turist-grotter", og det er rundt 300 000 besøkende årlig. Alle grottene er statseide, og landet de tilhører, har lover som gir dem vernestatus. Grottesystemet er usedvanlig følsomt for miljøendringer, inkludert forurensning fra landbruk, avskoging og jorderosjon. Ivaretagelse av de aktive geologiske og hydrologiske prosessene (karstdannelse og utvikling av stalagmitter og stalaktitter) krever helhetlig forvaltning av hele vann-nedslagsfeltet.^[1]^[2]^[4]

I begge land ligger det meste av karst-systemet i en nasjonalpark: Slovak Karst National Park (Národný park Slovenský kras) i Slovakia og Aggtelek National Park (Aggteleki Nemzeti Park) i Ungarn.^[5]^[6]

Domica-Baradla[rediger | rediger kilde]

Grottekomplekset Domica-Baradla er 25 km langt, med omtrent en fjerdedel på slovakisk (Domica) side og resten i Ungarn (Baradla). Grottene er rike på stalagmitter og stalaktitter. Den tidligste kjente dokumentasjonen av Baradla-grotten er fra 1549, og siden 1920 har den vært en turistattraksjon. Ján Majko utforsket Domica-grotten, den slovakisk delen av komplekset, i 1926, og en 1700 meter lang rute ble åpnet for publikum. Grotten var bebodd så tidlig som 5000 f.Kr. og er et viktig arkeologisk sted knyttet til Bükk-kulturen.^[7]^[8]^[9]

Temperaturen i den slovakiske delen varierer mellom 10 °C og 12,3 °C, med luftfuktighet på over 95 %.

Gombasek[rediger | rediger kilde]

Gombasek-grotten ble oppdaget i 1951. 530 meter av grotten, som er 1525 meter lang, har vært åpen for publikum siden 1955.

Grotten er også brukt til eksperimentell "speleoterapi" og sanatorium med fokus på luftveissykdommer, ettersom den har konstant temperatur på 9 °C og relativ luftfuktighet på hele 98 %.^[2]^[10]^[11]^[12]

Geomorfologisk er det en av de yngste grottene i Slovakia, men ikke desto mindre en av de mest imponerende. De enestående formasjonene har gitt grotten kallenavnet Eventyr-grotten.

Silická ľadnica[rediger | rediger kilde]

Silická ľadnica eller Silica Ice Cave ligger i Ungarn, like sydøst for Gombasek. Den ligger på 503 moh. og anses å være den lavestliggende isgrotten i temperert sone.

Grotten ligger i nærheten av landsbyen Silica i distriktet Rožňava og er ikke fritt tilgjengelig. Det er lov å gå et stykke innover, men deretter er det forbudt og farlig. Den er 1100 meter lang og har helning på 110 meter.^[13]^[14]^[15]

Dobšiná[rediger | rediger kilde]

Dobšiná er en isgrotte som ble oppdaget i 1870 av Eugen Ruffinyi, men grottens inngang hadde lenge vært kjent. Grotten ble åpnet for publikum året etter, og i 1887 ble den elektrisk opplyst, som første grotte i Europa. Omtrent en tredjedel av lengden på 1483 meter er åpen for publikum i sommerhalvåret. Istykkelsen på gulvet er rundt 25 meter, og med et areal på 11 200 m² gir det et estimert volum på 145 000 m³ is. Gjennomsnittstemperaturen er -1 °C, og den relative luftfuktigheten er mellom 96 og 99 %. Grotten anses som en av de vakreste isgrottene i verden, og den ble lagt til på verdensarvlisten i 2000.^[2]^[16]^[17]^[18]

Grotten er en del av Stratenská-grotten, som er en av de lengste grottene (16 700 m). Den ligger kun i Slovakia og inneholder den største underjordiske hallen (79 017 m3) i landet.^[7]

Ochtina[rediger | rediger kilde]

Aragonittgrotten Ochtina er bare 300 meter lang, med en tursti på 230 meter. Grotten er meget uvanlig fordi det kun har blitt funnet tre aragonittgrotter i verden. I den såkalte Melkevei-salen, som er grottens hovedattraksjon, er det hvite striper og klynger av aragonitt som skinner som stjernene i galaksen Melkeveien. Grotten ble oppdaget i 1954 og åpnet for publikum i 1972. Temperaturen i grotten er rundt 7 °C med relativ luftfuktighet på mellom 92 og 97 %.^[2]^[19]^[20]

Krásnohorská jaskyňa[rediger | rediger kilde]

Krásnohorská jaskyňa eller Jasov-grotten ble delvis åpnet for publikum i 1846, noe som gjorde den til første grotte i Slovakia som var tilrettelagt for besøk. De nedre delene ble utforsket fra 1922 til 1924. Mer enn en tredjedel av lengden på 2148 meter er nå åpen for publikum. Gjenstander fra paleolittisk og neolittisk tid, så vel som fra Hallstattkulturen, har blitt funnet i grotten.^[21]

Kossuth[rediger | rediger kilde]

Kossuth-grotten, som ligger i Ungarn, er i store deler fylt med vann. Under veiarbeid vinteren 1933 så man skyer av damp komme ut av fjellet, så man antok at det var grotter der. Senere prøvde man flere ganger å komme seg inn i grotten. En sifong litt inn var til hinder, og man prøvde å sprenge den. Under de store flommene i 1970 og 1974 samlet det seg mye leire i grotten, og i 1974 kollapset taket de første 50 meterne innenfor inngangen. Etter flere forsøk ble grotte-inngangen gjenåpnet i 1988. I 1996 fant man en 120 m lang rute som var meget flomutsatt. Det som tidligere ble antatt å være en 800 m lang grotte, viste seg å være 1410 m med en stigning på 57 m. Man gjorde flere forsøk på å forsere den "håpløse sifongen", og i 1997 brøt forskeren Zoltán Kominka gjennom, men han falt i døden. Det er forbindelse fra grotten til seks synkehull på overflaten.

Følger man bekken i grotten, kommer man til en 50 m lang innsjø. Denne bekken stiger meget raskt under snøsmelting eller regnvær og setter grotten helt under vann. Vannet fra grotten benyttes som drikkevannskilde, og landsbyboere i Jósvafő hadde merket seg at vannet er mye varmere om vinteren enn om sommeren. Forskere har dokumentert vanntemperaturer på 11 °C om sommeren og 16 °C om vinteren. Dette merkelige fenomenet kommer av at vannet i grotten blander seg med vann fra dypere i karsten.^[22]