Grottene i Aggtelek karst og Slovensky karst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Baradla

Grottene i Aggtelek krast og Slovensky krast er et karst-system langs grensen til Ungarn og Slovakia, konsentrert til et relativt lite område. Grottene har vært på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder fra 1995, med et tillegg i 2000 og en mindre endring av grensene i 2008. Systemet bestod av 712 grotter når det ble en del av verdensarven, nå er mer enn 1000 grotter kjent, spredt over et totalt areal på 138 000 dekar.[1][2]

Dannelsen av karst-grottene starte for omtrent tre millioner år siden. Grottene er meget forskjellige, her er isfylte grotter, ganger, haller, vertikale sjakter, jettegryter og andre former formet av vann, samt viktige arkeologiske funn.

Det er rundt 500 taxoner av hulelevende dyr, som lever permanent eller midlertidig i grottene. Flere av dem finnes bare i grottene til Aggtelek karst (endemiske).

I grottene lever også 28 av Europas 39 flaggermusarter (men ikke alle flaggermusarter er huleboende).[1][2][3]

Grottekompleksene[rediger | rediger kilde]

Karst-systemene består av over 1000 grotter, de største og viktigste er:

Mer enn 99 % av grottene i Aggtelek karst og Slovensky karst er bevart i sin opprinnelige naturlige tilstand og er godt beskyttet. Den andre 1% har blitt vesentlig modifisert som "turist-grotter" for å tillate publikum som er på rundt 300 000 besøkende årlig. Alle grottene er statseide og landet de tilhører har lover som gir dem beskyttet status. Grottesystemet er usedvanlig følsomt for miljøendringer, inkludert landbruksforurensning, avskoging og jorderosjon. Ivaretagelsen til de aktive geologiske og hydrologiske prosesser (karstdannelse og utvikling av stalagmitter og stalaktitter) krever helhetlig forvaltning av hele vann-nedslagsfeltet.[1][2][4]

I begge land ligger det meste av karst-systemet i nasjonalparker, Slovak Karst National Park (Národný park Slovenský kras) og Aggtelek National Park (Aggteleki Nemzeti Park).[5][6]

Domica-Baradla[rediger | rediger kilde]

Grottekomplekset Domica-Baradla er 25 km langt med omtrent en fjerdedel på slovakisk (Domica) side og resten i Ungarn (Baradla). Grottene er rike på stalagmitter og stalaktitter. Det første dokumenterte om Baradla-grotten dateres tilbake til 1549 og siden 1920 har den vært en turistattraksjon. Ján Majko utforsket Domica-grotten, den slovakisk delen av komplekset, i 1926 og en 1700 meter lang rute ble åpnet for publikum. Grotten var bebodd så tidlig som 5000 f.Kr. og er et viktig arkeologisk sted angående Bükk-kulturen.[7][8][9]

Temperaturen i den slovakiske delen varierer mellom 10°C og 12,3°C, med en luftfuktighet over 95 %.

Gombasek[rediger | rediger kilde]

Gombasek-grotten ble oppdaget i 1951. 530 av den 1525 meter lange grotten har vært åpen for publikum siden 1955.

Grotten er også brukt til eksperimentelt "speleoterapi" som et sanatorium med fokus på luftveissykdommer på grunn av en konstant temperatur på 9°C og en relativ luftfuktighet på hele 98 %.[2][10][11][12]

Geomorfologisk er det en av de yngste, men ikke desto mindre en av de mest imponerende grottene i Slovakia med enestående dekorasjoner som ga grotten kallenavnet "Eventyr-grotten".

Silická ľadnica[rediger | rediger kilde]

Silická ľadnica eller Silica Ice Cave ligger i Ungarn, like syd-øst for Gombasek. Den ligger på 503 moh og det anses å være den laveste liggende isgrotten i tempererte sonen.

Grotten ligger i nærheten av landsbyen Silica i distriktet Rožňava og er ikke fritt tilgjengelig, men det er kun lov å gå et stykke innover fordi det derfra er forbudt og farlig. Den er 1100 meter lang og 110 meter dyp.[13][14][15]

Dobšiná[rediger | rediger kilde]

Dobšiná er en isgrotte som ble oppdaget i 1870 av Eugen Ruffinyi, selv om grottens inngang lenge har vært kjent. Etter at grotten ble åpnet for publikum året etter, ble den i 1887 den første elektrisk opplyste grotten i Europa. Omtrent en tredjedel av lengden på 1483 meter er åpen for publikum i sommerhalvåret. Istykkelsen på gulvet er rundt 25 meter med et areal på 11 200 m², noe som gir et estimert volum på 145 000 m³ is. Gjennomsnittstemperaturen er -1°C og den relative luftfuktigheten er mellom 96 og 99 %. Grotten er en av de vakreste isgrottene i verden og den ble lagt til verdensarvstedet i 2000.[2][16][17][18]

Grotten er en del av Stratenská grotten som er en av de lengste grottene (16 700 m) og som ligger kun i Slovakia og inneholder den største underjordiske hallen (79.017m3 ) i landet.[7]

Ochtina[rediger | rediger kilde]

Ochtina er en aragonittgrotten som bare er 300 meter lang, med en turiststi på kun 230 meter. Den er en meget uvanlig grotte fordi det kun så langt bare er funnet tre aragonittgrotter i verden. I den såkalte Melkeveisalen, som er grottens hovedattraksjon, er det hvite striper og klynger av aragonitt som skinner som stjernene i galaksen Melkeveien.Grotten ble oppdaget i 1954 og åpnet for publikum i 1972. Temperaturen i grotten er rundt 7°C med en relativ luftfuktighet på mellom 92 og 97 %.[2][19][20]

Krásnohorská jaskyňa[rediger | rediger kilde]

Krásnohorská jaskyňa eller Jasov-grottan ble delvis åpnet for publikum i 1846, noe som gjorde den til den første tilgjengelige grotten i Slovakia. De nedre delene ble utforsket fra 1922 til 1924. Mer enn en tredjedel av lengden på 2148 meter er nå åpen for publikum. Peleolittiske og neolitiske arkeologiske gjenstander ble funnet i grotten sammen med fra Hallstattkulturen.[21]

Kossuth[rediger | rediger kilde]

Kossuth-grotten som ligger i Ungarn er i store deler fylt med vann. Under veiarbeid vinteren 1933 så man skyer av damp komme ut av fjellet, så man mistenkte det for å være grotter her. Senere prøvde man flere ganger å komme seg inn i grotten men en sifong litt inne i grotten hindret videre ankomst, man prøvde også å sprenge den. Under de store flommene i 1970 og 1974 samlet det seg betydelig mengde leire i grotten og i 1974 kollapset taket de første 50 meterne innenfor inngangen. Etter flere forsøk var det først i 1988 at grotte-inngangen ble gjenåpnet. I 1996 fant man en 120 m lang, meget flomutsatt, rute og det som tidligere ble antatt å være en 800 m lang grotte, viste seg å være 1410 m med en stigning på 57 m. Man gjorde flere forsøk på å forsere den "håpløse sifongen" og i 1997 brøt forskeren Zoltán Kominka gjennom, men han falt i døden. Det er forbindelse fra grotten til seks synkehull på overflaten.

Følger man bekken i grotten kommer man til en 50 m lang innsjø, denne bekk stiger meget raskt under snøsmelting eller regnvær og setter grotten helt under vann. Vannet fra grotten benyttes som drikkevannskilde og landsbyboere i Jósvafő hadde merket seg at vannet er mye varmere om vinteren enn om sommeren. Forskere har dokumenterte vanntemperaturer på 11°C om sommeren og 16°C om vinteren. Dette merkelige fenomenet kommer av at vannet i grotten har blandet seg med vann i dypkarsten.[22]

Grottene i Aggtelek karst og Slovensky karst is located in Slovakia
Dobšiná
Gombasek
Krásnohorská jaskyňa
Domica-Baradla
Ochtina
Kossuth
Lokasjon av grottene, Slovakia

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «UNESCO». 
  2. ^ a b c d e f Centre, UNESCO World Heritage. «Caves of Aggtelek Karst and Slovak Karst». UNESCO World Heritage Centre (engelsk). Besøkt 5. april 2022. 
  3. ^ https://plus.google.com/+UNESCO (15. mai 2019). «Aggtelek Biosphere Reserve, Hungary». UNESCO (engelsk). Besøkt 5. april 2022. 
  4. ^ Molnár, Mihály; Dezsö, Zoltán; Futo, Istvan; Siklósy, Zoltan; Jull, A. J. Timothy; Koltai, Gabriella (1. april 2016). «Study of radiocarbon dynamics of Baradla Cave, Hungary»: EPSC2016–15278. Besøkt 5. april 2022. 
  5. ^ «National Park of Slovenský kras - Slovakia.travel». slovakia.travel. Besøkt 5. april 2022. 
  6. ^ «Aggtelek National Park (Official GANP Park Page)». national-parks.org (engelsk). Besøkt 5. april 2022. 
  7. ^ a b «Documentation on World Heritage Properties» (PDF). 
  8. ^ «Domica | Ramsar Sites Information Service». rsis.ramsar.org. Besøkt 5. april 2022. 
  9. ^ «Baradla Cave System and related wetlands | Ramsar Sites Information Service». rsis.ramsar.org. Besøkt 5. april 2022. 
  10. ^ «Slovakia.travel». slovakia.travel. Besøkt 5. april 2022. 
  11. ^ «Gombasecká Cave – slovakia.com» (engelsk). Besøkt 5. april 2022. 
  12. ^ «Gombasek Cave Visitors' Guide: Tips and Information». Trek Zone (engelsk). Besøkt 5. april 2022. 
  13. ^ «NP Slovenský kras – oficiálny web Správy NP Slovenský kras» (slovakisk). Besøkt 5. april 2022. 
  14. ^ Julius (9. juli 2016). «A tour to Silická ľadnica, ice cave in Slovak Karst National Park». Traveltipy (engelsk). Besøkt 5. april 2022. 
  15. ^ «Silická ľadnica Cave». www.ssj.sk. Besøkt 5. april 2022. 
  16. ^ «Dobšinská Ice Cave». www.ssj.sk. Besøkt 5. april 2022. 
  17. ^ «Slovakia.travel - Caves - Dobšinská ľadová jaskyňa cave». web.archive.org. 6. oktober 2007. Besøkt 5. april 2022. 
  18. ^ «Dobšiná Ice Cave - Slovakia.travel». slovakia.travel. Besøkt 5. april 2022. 
  19. ^ «Ochtiná Aragonite Cave - Slovakia.travel». slovakia.travel. Besøkt 5. april 2022. 
  20. ^ «Ochtinská Aragonite Cave – slovakia.com» (engelsk). Besøkt 5. april 2022. 
  21. ^ «Krásnohorská Cave – slovakia.com» (engelsk). Besøkt 5. april 2022. 
  22. ^ «ANPI - Kossuth Cave». regi.anp.hu. Besøkt 6. april 2022.