Drivhuseffekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Enkelt diagram som viser prinsippene bak drivhuseffekten.

Drivhuseffekt er kort sagt atmosfærens evne til å "holde igjen" den varmen sola gir. Temperaturen på planetens overflate og i atmosfæren blir dermed høyere enn uten drivhuseffekt, som skyldes atmosfærens evne til å motta og avgi varme i form av stråling. Varmestrålingen fra ett lag i atmosfæren påvirker energibudsjettet for både overflaten og for øvrige lag i atmosfæren.

Drivhuseffekten påvirker ikke planetens totale energibudsjett - solinnstråling vil alltid bli balansert av varmestråling til verdensrommet. Men drivhuseffekten gjør at temperaturen på overflaten og i atmosfæren blir høyere enn om all varmestråling fra overflaten gikk uhindret ut til verdensrommet. Betegnelsen drivhuseffekt er et bilde på at atmosfæren i likhet med drivhus holder energien innefanget. I politiske diskusjoner blir det ofte skilt mellom en naturlig og en menneskeskapt drivhuseffekt.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Svante Arrhenius fra Sverige tallfestet som den første (i 1896) drivhuseffektens betydning for oppvarming av jordoverflaten og atmosfæren (karbondioksidens og andre gassers evne til å stenge inne varmestråling). Han oppdaget med sine beregninger også en viktig positiv feedback fra økende konsentrasjon av vanndamp i atmosfæren. Slik forklarte han endringen mellom istider og varme perioder beroende på endringer i atmosfærens karbondioksidgehalt, samtidig brukte han funnet til å vurdere spørsmålet om fremtidig klimaendring som følge av menneskeskapte utslipp. Arrhenius anslo at 50 % økning i atmosfærens CO2-innhold ville gi en temperaturøkning på 3,4°C, en økning ville samtidig utjevne temperaturforskjellene på jorden (mellom natt og dag, mellom sommer og vinter, mellom tropene og tempererte områder). Drivhuseffekten ble tidligere beskrevet av Joseph Fourier. Fourier brukte metaforen «glassbolle» der solstrålene slipper inn mens den infrarøde strålingen fra bakken stenges inne. Arrhenius brukte betegnelsen «varmehus». Den amerikanske fysikeren Robert W. Wood brukte i 1909 som den første betegnelsen greenhouse (drivhus), Wood trodde ikke drivhuseffekten hadde særlig stor betydning for temperaturen på bakken.[1][2][3]

Naturlig drivhuseffekt[rediger | rediger kilde]

Drivhuseffekten er i utgangspunkt en naturlig prosess i enhver atmosfære som inneholder drivhusgasser. I solsystemet er drivhuseffekten sterkest på planeten Venus. Bakketemperaturen på 474°C skyldes at atmosfæren til Venus nesten bare består av karbondioksid (CO2). Uten drivhusgasser ville overflatetemperaturen vært 54°C. Atmosfæren på venus er omtrent 100x av jordens, og vil gi en sterkere drivhuseffekt. Planeten Mars har også drivhuseffekt, men i svært liten grad. Et tynt lag med CO2 gir kun 10 graders økning til fra -63 til -53. Saturns måne Titan har både drivhuseffekt samtidig som tørrdis i atmosfæren gir en markert avkjølende effekt.[4]

Skyer endrer strålingsbalansen på utgående varmestråling fra overflaten, og gir dermed økt drivhuseffekt. Samtidig bidrar skyene til at mindre solstråling når ned til overflaten – altså en avkjølende effekt. Også andre partikler kan påvirke strålingsbalansen, for eksempel sot fra vulkanutbrudd, forurensning eller såkalt atomvinter.

I jordens atmosfære er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner (sortert etter viktighet) de viktigste drivhusgassene. Dersom det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært ca. −18°C istedenfor dagens +15°C.

Menneskeskapt drivhuseffekt[rediger | rediger kilde]

Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten betegner den økningen i drivhuseffekten som skyldes av menneskelig aktivitet.

Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmosfæren (CO2 og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), har mennesker i løpet av de siste om lag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Effekten ble første gang påvist av Svante Arrhenius i 1896.[5] Forsterkningen kan måles ved det totale strålingspådrivet.

Andelen av karbondioksid har for eksempel – på grunn av bruk av fossile energikilder – økt fra 0,028 % til 0,039 % [6] fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Scenarier for mulige framtidige utslipp viser at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid kan fordobles til firedobles i løpet av det inneværende århundret.[7] Ifølge FNs klimapanel er det meget sannsynlig (over 90 prosent sannsynlig i AR4) at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rodhe, H., Charlson, R., & Crawford, E. (1997). Svante Arrhenius and the greenhouse effect. Ambio, 26, 2-5.
  2. ^ Ramanathan, V., & Vogelmann, A. M. (1997). Greenhouse effect, atmospheric solar absorption and the Earth's radiation budget: From the Arrhenius-Langley era to the 1990s. Ambio, 26, 38-46.
  3. ^ Wood, R. W. (1909). Note on the Theory of the Greenhouse. The London, Edinburgh, and Dublin Philosophical Magazine and Journal of Science, 17(98), 319-320.
  4. ^ C.P. McKay, J.B. Pollack, and R. Courtin (6. september 1991). «Titan: Greenhouse and Anti-greenhouse Effects on Titan». Science. 253 (5024): 1118–21. PMID 11538492. doi:10.1126/science.11538492. 
    Se også McKay, "Titan: Greenhouse and Anti-greenhouse," Astrobiology Magazine 3. november 2005
  5. ^ Arrhenius, Svante(1896a): «Über den Einfluss des Atmosphärischen Kohlensäurengehalts auf die Temperatur der Erdoberfläche» i: i Kungliga Svenska Vetenskapsakademiens Handlingar, Stockholm 1896, Bind 22, I N. 1, side 1–101.
  6. ^ Atmosfærens CO2-konsentrasjon Arkivert 18. februar 2010 hos Wayback Machine.
  7. ^ IPCCs fjerde hovedrapport: figur 10.26
  8. ^ Meget sannsynlig sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming hos Cicero (arkivert 2010-04-19): «IPCC betegner det som "meget sannsynlig" at det er en sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming. […] Meget sannsynlig beskriver en sannsynlighet på over 90 prosent»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]