Drivhuseffekt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Enkelt diagram som viser prinsippene bak drivhuseffekten.

Drivhuseffekt er kort sagt atmosfærens evne til å "holde igjen" den varmen sola gir. Temperaturen på planetens overflate og i atmosfæren blir dermed høyere enn uten drivhuseffekt, som skyldes atmosfærens evne til å motta og avgi varme i form av stråling. Varmestrålingen fra ett lag i atmosfæren påvirker energibudsjettet for både overflaten og for øvrige lag i atmosfæren.

Drivhuseffekten påvirker ikke planetens totale energibudsjett - solinnstråling vil alltid bli balansert av varmestråling til verdensrommet. Men drivhuseffekten gjør at temperaturen på overflaten og i atmosfæren blir høyere enn om all varmestråling fra overflaten gikk uhindret ut til verdensrommet. Betegnelsen drivhuseffekt er et bilde på at atmosfæren i likhet med drivhus holder energien innefanget. I politiske diskusjoner blir det ofte skilt mellom en naturlig og en menneskeskapt drivhuseffekt.

Naturlig drivhuseffekt[rediger | rediger kilde]

Drivhuseffekten er i utgangspunkt en naturlig prosess i enhver atmosfære som inneholder drivhusgasser. I solsystemet er drivhuseffekten sterkest på planeten Venus. Bakketemperaturen på 474°C skyldes at atmosfæren til Venus nesten bare består av karbondioksid (CO2). Uten drivhusgasser ville overflatetemperaturen vært 54°C. Atmosfæren på venus er omtrent 100x av jordens, og vil gi en sterkere drivhuseffekt. Planeten Mars har også drivhuseffekt, men i svært liten grad. Et tynt lag med CO2 gir kun 10 graders økning til fra -63 til -53. Saturns måne Titan har både drivhuseffekt samtidig som tørrdis i atmosfæren gir en markert avkjølende effekt.[1]

Skyer endrer strålingsbalansen på utgående varmestråling fra overflaten, og gir dermed økt drivhuseffekt. Samtidig bidrar skyene til at mindre solstråling når ned til overflaten – altså en avkjølende effekt. Også andre partikler kan påvirke strålingsbalansen, for eksempel sot fra vulkanutbrudd, forurensning eller såkalt atomvinter.

I jordens atmosfære er vanndamp, karbondioksid, ozon, lystgass, metan og klorfluorkarboner (sortert etter viktighet) de viktigste drivhusgassene. Dersom det ikke hadde eksistert noen drivhusgasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært ca. −18°C istedenfor dagens +15°C.

Menneskeskapt drivhuseffekt[rediger | rediger kilde]

Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten betegner den økningen i drivhuseffekten som skyldes av menneskelig aktivitet.

Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmosfæren (CO2 og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), har mennesker i løpet av de siste om lag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Effekten ble første gang påvist av Svante Arrhenius i 1896.[2] Forsterkningen kan måles ved det totale strålingspådrivet.

Andelen av karbondioksid har for eksempel – på grunn av bruk av fossile energikilder – økt fra 0,028 % til 0,039 % [3] fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Scenarier for mulige framtidige utslipp viser at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid kan fordobles til firedobles i løpet av det inneværende århundret.[4] Ifølge FNs klimapanel er det meget sannsynlig (over 90 prosent sannsynlig i AR4) at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ C.P. McKay, J.B. Pollack, and R. Courtin (6. september 1991). «Titan: Greenhouse and Anti-greenhouse Effects on Titan». Science, 253 (5024), s. 1118–21. doi:10.1126/science.11538492. PMID 11538492. 
    Se også McKay, "Titan: Greenhouse and Anti-greenhouse," Astrobiology Magazine 3. november 2005
  2. ^ Arrhenius, Svante(1896a): «Über den Einfluss des Atmosphärischen Kohlensäurengehalts auf die Temperatur der Erdoberfläche» i: i Kungliga Svenska Vetenskapsakademiens Handlingar, Stockholm 1896, Bind 22, I N. 1, side 1–101.
  3. ^ Atmosfærens CO2-konsentrasjon
  4. ^ IPCCs fjerde hovedrapport: figur 10.26
  5. ^ Meget sannsynlig sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming hos Cicero (arkivert 2010-04-19): «IPCC betegner det som "meget sannsynlig" at det er en sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming. […] Meget sannsynlig beskriver en sannsynlighet på over 90 prosent»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]