Viktor Orbán

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Viktor Orbán
Viktor Orbán cropped.jpg
Født31. mai 1963 (57 år)
Ungarn Székesfehérvár, Ungarn
Ektefelle Anikó Lévai (1986–)Rediger på Wikidata
Far Győző Bálint OrbánRediger på Wikidata
Mor Erzsébet SíposRediger på Wikidata
Søsken Győző Orbán, Áron OrbánRediger på Wikidata
Barn Ráhel Orbán, Gáspár Orbán, Sára Orbán, Róza Orbán, Flóra OrbánRediger på Wikidata
Utdannet ved Teleki Blanka gymnas og ungdomsskole (–1981), Universitetet i Budapest (–1987), Pembroke CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jurist
Parti Fidesz
Nasjonalitet UngarnRediger på Wikidata
Utmerkelser Storkors av Sankt Gregor den stores ordens, Sankt Stefan-prisen (2002), HazteOir.org-prisen, storkors av Ungarns fortjenstorden, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2001)Rediger på Wikidata
Nettstedhttp://www.miniszterelnok.hu
Ungarns statsminister
1998–2002
ForgjengerGyula Horn
EtterfølgerPéter Medgyessy
Ungarns statsminister
2010–
ForgjengerGordon Bajnai
Signatur
Viktor Orbáns signatur

Viktor Orbán (født 31. mai 1963 i Székesfehérvár i Ungarn) er en ungarsk politiker. Han er landets statsminister fra 2010 og var også statsminister fra 1998 til 2002.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Orbán ble født i Székesfehérvár og tilbragte barndommen i de nærliggende byene Alcsútdoboz og Felcsút. I 1977 flyttet familien hans til Székesfehérvár. Han fullførte gymnasiet i 1981, og avtjente militærtjenesten mellom 1981 og 1982. Deretter studerte han jus ved Eötvös Loránduniversitetet i Budapest. Han tok juridisk embedseksamen i 1987. I de følgende to årene bodde han i Szolnok, men pendlet til Budapest hvor han arbeidet i landbruks- og fødevareministeriet.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Orbán var en av grunnleggerne av det nasjonalkonservative partiet Fidesz (Ungarsk borgerforbund) som ble grunnlagt 30. mars 1988. Den 16. juni 1989 talte Orbán på Heltenes gate i anledning den nye begravelsen av Imre Nagy og andre nasjonale martyrer fra oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956. Han forlangte frie valg og at sovjetiske tropper ble trukket ut av landet. Talen ble møtt med stor nasjonal begeistring.[1] Sommeren 1989 deltok han i opposisjonens forhandlinger i forbindelse med en demokratisk maktovertagelse.

I 1990 ble han medlem av det ungarske parlamentet og fra 1993[2] leder av Fidesz. Partiet ble omformet fra en radikal studentorganisasjon til et sterkt høyreorientert politisk parti under hans ledelse. I 1995 endret partiet navnet til Fidesz-MPP (unionen av unge demokrater / det ungarske borgerpartiet). Partiet vant parlamentsvalget i 1998 og Orbán ble statsminister. I mars 1999 underskrev han avtalen som gjorde Ungarn til medlem av NATO.[3]

Orbán var ved tiltredelsen, den yngste statsminister i Ungarns historie.

I 2018 sørget han for å flytte statuen av Imre Nagy fra et sentral sted foran parlamentet i Budapest, til et mindre sentralt sted. Kritikere hevder at dette er et ledd i en historieomskriving og for å pleie forholdet til Vladimir Putin.[4][5] Sommeren 2019 omorganiserte Orbán «1956-instituttet», et forskningssenter for oppstanden i 1956, slik at det kom under regjeringens kontroll. Alle de ti forskerne ved senteret sa opp.[6]

I 1999 satte Orban i gang omarbeiding av Ungarn-paviljongen i Auschwitz. De foreslåtte endringene av paviljongen ville fremstille tyskerne som eneansvarlige for holocaust i Ungarn og hadde ifølge Randolph L. Braham som mål å rehabilitere Horthy-epoken.[7] Endringene skulle fokusere på de positive sidene ved jødisk liv i Ungarn. Planene ble lagt bort etter protester.[8]

I 2014 sørget han for å sette opp et monument sentralt i Budapest over «ofre for den tyske invasjonen i 1944». Kritikerne sier at Orban forsøker å fremstille Ungarn som uskyldig og dermed tilsløre myndighetenes medvirkning til Holocaust der 437 000 av landets borgere ble deportert og drept. Holocaust-museet i Budapest blir også kritisert for å nedtone myndighetenes rolle.[9][10] Ágnes Heller, som overlevde Holocaust men mistet store deler av familien, har vært en av Orbans tydeligste kritikere.[11] Heller mente at han bruker antisemittisme for å oppnå politisk gevinst og at han bygger ned demokratiet i Ungarn for å sikre sin egen makt.[12][13]

Central European University, etablert av George Soros i 1991, flyttet i 2019 størstedelen av virksomheten fra Budapest til Wien på grunn av press fra Orban.[14] Myndighetene i Ungarn krevde blant annet alle institusjoner med utenlandsk akkreditering også måtte drive tilsvarende utdanning i opphavslandet. Kritikerne hevdet at kravet var politisk motivert.[15] I august 2018 la CEU ned programmet i kjønnsstudier etter at kjønnsstudier ble forbudt av Orbans regjering.[16] I 2018 flyttet Soros sin Open Society Foundation til Berlin etter press fra regjeringen.[17]

Orbán blir beskyldt for å utnytte antisemittisme for å oppnå politiske gevinst.[18] I 2017-2018 drev Orbán, en omfattende kampanje mot Soros, som er av jødisk herkomst og født i Ungarn hvor han overlevde holocaust. Kampanjen besto blant annet av en rekke plakater med slagord mot Soros[19][20] og beskrives som antisemittisk.[21][22][23] Ifølge New York Times skal bildene av Soros brukt i kampanjen ha blitt manipulert slik at nesen fremsto lengre.[24] Soros betalte for den unge, liberale Orbans utdanning ved Oxford i 1989[25][26] og støttet Orbans regjering økonomisk for å rydde opp i forurensing i landet.[27] Regjeringen finansierte i 2015 et monument over den antisemittiske politikeren Bálint Hóman.[28]

The Economist, et britisk tidsskrift, mener at Orbán har uthulet demokratiet i Ungarn slik at landet begynner å ligne på en ettpartistat. Ifølge the Economist har dette blant skjedd ved at de tre statsmaktene (utøvende, lovgivende og dømmende) har blitt «samordnet» og støtter hverandre i stedet for være uavhengige og kontrollere hverandre.[29]

I forbindelse med Koronaviruspandemien i 2019–2020 innførte Ungarn 30. mars 2020 en kriselov som gir statsministeren (Orbán) mulighet til å styre ved hjelp av dekreter uten å gå veien om parlamentet. Kriseloven gjelder på ubestemt tid og gir statsministeren rett til å oppheve eldre lover og endre straffeloven slik at alle som «forvrenger fakta» kan interneres. Statsministeren kan selv avgjøre hvor lenge kriseloven skal gjelde. Kritikere mener Ungarn med dette har tatt skrittet over i diktatur. Washington Post kaller det et stille statskupp.[30][31][32] The Economist beskriver på bakgrunn av dette situasjonen i Ungarn som nært diktatur.[33] The Telegraph beskriver Orbans regime som EUs første diktatur.[34] Foreign Policy skriver at Orbans unntakslov kan bli vanskelig å reversere.[35] Organisasjonen Freedom House mener at Ungarn er i en gråsone mellom demokrati og diktatur.[36] Anne Applebaum skriver kontroll med koronaviruset bare er et påskudd for å sikre seg mer makt.[37]

På gangveien foran parlamentsbygget i Budapest sørget Orbán i 2020 for å liste opp navn på stedene avgitt ved Trianon-traktaten av 4. juni 1920. I Ungarn er det en utbredt følelse av dette er en historisk urett og er en følelse Orbán har holdt liv i og appellert til. Ungarske myndigheter har kritisert rumenske myndigheter for å det de mener er diskriminering av etniske ungarere i Romania. Fidesz, Orbans parti, heiste i 2013 Transilvania-ungarernes flagg på parlamentsbygget, flagget er forbudt i Romania.[38]

Politiske standpunkter[rediger | rediger kilde]

Under forhandlingene om EUs østutvidelse forlangte Orbán i en tale i EU-parlamentet i 2002 at Tsjekkia og Slovakia måtte erklære Benes-dekretene, som var grunnlaget for den etniske rensningen av tyskere og ungarere fra disse landene, for ugyldige, før de kunne bli innvilget EU-medlemskap.[39][40][41]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Han har fått Freedom Award av American Enterprise Institute og New Atlantic Initiative (2001), storkorset av den nasjonale fortjenstorden i Ungarn (2001), Förderpreis Soziale Marktwirtschaft (2002) og Mérite Européen-prisen (2004).

Privat[rediger | rediger kilde]

Orbán er gift med juristen Anikó Lévai. De har fem barn.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Traub, James (31. oktober 2015). «The Regression of Viktor Orban». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 15. august 2019. «Orban made his name in Hungary when, as a young lawyer and activist, he spoke at an immense rally in 1989 celebrating the reburial of Imre Nagy, the hero of the country’s 1956 failed uprising against the Soviets who was later executed for treason. Orban thrilled Hungarians by demanding that the Soviet Union withdraw from his country. Several months later, in one of the first signs of the exhaustion of the empire, the Soviets did just that. Hungary had one of the smoothest and least painful transitions to democracy in Eastern Europe. If the country had a single iconic moment of liberation, it was Orban who delivered it.» 
  2. ^ Victor Orbans internettside Arkivert 12. april 2012 hos Wayback Machine. Besøkt 31.03.12
  3. ^ «EXPANDING ALLIANCE: THE OVERVIEW; Poland, Hungary and the Czechs Join NATO». New York Times. 13. mars 1999. 
  4. ^ «Hungary removes uprising hero's statue». BBC News (engelsk). 28. desember 2018. Besøkt 15. august 2019. «The Nagy statue is being moved to Jaszai Mari Square, a northern location away from the parliament building. Some critics accuse Prime Minister Viktor Orban's nationalist government of revising the country's history.» 
  5. ^ «Hungary removes statue of anti-Soviet icon Imre Nagy | DW | 29.12.2018». DW.COM (engelsk). 29. desember 2018. Besøkt 15. august 2019. «Prime Minister Viktor Orban has come under fire for the removal of a statue of a politician executed by the Soviet Union in the 1950s. Opposition parties accuse Orban's right-wing government of historical revisionism.» 
  6. ^ Walker, Shaun (16. juni 2019). «Hungarians remember Imre Nagy, hero of '56, as Orban tightens grip». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 15. august 2019. «The anniversary of the reburial also coincided with a move by Orbán’s government against the 1956 Institute, a group of historians working on the communist period in Hungary, which is being folded into a government-created institute, Veritas.» 
  7. ^ Braham, R. L. (1999). An assault on historical memory: Hungarian nationalists and the Holocaust. East European Quarterly, 33(4), 411-426.
  8. ^ Shafir, Michael (2002): Between Denial and “Comparative Trivialization”: Holocaust Negationism in Post-Communist East Central Europe. Jerusalem: Vidal Sassoon International Center for the Study of Antisemitism, ACTA, No. 19, 2002, 84 pp.
  9. ^ «House of Fates: Hungary’s controversial Holocaust museum». www.cnn.com (engelsk). Besøkt 15. august 2019. «But the project has all but ground to a halt amid concerns from leading Holocaust scholars that the House of Fates will downplay Hungary's role in the deportation and persecution of Jews. Then there’s the German Occupation Memorial erected in 2014, which features the Archangel Gabriel being attacked by an eagle — something critics have said falsely depicts Hungary as the passive victim of Nazi occupation.» 
  10. ^ «Hungary’s Viktor Orban and the rewriting of history». Financial Times (engelsk). 25. juli 2019. Besøkt 15. august 2019. 
  11. ^ «Renowned Hungarian philosopher Agnes Heller dies at 90 | DW | 20.07.2019». Deutsche Welle (engelsk). 20. juli 2019. Besøkt 15. august 2019. «Agnes Heller, a dissident under Hungary's communist regime, was a fierce critic of current Prime Minister Viktor Orban and his nationalist politics. The Holocaust survivor lost most of her family in concentration camps.» 
  12. ^ Kingsley, Patrick (14. mai 2019). «A Friend to Israel, and to Bigots: Viktor Orban’s ‘Double Game’ on Anti-Semitism». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. «For Agnes Heller, a Hungarian philosopher and Holocaust survivor, the quest for political hegemony explains not just Mr. Orban’s approach to anti-Semitism, but also his steady dismantling of Hungarian democracy.» 
  13. ^ Genzlinger, Neil (30. juli 2019). «Agnes Heller, 90, Hungarian Philosopher and Outspoken Dissident, Is Dead». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. 
  14. ^ «The Central European University is moving to Vienna». The Economist. 5. desember 2018. ISSN 0013-0613. Besøkt 15. august 2019. «FOLLOWING AN 18-month legal war of attrition between the Central European University (CEU), founded by the philanthropist George Soros, and his arch-enemy, Hungary’s prime minister Viktor Orban, CEU has thrown in the towel. On December 3rd the university said it will relocate its American-accredited programmes, the bulk of its operation, from Budapest to Vienna from September 2019.» 
  15. ^ Abbott, Alison (26. oktober 2017). «Efforts to save leading Hungarian university hit hurdle». Nature News. 7677 (engelsk). 550: 442. doi:10.1038/nature.2017.22855. Besøkt 15. august 2019. «In April, the Hungarian government unexpectedly amended its higher-education law to require that all foreign-accredited universities there had to operate as higher-education institutes in their countries of origin by 1 January 2018. The change drew protests and was widely believed to be politically motivated. Critics saw it as an attack on billionaire philanthropist George Soros, who founded the university in 1991 and has openly criticized Hungary’s strict refugee policies.» 
  16. ^ Abbott, Alison (26. oktober 2018). «Embattled university switches countries in the face of controversial law». Nature (engelsk). doi:10.1038/d41586-018-07215-1. Besøkt 15. august 2019. «In August, one US-accredited CEU course was forced to close following a government ban on gender-studies programmes at Hungarian universities.» 
  17. ^ Donadio, Rachel (15. mai 2018). «How Hungary Ran George Soros Out of Town». The Atlantic (engelsk). Besøkt 15. august 2019. «Orbán, whose right-wing, increasingly authoritarian Fidesz party secured another term in Hungary’s national elections last month, has for years been waging an escalating war against Soros. The billionaire financier and philanthropist survived Nazi-occupied Hungary as a boy, and his foundation has been funding civil-society initiatives in Hungary and across Eastern Europe since before the end of the Cold War, as well as programs in Hungary and across Europe aimed at supporting immigrants. It’s the immigration programs that have riled up Orbán. Ever since the migration crisis of 2015, Fidesz has been depicting the nation and Europe as besieged by foreigners. Before the elections, Fidesz spent millions on ad campaigns Open Society called anti-Semitic, including a doctored image of Soros with his arms around opposition leaders who are taking wire cutters to the border fence.» 
  18. ^ Forman, Ira (14. desember 2018). «Viktor Orbán Is Exploiting Anti-Semitism». The Atlantic (engelsk). Besøkt 15. august 2019. «From using anti-Semitic tropes to demonize George Soros to praising Miklós Horthy—the regent who presided over the murder of Jews during World War II—to seeking to honor the notorious World War II–era anti-Semite Bálint Hóman, Orbán, the self-styled defender of Christian Europe, has shown himself willing to tap into this hatred to score political points.» 
  19. ^ McAuley, James (9. april 2018). «Viktor Orban, after soaring to reelection win in Hungary, to target George Soros and NGOs». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 12. mai 2018. 
  20. ^ https://www.washingtonpost.com/world/europe/once-fringe-soros-conspiracy-theory-takes-center-stage-in-hungarian-election/2018/03/17/f0a1d5ae-2601-11e8-a227-fd2b009466bc_story.html
  21. ^ Colborne, Michael (9. april 2018). «Orban Blamed All of Hungary's Problems on a Jew – and Won, Big Time». Haaretz (engelsk). Besøkt 12. mai 2018. 
  22. ^ «Anti-Semitism in Europe is back, and some blame recent refugees for fuelling it | CBC News». CBC (engelsk). Besøkt 12. mai 2018. 
  23. ^ Szego, Julie (14. april 2018). «Anti-Semitism rears its ugly head once more». The Sydney Morning Herald (engelsk). Besøkt 12. mai 2018. 
  24. ^ «Opinion | How Democracy Became the Enemy». The New York Times (engelsk). 6. april 2018. ISSN 0362-4331. Besøkt 12. mai 2018. 
  25. ^ «Soros's Foundation May Exit Hungary as Orban Purges Civil Groups». Bloomberg.com (engelsk). 19. april 2018. Besøkt 12. mai 2018. 
  26. ^ Speck, Ulrich (18. april 2018). «Orbans Provokationen | NZZ». Neue Zürcher Zeitung (tysk). ISSN 0376-6829. Besøkt 12. mai 2018. 
  27. ^ Walker, Shaun (22. juni 2017). «'A useful punching bag': why Hungary's Viktor Orbán has turned on George Soros». the Guardian (engelsk). Besøkt 12. mai 2018. 
  28. ^ «Why is Hungary building a statue of a World War II-era anti-Semitic politician?». Washington Post. 14. desember 2015. «Despite the funding from the Justice Ministry, Orban's government isn't directly behind the planned statue. Instead, a private group called the Balint Homan Foundation proposed the statue and gathered funding for it. Notably, Agence France Presse reports, that group includes a number of individuals linked to the far right Jobbik party – a political movement with ties to anti-Semitic groups that has helped push Orban's ruling Fidesz party further to the right.» 
  29. ^ «How Viktor Orban hollowed out Hungary’s democracy». The Economist. 29. august 2019. ISSN 0013-0613. Besøkt 31. august 2019. «Viktor Orban, the prime minister of Hungary, has other ideas. In the place of such strife, he and his colleagues in Fidesz, the governing party, have over the past nine years sought to align the executive, legislative and judicial powers of the state. Those branches now buttress each other and Fidesz—sometimes unobtrusively, sometimes blatantly. Mr Orban refers to the result of these efforts as the “system of national co-operation”. He used to speak more openly of an “illiberal democracy”.» 
  30. ^ Bociurkiw, Michael (3. april 2020). «Hungarian leader's outrageous power grab». CNN. Besøkt 11. mai 2020. «Nowhere is the grab for unchecked power more egregious than in Hungary. (Michael Bociurkiw is a global affairs analyst and a former spokesman for the Organization for Security and Cooperation in Europe)» 
  31. ^ «From Orban to Kaczynski, Wannabe Autocrats Love the Pandemic». Washington Post. 31. mars 2020. «It lets Orban rule by decree, and without any time limit whatsoever. Jaw-dropping in its brazenness, the new law also allows Orban to suspend any previous law he doesn’t like and changes the criminal code so that Orban’s government can imprison anybody who in its opinion “distorts” facts. In effect, it’s a silent coup d’etat that leaves Orban’s power completely unchecked.» 
  32. ^ Reinertsen, Maria Berg (2. april 2020). «Fikk EU akkurat sitt første diktatur?». morgenbladet.no. Besøkt 11. mai 2020. 
  33. ^ «How Hungary’s leader, Viktor Orban, gets away with it». The Economist. 2. april 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 11. mai 2020. «He takes near-dictatorial powers, while the EU does nothing...In 2013 he told an interviewer: “In a crisis, you don’t need governance by institutions.” Again, he has followed through. A law enacted on March 30th means Mr Orban can rule by decree—bypassing parliament—until the coronavirus crisis is over. In films the villain is thwarted after revealing his hand.» 
  34. ^ Kelly, Ben (31. mars 2020). «If the EU cannot rein in Hungary's dictator Viktor Orban, it will rot from the inside». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 11. mai 2020. «It’s official, the European Union has its first dictatorship. This is an existential threat and it could not have come at a worse time. Nonetheless, the EU must deal with this decisively. While the whole of Europe is distracted by the pandemic, Viktor Orban has forced through emergency powers that allow him to ‘rule by decree’.» 
  35. ^ Quinn, Colm. «Hungary’s Orban Given Power to Rule By Decree With No End Date». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 11. mai 2020. 
  36. ^ «Dropping the Democratic Facade». Freedom House (engelsk). Besøkt 12. mai 2020. «The 2020 adoption of an emergency law that allows the government to rule by decree indefinitely has further exposed the undemocratic character of Orbán’s regime. Hungary’s decline has been the most precipitous ever tracked in Nations in Transit; it was one of the three democratic frontrunners as of 2005, but in 2020 it became the first country to descend by two regime categories and leave the group of democracies entirely.» 
  37. ^ Applebaum, Anne (3. april 2020). «Creeping Authoritarianism Has Finally Prevailed». The Atlantic (engelsk). Besøkt 12. mai 2020. 
  38. ^ Financial Times, 6. juni. 2020, s.2.
  39. ^ Voice, European (27. februar 2002). «Visegrad summit cancelled as Orbán salts war wounds». POLITICO. Besøkt 22. mai 2020. «A row erupted after Hungary's premier Viktor Orbán told MEPs the post-war 'Benes decrees' violate the political criteria for joining the Union. The laws led to the expulsion of 30,000 ethnic Hungarians from current-day Slovakia and 2.5 million Sudeten Germans from what is now Czech territory in 1945-6.» 
  40. ^ Fisher, Ian (27. februar 2002). «Czech Decrees, Dating to 40's, Divide Europe». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 22. mai 2020. «Hungarian Prime Min Viktor Orban calls for repeal of decrees issued by Edvard Benes, Czechoslovakia's postwar president, allowing for» 
  41. ^ Simon, J. (2003). Hungary and NATO: Problems in civil-military relations. Rowman & Littlefield Publishers.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]