Miklós Horthy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Miklós Horthy
Portraits de Miklós Horthy.jpg
Født18. juni 1868[1][2][3][4]
Kenderes
Død9. februar 1957[1][2][3][4] (88 år)
Estoril[5][6]
Gravlagt Lisboa, Kenderes
Ektefelle Magdolna Purgly (19011957)
Barn István Horthy, Miklós Horthy, Paulette Horthy
Utdannet ved Debreceni Református Kollégium (18761878)
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, offiser
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, Kongedømmet Ungarn
Utmerkelser
35 oppføringer
Den hvite ørns orden, 1. klasse av Trestjerneordenen, kjede av Den hvite stjernes orden, 1. klasse av Estlands Røde Kors' orden, 1. klasse av Ørnekorsets orden, Frihetskorset (Estland), Jernkorsets ridderkors, Jernkorset av 1. klasse, Jernkorset av 2. klasse, Den tyske ørns fortjenesteorden, Den sorte ørns orden, 2. klasse av Den røde ørns orden, storkors av den militære Maria Teresia-ordenen, 3. klasse av Militærfortjenstkorset, Vitézordenen, storkors av Ungarns fortjenstorden, Jernkroneordenen, storkors av Sankt Stefans orden, Elefantordenen, Serafimerordenen, Ordenen av Karađorđe-stjernen, storkors av Frelserens orden, storkors av St. Olavs Orden, storkors med kjede av Karl IIIs orden, Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden, Sankt Mikaels orden, Order of Prince Danilo I, 1st class, Muhammad Ali-ordenen, Chiles fortjenstorden, Gallipoli-stjernen, Den gylne spores orden, Annunziataordenen, storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, storkorsridder av Italias kroneorden, storbånd av Krysantemumsordenen
Signatur
Miklós Horthys signatur

Miklós Horthy av Nagybánya (tysk Nikolaus von Horthy von Nagybánya, ungarsk Vitéz Nagybányai Horthy Miklós; født 18. juni 1868 i Kenderes i Ungarn, død 9. februar 1957 i Estoril i Portugal) var en ungarsk admiral og politiker. Han var Ungarns «riksforstander» (statsoverhode) fra 1. mars 1920 til 15. oktober 1944.

Hans foreldre var protestanter.[7]

Østerrike-Ungarn[rediger | rediger kilde]

Horthy var utdannet offiser i marinen.[8] Som ung mann reiste Horthy mye rundt i verden, og tjenestegjorde som diplomat for det keiserlige og kongelige østerriksk-ungarske dobbeltmonarkiet i Tyrkia og andre land. Fra 1911 til 1913 var han adjutant for keiser Frans Josef,[7] som han hadde stor respekt for, ifølge egne memoarer. Horthy utmerket seg som admiral i dobbeltmonarkiets tjeneste under første verdenskrig, hvor han slo den italienske marinen flere ganger.[trenger referanse] På grunn av sin suksess ble han utnevnt til øverstkommanderende for den keiserlige flåten i mars 1918.[8]

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Miklós Horthy i 1921

Slutten på krigen gjorde Ungarn til et land uten tilgang til sjøen, og det var derfor liten bruk for Horthys tjenester som admiral. Han ble imidlertid fremdeles ansett som en krigshelt. Da kommunistene under Béla Kun grep makten i hovedstaden Budapest i 1919, organiserte Horthy som krigsminister i den kontrarevolusjonære regjeringen i Szeged en motstandsstyrke og stormet byen og avsatte rødegardistene.[8]

I mars 1920 proklamerte Ungarns parlament landet som monarki igjen, men valgte etter press fra ententen å ikke kalle keiser-konge Karl IV tilbake fra hans eksil, da han i 1921 forsøkte å gjenvinne tronen. Isteden utnevnte de Horthy som riksforstander på ubestemt tid, tyve år senere fikk han embetet på livstid.[8]

Han tilhørte sterkt konservativ kretser og sympatiserte med den fremvoksende fascismen i Tyskland og Italia.[8] Han utnevnte en rekke protyske ministre på 1930-tallet.Mal:Yt Da tyske myndigheter krevde at områder tatt fra dem av andre land etter krigen skulle gis tilbake, sluttet Horthy seg sammen med dem. I november 1938 kunne han reannektere en tredjedel av Slovakia, som før krigen hadde vært ungarsk, og fire måneder senere tok han også Ruthenia. Grenseendringer skjedde også på bekostning av Jugoslavia.[8]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Horthy på besøk hos Adolf Hitler, Kiel, 1938.

I 1940 forberedte Ungarn seg på å gå til krig mot Romania for å ta tilbake en annen tapt provins, Transilvania. Tyske myndigheter intervenerte på deres vegne og sørget for en avtale som ga dem halvparten av det omstridte området, uten at det ble løsnet et skudd. I mai 1941 ble Ungarn fullverdig medlem av Aksemaktene, og som sådan alliert også med Romania.

Den ungarske regjeringen unnlot å etterfølge tysk krav om å deportere sine jødiske borgere. De jødiske ungarerne følte at de var relativt trygge under Horthys regime. Da tyske styrker i mars 1944 tok kontroll over Ungarn kom Adolf Eichmann og hans mannskap til landet og internerte jødene og begynte deportasjoner til utryddelsesleirene i det okkuperte Polen.[9][10] Fra 15. mai til 8. juli 1944 ble 437 402 jøder sendt fra Ungarn (inkludert Transilvania) til Auschwitz for å bli avlivet.[11] Hver dag på forsommeren ble omkring 12.000 jødiske ungarere sendt med tog gjennom Slovakia til utryddelsesleiren. Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa og dette var den siste store transporten til Auschwitz. Ungarn var formelt en uavhengig stat med mange utenlandske legasjoner og diplomater fra nøytrale land kunne kommunisere fritt med omverdenen. Internasjonalt press på den ungarske regjeringen førte til at deportasjonene stanset 8. juli og den siste toglasten ankom Auschwitz 11. juli. Sveits, Sverige og Vatikanet medvirket (dels på oppfordring fra USA og Storbritannia) til å legge press på Horthy, og BBC kringkastet kraftige advarsler 5, 6 og 11 juli. Det kan også ha vært utslagsgivende at ungarsk etterretning fanget opp en melding om at britisk og amerikanske styrker ville bombe Budapest spesielt jernbaneanlegg og etater involvert i deportasjonene. Ungarns provinser var praktisk talt tømte for jøder, mens i Budapest og omland var omkring 300 000.[12] Horthy skal fra 2. juli ha slått tilbake et kuppforsøk fra ungarske nazister og slik fått muligheten til å stanse deportasjonene.[10] Uten velvillig samarbeid fra ungarsk hadde ikke SS kapasitet til å fortsette deportasjonene i juli 1944.[13] Etter deportasjonene til Auschwitz var de gjenværende jødene samlet i arbeidsleirer eller i Budapest der flere tusen ble myrdet før byen ble frigjort.[14]

I 1944 da krigslykken hadde snudd for Tyskland og Den røde armé nærmet seg Ungarns grenser ville Horthy trekke Ungarn ut av alliansen med Tyskland. Tyske styrker besatte i mars 1944 Budapest og presset tyskerne da Horthy til å godta en regjering under den tyskvennlige Döme Sztójay. I august ba Horthy den moderate generalen Géza Lakatos om å danne en ny regjering.[8] Da sovjetiske styrker i oktober 1944 krysset grensen til Ungarn erklærte han at krigen var over for Ungarn.[15] Tyskerne intervenerte da ved å sende Otto Skorzenys SS-Jäger Battalion Mitte til Budapest. Han kidnappet Horthys sønn Miklós Horthy jr., som var på vei for å forhandle om våpenhvile med Sovjetunionen. Horthy ble tvunget til å trekke seg som riksforstander, arrestert og sendt til Bayern. Regjeringen ble avsatt og lederen for Pilkorset, Ferenc Szálasi, ble innsatt som statsminister.[16]

Horthy tilbrakte resten av krigen i husarrest i Bayern der han ble behandlet godt. I mai 1945 ble han tatt i amerikansk forvaring.[17] USA nektet etter krigen å utlevere ham til Ungarn.[18] Selv om Jugoslavia krevde at han skulle tiltales som krigsforbryter, nektet USA å gjøre det.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Han avga vitnemål mot Edmund Veesenmayer under Ministerieprosessen i 1948. Samme år slo Horthy slo seg ned i Estoril i Portugal med sin familie,[15] og i 1953 utkom hans memoarer, Ein Leben für Ungarn (Et liv for Ungarn) Han døde i 1957.

Horthy var gift én gang. Han hadde to sønner, Miklos og Stefan, som gjorde tjeneste som hans politiske assistenter.

Horthy var svært skuffet over at den ungarske oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956 mislyktes. Han ba i sitt testamente om at hans levninger ikke skulle returneres til Ungarn «før den siste russiske soldat har forsvunnet». Først i 1993, da 48 år med sovjetisk okkupasjon tok slutt, ble Horthy ført hjem til Ungarn og stedt til hvile i fødebyen Kenderes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Miklos Horthy, biography/Miklos-Nagybanyai-Horthy
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12217474b
  3. ^ a b the peerage, 9. okt. 2017, Admiral Miklós Horthy, p70461.htm#i704606
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Miklós Horthy, w6tm8pd5
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Хорти Миклош, 28. sep. 2015
  7. ^ a b Torbacke, Jarl (1986). Den store katastrofe. Oslo: Cappelen. s. 241. ISBN 8202049482. 
  8. ^ a b c d e f g Lundström, Ragnvald (1948). Krigen 1939-1945. Fjerde bind: Krigens leksikon. Oslo: Tiden Norsk Forlag. 
  9. ^ Rozett & Spector (2013) s. 14, 69-70
  10. ^ a b Erez, T. (1988). Hungary—Six Days in July 1944. Holocaust and Genocide Studies, 3(1), 37-53.
  11. ^ Rozett & Spector (2013) s. 54
  12. ^ Levy, R. H. (1996). The Bombing of Auschwitz Revisited: A Critical Analysis. Holocaust and Genocide Studies, 10(3), 267-298.
  13. ^ Wetzler, A., & Lánik, J. (2007). Escape from Hell: The true story of the Auschwitz Protocol. Berghahn Books.
  14. ^ Rozett & Spector (2013) s. 70
  15. ^ a b Sulyok, Vince (14. januar 2019). «Miklós Horthy». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. februar 2019. 
  16. ^ Seim, Jardar (1994). Øst-Europas historie. Aschehoug. s. 343. ISBN 8203171699. 
  17. ^ Christensen, Chr. A.R. (1988). De store krigene. [Stabekk]: Bokklubben. ISBN 8252511988. 
  18. ^ Hoettl, Wilhelm (1960). Operasjon Bernhard. Nasjonalforlaget. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rozett, Robert; Spector, Shmuel (2013). Encyclopedia of the Holocaust. New York: Routledge. ISBN 1-57958-307-5.  [with David Cesarani og David Silberklang]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]