Döme Sztójay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Döme Sztójay
Sztojay-official portrait 1944.jpg
Født Димитрије Стојаковић
5. januar 1883
Jugoslavia
Død 22. august 1946
Budapest
Nasjonalitet Ungarn

Döme Sztójay (midten) som ungarsk ambassadør i Berlin, 1940.

Döme Sztójay (5. januar 1883 i Versec i Østerrike-Ungarn nå i Serbia, henrettet 22. august 1946 i Budapest) var en ungarsk soldat og diplomat som ble statsminister i Ungarn under andre verdenskrig. Etter krigen ble han dømt til døden for krigsforbrytelser.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Döme Sztójay kom fra en serbisk familie, og het egentlig Dimitrije Stojaković (serbisk: Димитрије Стојаковић. Han tjenestegjorde som oberst i den østerriksk-ungarske hæren under den første verdenskrig. Etter at krigen var over tjenestegjorde Sztójay i admiral Miklós Horthys kontrarevolusjonære hær og som spesialiserte seg på kontraspionasje.

Fra 1925 til 1933 tjenestegjorde han førs med obersts rang i generalstaben og deretter som generalmajor som Ungarns militærattaché i Berlin.

Embedsmann, diplomat[rediger | rediger kilde]

Fra 1933 til 1935 arbeidet Sztójay som seksjonssjef i Forsvarsdepartementet, og ble over tid forfremmet til generalløytnant. I desember 1935 utnevnte statsminister Gyula Gömbös Sztójay til Ungarns ambassadør i Tyskland. Denne posten innehadde han til 1944. Som ambassadør dannet Sztójay sterke bånd til det tyske utenriksdepartementet på grunn av sine pro-tyske og pro-nazistiske synspunkter. I hans tid som ambassadør uttrykte Sztójay ofte støtte til den tysk politikken til sine overordnede i Ungarn. Hans forståelse for nazismen kom så sterkt til unntrykk at president Pál Teleki i forbindelse med beslutningsprossen rundt Ungarns inntreden i annen verdenskrig tidlig i 1941 betegnet ham om «nazi».

Statsminister 1944[rediger | rediger kilde]

I mars 1944 foretok den tyske hæren Unternehmen Margarethe, der de rykket inn i Ungarn og fjernet statsminister Miklós Kállay fra statsministerkontoret. Tyskerne tvang statsministeren til å velge en ny person til statsministerposten. Tyskerne foreslo Béla Imrédy, men landets riksforstander Horthy næret et personlig hat mot denne og ville ikke gå med på det.[trenger referanse]

Tyskerne hadde tillit til Sztójay. Horthy gjorde seg den forhåpning at Sztójay som soldat ville forbi lojal overfor ham, og ikke bare blindt utføre enhver av tyskerne ønsket forføyning. Denne baktanken var også tyskerne kjent med, og dertid avslo Sztójay i første omgang, av helsemessige årsaker. Men til slutt klarte den nye tyske sendemann og rikskommissar Edmund Veesenmayer med sin strategi å klare å avholde Horthy fra å trekke seg fra riksforstanderembedet. Slik ble Sztójay den 22. mars valgt til ministerpresident (statsminister) og utrnriksminister.

I disse embeder trengte Sztójay sammen med Veesenmayer raskt riksforstander Horthy fullstendig i bakgrunnen. Han utviklet uten opphold aktiviteter som passet tyskerne utmerket, slik at hans regjering snart fikk økenavn som quisling-regjering.

  • Han sendte betydelige nye troppestyrker til krigen mot Sovjetunionen.
  • Han inngikk en økonomist avtale med Det tredje rike som var nokså ugunstig for ungarerne.
  • Sztójay hadde et vesentlig ansvar for den skånselsløse gjennomføring av jødeaksjonene i Ungarn: Innen kort tid tilkom 107 nye lover som berøvet de ungarske jøder alle rettigheter. Så fikk tyskerne under ledelse av Adolf Eichmann fritt frem til å fra den 27. april begynne masseseportasjoner av jøder fra den ungarske provins til Auschwitz. Etter protester fra utlandet ble transporten av de siste ca. 200.000 Budapest-jødene stanset; i begynnelsen av juli 1944 motsatte Horthy seg dem, og den 9. juli (foreløpig) helt innstilt. Frem til da var (ifølge et telegram fra Veesenmayer av 11. juli) i løpet av vel to måneder blitt deportert 437.402 jøder.

Som statsminister i Ungarn oppløste Sztójay også landets fagforeninger og fengslet sine politiske motstandere og aktivister. Han legaliserte også pilkorspartiet under Ferenc Szálasi.

Til samme tid som jødedeportasjonene ble bremset, tidlig juli 1944, klarte Horthy å kjempe seg ut av den letargi han var hensunket i, og satte seg fore å avsette regjeringen Sztójay og erstatte den med en militær- og embedsmannsregjering ledet av general Géza Lakatos. Men planen ble røpet den 7. juli for Veesenmayer. Etter en skarp og direkte intervensjon fra Adolf Hitler måtte riksforstanderen la planen falle. Han gjorde da som om han avfant seg med kabinettet Sztójays videre regjereri. Samtidig var det klart at han slet med sin maktesløshet og aller helst ville se seg selv avsatt.

Nå ble imidlertid regjeringen satt under press fra SS. De ønsket seg en edna mer tyskvennlig regjering, og gikk inn for at den ungarske nasjonalsosialist Fidél Pálffy skulle overta. Fra begynnelsen av august trakk den ene minister etter den andre seg fra embedene; Sztójay selv trakk seg tilbake som syk man til et sanatorium.

Avsettelse, flukt, rettergang, henrettelse[rediger | rediger kilde]

Etter Romanias sammenbrudd 23. august 1944 og landets overgang til den allierte leir, var det å regne med at Den røde armé ville kunne rykke frem raskt gjennom Karpatene og inn i de ungarske kjerneområder. Da gjenopptok Horthy energisk sine bestrebelser for å få i stand en ungarsk separatfred med de allierte. Han entlediget dermed kabinettet Sztójay den 29. august 1944, uten at dette utløste noen særlige reaksjoner fra tysk side.

Sztójay flyktet fra Ungarn da tyskerne ble drevet ut av landet av den sovjetiske hæren i april 1945. Sztójay ble senere tatt til fange av amerikanske tropper i Garmisch-Partenkirchen og ble utlevert til Ungarn i oktober 1945.

I en rettssak ble han funnet skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot det ungarske folket. Han ble dømt til døden og henrettet ved skyting i Budapest i 1946.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Thomas Sakmyster: «A Hungarian Diplomat in Nazi Berlin: Sztójay Döme». I: Hungarian history – world history, szerkesztette Ránki György. Budapest: Akadémiai Kiadó, 1984.
  • A magyar Quisling-kormány: Sztójay Döme és társai a népbíróság elõtt / [szerk. Simándi Irén]; [bevezető tanulmányt írta, sajtó alá rend. és a mutatókat készítették: Karsai László, Molnár Judit] Budapest: 1956-os KHT, 2004.
  • Paul Lendvai: Die Ungarn. Eine tausendjährige Geschichte. Wilhelm Goldmann Verlag, München 2001, ISBN 3-442-15122-8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Miklós Kállay 
Ungarns statsminister
Etterfølger:
 Géza Lakatos