Edmund Veesenmayer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Edmund Veesenmayer
Edmund Veesenmayer.jpg
Edmund Veesenmayer i amerikansk fangenskap etter krigen
Født12. nov. 1904[1][2][3]Rediger på Wikidata
Bad Kissingen, Berlin[3]Rediger på Wikidata
Død24. des. 1977[1][2]Rediger på Wikidata (73 år)
DarmstadtRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, universitetslærer, samfunnsøkonom, politikerRediger på Wikidata
Embete
  • Ambassador of Germany to Hungary (1944–1945) Rediger på Wikidata
Søsken Reinhold VessenmayerRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tyskland, Vest-TysklandRediger på Wikidata
Medlem av SchutzstaffelRediger på Wikidata

Edmund Veesenmayer (født 12. november 1904 i Bad Kissingen, død 24. desember 1977 i Darmstadt) var en tysk nazist og SS-general som i betydelig grad bidro til holocaust i Ungarn og Kroatia. Han var formelt underordnet utenriksminister Joachim von Ribbentrop, rapporterte til Ernst Kaltenbrunner om fremgangen i utryddelsen av jødene, og han samarbeidet tett med Adolf Eichmann.[4]

Veesenmayer ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Straffen ble imidlertid omgjort til 10 år og han ble løslatt allerede i 1951 etter ordre fra den amerikanske generalen John J. McCloy.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Edmund Veesenmayer var sønn av realskolelæreren Franz Xaver Veesenmayer fra Oberstaufen ved Kempten. Etter abitur, studerte han statsvitenskap i München i årene mellom 1923 og 1926. Deretter tok han doktorgraden hos sosialøkonomen Adolf Weber. Han arbeidet deretter som dosent ved Technische Universität München og ved handelshøyskolen i Berlin.

Nasjonalsosialist[rediger | rediger kilde]

Edmund Veesenmayer som Oberführer i 1938

Veesenmayer sluttet seg til det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i februar 1932 og han ble medlem av den økonomiske kretsen til Wilhelm Keppler, også kalt Freundeskreis Heinrich Himmler. Her fikk han mange viktige kontakter i sentrale posisjoner og gikk i juni 1934 inn i SS.

Keppler sto for planleggingen av den økonomiske delen av Anschluss, og Veesenmayer bisto ham i dette.

I begynnelsen av 1941 ble han knyttet til det tyske diplomatiske personalet i Zagreb i Kroatia.

Han nådde graden Brigadeführer i SS.

Holocaust[rediger | rediger kilde]

Han spilte en viktig rolle i holocaust, forfølgelsene og drapene på kroatiske og serbiske jøder og andre. I mars 1944 ble han Tysklands representant og i realiteten øverste makthaver i Ungarn, med tittelen Reichsbevollmächtigter og medvirket der til Holocaust i Ungarn.[4]

Ministerieprosessen[rediger | rediger kilde]

I Ministerieprosessen i 1949 ble han dømt til 20 år i fengsel for forbrytelser mot menneskeheten, slaveri og medlemskap i en kriminell organisasjon. Straffen ble senere redusert til 10 år. Han ble løslatt 16. desember 1951 etter ordre fra general John J. McCloy.[4]

Han døde av hjertesvikt i 1977.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002349, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Records of persons of interest, svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. ABC-CLIO, s. 297-299.