Øst-Berlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Øst-Berlin sommeren 1989 kort før murens fall
Folkepolitimenn 22. desember 1989 før den offisielle åpningen av Brandenburger Tor

Koordinater: 52°31′19″N 13°24′24″Ø Øst-Berlin er betegnelsen på den delen av Berlin som under den kalde krigen lå i den sovjetiske okkupasjonssonen og proklamert som hovedstad i Den tyske demokratiske republikk (DDR).

Øst-Berlin dekket et areal på 403 km2 og hadde i 1982 1,13 millioner innbyggere. Øst-Berlin og Vest-Berlin hadde i alt 182 km vannveier kontrollert av DDR. Berlins sentrum (Mitte) med blant annet Unter den Linden, Brandenburger Tor, Humboldt-universitetet Operaen og Alexanderplatz lå i øst. I 1945 var halvparten av alle boliger i Øst-Berlin ødelagt og i 1982 hadde fortsatt mange boligblokker skader fra krigen.[1]

Berlin ble delt etter at Sovjetunionen ikke aksepterte valget av Ernst Reuter til overborgermester, og derfor innsatte sin egen overborgermester for Øst-Berlin i 1948. Den andre delen av Berlin ble kjent som Vest-Berlin. DDRs forfatning fra 1949 erklærte «Berlin» (i realiteten Øst-Berlin) som hovedstad i DDR. DDR-myndighetene kalte Øst-Berlin for Demokratischer Sektor von Berlin (den demokratiske sektoren i Berlin) og Demokratisches Berlin (demokratisk Berlin). Etter at DDR bygget Berlinmuren for å skille Øst-Berlin fra Vest-Berlin i 1961 brukte DDR vanligvis betegnelsen Berlin (Hauptstadt der DDR) eller Berlin om Øst-Berlin. Vest-Berlin ble omtalt som Berlin (west) eller Westberlin. I Vest-Tyskland ble Øst-Berlin referert til som Øst-Berlin eller Berlin (øst).

Øst-Berlin var fra de allierte maktenes synspunkt aldri del av DDR. Storbritannia, USA og Frankrike hadde ambassader i Øst-Berlin. Også etter muren ble reist opprettholdt de tre vestlige maktene retten til å sende militære inspektører inn i den østlige halvdelen av byen. På samme måte sendte Sovjetunionen patruljer til den vestlige siden.[1]

Quadripartite avtalen fra 1971 ga vestberlinere adgang til å besøke øst 30 dager hvert år. Øst-Berlin var den mest fremgangsrike og velstående byen i østblokken.[1]

Versöhnungskirche i Bernauer Straße innestengt bak muren fra alle kanter, her sett fra vest, og var ute av bruk fra 1961 til den ble sprengt i 1985

Versöhnungskirche i Bernauer Straße havnet ved oppdelingen av Berlin i ingenmannsland. Bygningen var formelt i øst, men menigheten i vest. Muren gikk både foran og bak kirken slik at bare DDRs grensevakter hadde adgang og den ble da brukt som observasjonstårn.[1] Kirken ble sprengt i 1985.

Berlinmuren falt 9. november 1989, og Berlin ble gjenforent 3. oktober 1990. I anledning murens fall var DDRs ambassadør til Norge invitert til NRK Dagsrevyen for å kommentere fallet. Han ble også tilbudt berlinerboller i studio, noe han takket nei til.

Distrikter[rediger | rediger kilde]

Distriktene i Øst-Berlin fra 1986 til 1990

Bilder fra Øst-Berlin[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Vesilind, Priit J. (januar 1982). «Two Berlins». National Geographic (vol 161, no 1): 2–51.