Neusiedler See

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Neusiedler See
Fertő tó
Hegykő i Ungarn
Hegykő i Ungarn
Land Østerrike, Ungarn
Delstat/Fylke Burgenland, Győr-Moson-Sopron
Areal 320 km² [1]
Høyde 115 moh.[1]
Lengde 36 km
Bredde 14 km
Dybde 1,8 m (maks)[1], 1,0 m (snitt)[1]
Volum 0,32 km³ [1]
Nedbørfelt 1 120 km² [1]
UNESCOs verdensarv
Neusiedler See/Fertő tó
Land Østerrike ØsterrikeUngarn Ungarn
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 25. sesjon i 2001. Referansenr. 772.
Kriterium KULTUR (V)
Se også Verdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker

Neusiedler See (ungarsk: Fertő tó) er en innsjø i den østerrikske delstaten Burgenland og det ungarske fylket Győr-Moson-Sopron. UNESCO har fra 2001 oppført innsjøen på listen over verdensarven (kulturarv).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Form og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Satelittfoto av sjøen

Sjøen har form nærmest som et skohorn, den nordligste tredelen kalles Neusiedler Bucht og det smaleste stedet er Illmitzer Seenge.

Av innsjøens areal på 320 km² (hvorav 180 km² er sivbelter)[1] ligger rundt tre fjerdedeler i Østerrike. Neusiedler See er med dette Østerrikes største innsjøflate (Østerrikes andel av Bodensee er meget liten og andre innsjøer i landet er betydelig mindre). Innsjøens areal varierer mye over året.

Neusiedler See ligger 115 meter over havet. Tilsigsfeltet er på 1 120 km², men omfatter bare noen få, små elver (bl.a. Wulka) og disse bidrar bare 20 % til vanntilførselen. Resten av tilførselen skyldes direkte nedbør og tilsig. Vannspeilets høyde (og dermed også sjøens areal) varierer en del gjennom året. For å unngå oversvømmelser, avledes ved høyvann en del vann gjennom en kunstig kanal (Einser-Kanal) til elven Rabnitz. Dette står i gjennomsnitt for 10 % av vanntapet, resten skyldes fordampning.

Innsjøen er 36 kilometer lang og mellom 7 og 14 kilometer bred, men har bare en gjennomsnittlig dybde på én meter. Den største målte dybden er på bare 1,8 meter.

Neusiedler See har intet naturlig avløp og kalles derfor steppesjø). Vannet har et litt høyre saltinnhold (2 ) enn ferskvann og kan derfor betegnes som brakkvann (definert som saltinnhold mellom 1 ‰ og 10 ‰). Saltet kommer hovedsakelig fra sedimentene under sjøen.

Omlandet[rediger | rediger kilde]

Sjøen er en del av Den lille ungarske slette som er en vestlig utløper av Den ungarske slette. I vest avgrenses området av Leithafjellene, i nord Parndorfsletten, i øst Seewinkel og i sør det ungarske Hanság.

Byer ved sjøen er Neusiedl am See i nord, Fertőd og Fertőrákos i sør og Rust i vest.

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Hele innsjøen er omgitt av et bredt sivbelte, som er spesielt attraktiv for fugler slik som bieter, egrett- og purpurhegre, pirol, kvit- og skjestork, stortrappe, keiserørn. Totalt forekommer 300 fuglearter, dvs. 40 % av alle europeiske arter; halvparten av disse er hekkefugl. Også amfibier, krypdyr, edderkopper og insekter er representert med tallrike arter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Atlas der natürlichen Seen Österreichs mit einer Fläche ≥ 50 ha (tysk). Wien: Institut für Wassergüte / Bundesamtes für Wasserwirtschaft. 2008. s. 15-17. ISBN 3-901605-29-0. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Fertő / Neusiedlersee – bilder, video eller lyd