Stefan I av Ungarn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
St. Stefan
Konge av Ungarn
Aftnn King Stephen, who we reckon was responsible for Christianity in eastern Europe.jpg
Født ca. 969
Esztergom, Ungarn
Død 5. august 1038
Székesfehérvár, Ungarn
Gravlagt Székesfehérvár Basilikaen
Ektefelle Gisela of Hungary
Far Géza
Mor Sarolt
Søster Judith of Hungary, Gizella of Hungary, Tuta av Regensburg
Barn Saint Emeric of Hungary, Otto, Prince of Hungary
Religion kristendom
Saligkåret -
Helligkåret 1083
Anerkjent av Den katolske kirke
Festdag 16. august
Se også Ekstern biografi
Vernehelgen Ungarn
I kunsten Som konge med krone og septer, med sverd med et korsbanner, med dobbeltkors
Signatur
St. Stefans signatur

Stefan I av Ungarn, den hellige Stefan, ung: István 1 den hellige eller St. Stefan av Ungarn (på slovakisk Štefan) (født ca. 969 i Esztergom i Ungarn, død 15. august 1038 i Székesfehérvár) var Ungarns første konge.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av den hedenske fyrsten Géza, men hadde en kristen mor. Han fikk derfor en kristen oppdragelse og ble døpt sammen med faren i 985. Ved dåpen tok han navnet Stefan.

Fyrste, konge[rediger | rediger kilde]

Statue i hans fødeby, med dobbeltkors

I perioden 995 og 997 levde Stefan under fødenavnet Vajk som prins av Nitra, en gammel slovakisk kristen by som nå ligger i sørvestlige Slovakia). I 997 ble han lederen for madjarene i Transdanubia.

Han ble i 995 gift med den salige Gisela av Bayern som også var søster til den hellige keiser Henrik II.

I 1006 hadde han klart å forene så å si alle de magyarske klanene. Ifølge ungarsk tradisjon sendte pave Sylvester II ham i januar 1001 en storslagen gullkrone og et kors sammen med et velsignelsesbrev for å offisielt anerkjenne ham som en kristen konge i Europa. Stefanskronen utgjør den dag i dag den øverste del av Ungarns kongekrone.

Innenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Stefan etablerte lenssystemet, som ble praktisert i hele middelalderen. Lenene i Ungarn på denne tid ble kalt for ispánság, som ble ledet av en såkalt ispán. Ungarske runer ble benyttet på ungarst område innen Stefan beordrete at alle førkristne skrifter, med de ungarske runer, skulle ødelegges, ettersom de ble ansett som hedenske].

Stefan ville styrke kirkens makt ved en ordre om å bygge en kirke i hvr tiende landsby.

Etter år 1000 og i 1030-årene utgav Stefan sine to lovbøker, med hvilke han blant annet ville styrke den kongelige makt og sikre tronfølgen.

Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

I 1018 sluttet Stefan fred med Polen. Kongen innbød to folkegrupper, székelyene og russerne, til å bosette seg langs landets østre grenser. Deres oppgave var å beskytte Ungarn fra de forventede hedenske invasjoner. Etter Konrad II av Østerrikes død invaderte Stefan den østre del av det tysk-romerske rike.

Tronfølge[rediger | rediger kilde]

Stefan ville at hans sønn prins Imre (Emmerich) skulle etterfølge ham på tronen og skrev derfor i Libellus de institutione morum at han betraktet det karolingiske forbilde som den rette vei å gå vedrørende suksesjonsordningen. Men Imre døde i en jaktulykke og Stefan ble idetedet etterfulgt av Peter Orseolo i 1038.

Død, begravelse, helligkåring[rediger | rediger kilde]

Stefan ble begravet i Székesfehérvár. Han ble kanonisert av pave Gregor VII i 1083. I 1687 ble St. Stefans fest utvidet til å gjelde hele kirken, og hans festdag ble feiret 2. september til minne om seieren og tyrkerne ved Budapest. Det andre Vatikankonsil ble hans festdag flyttet til 16. august, siden hans dødsdag dagen før var opptatt av Marias opptagelsesdag i himmelen. I Ungarn feires han allikevel 20. august som var dagen for hans begravelse. Selv under det kommunistiske styret måtte respektere dette og innstiftet denne dagen som «forfatningsdag».

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bibliografi:

Monografier:

  • Paul Lendvai: Die Ungarn, München 1999

Leksikonartikkel

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ingen 
Konge av Ungarn
Etterfølger:
 Peter Urseolo