Stefan I av Ungarn
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| St. Stefan Konge av Ungarn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 969 Esztergom, Ungarn | ||
| Død | 5. august 1038 Székesfehérvár, Ungarn | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle(r) | Gisela av Bayern (996–)[1] | ||
| Far | Géza[2] | ||
| Mor | Sarolt | ||
| Søsken | Gisela Arpad Judith av Ungarn Grimelda av Ungarn[3] Sarolta Gavril Radomirs ungarske kone | ||
| Barn | Sankt Emmerich av Ungarn Otto, prins av Ungarn Hedvig av Ungarn[2] | ||
| Nasjonalitet | Ungarn (historisk område: Kongedømmet Ungarn) | ||
| Gravlagt | Székesfehérvár-basilikaen Székesfehérvár | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | 1083 | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 16. august | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Ungarn | ||
| I kunsten | Som konge med krone og septer, med sverd med et korsbanner, med dobbeltkors | ||
| Signatur | |||
 | |||
Stefan I av Ungarn, eller den hellige Stefan[a] (969–1038), var Ungarns første konge.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av den hedenske Géza, storfyrst av madjarene (ungarere) og Sarolt, en kristen adelskvinne. Han fikk derfor en kristen oppdragelse og ble døpt sammen med faren i 985. Ved dåpen tok han navnet Stefan.
Fyrste, konge
[rediger | rediger kilde]
I perioden 995 og 997 levde Stefan under fødenavnet Vajk som prins av Nitra (en gammel slavisk kristen by som nå ligger i sørvestlige Slovakia). I 997 ble han lederen for madjarene i Transdanubia.
Han ble i 995 gift med den salige Gisela av Bayern som også var søster til den hellige keiser Henrik II.
I januar 1001 (eller desember 1000) sendte pave Sylvester II ham en storslagen gullkrone og et kors sammen med et velsignelsesbrev for å offisielt anerkjenne ham som en kristen konge i Europa. Stefanskronen utgjør den dag i dag den øverste del av Ungarns kongekrone.
Ved år 1006 hadde han klart å forene så å si alle de magyarske klanene og eliminert alle rivaler som enten valgte å følge de gamle hedenske tradisjonene eller ønsket en allianse med Det bysantiske riket.
Innenrikspolitikk
[rediger | rediger kilde]Stefan etablerte lenssystemet, som ble praktisert i hele middelalderen. Lenene i Ungarn på denne tid ble kalt for ispánság, som ble ledet av en såkalt ispán. Ungarske runer ble benyttet på ungarsk område frem til Stefan beordret at alle førkristne skrifter, med de ungarske runer, skulle ødelegges, ettersom de ble ansett som hedenske.
Stefan ville styrke kirkens makt ved en ordre om å bygge en kirke i hver tiende landsby.
Etter år 1000 og i 1030-årene utgav Stefan sine to lovbøker, med hvilke han blant annet ville styrke den kongelige makt og sikre tronfølgen.
Utenrikspolitikk
[rediger | rediger kilde]Stefans utenrikspolitikk hadde som mål å sikre den nye kongerikets uavhengighet og knytte landet til det kristne Europa. Han kjempet flere kriger men til slutt styrket forbindelsene med det tysk-romerske riket, Polen (1018) og Vest-Europa gjennom sitt ekteskap med Gisela av Bayern. Samtidig søkte han internasjonal legitimitet gjennom et balansert forhold mellom kaiseren og paven. Stefan utviklet også diplomatiske forbindelser med Republikken Venezia og Det bysantinske Riket, og Ungarn ble en viktig ferdselsåre for handelsmenn og pilegrimer mellom Vest-Europa, Konstantinopel og det Hellige land. I 1030 forsvarte landet mot keiser Konrad IIs invasjon og tvang de tyske styrkene til å trekke seg tilbake. Gjennom en kombinasjon av diplomati, allianser og militær styrke etablerte Stefan Ungarn som en selvstendig og anerkjent stat i det europeiske maktsystemet.
Tronfølge
[rediger | rediger kilde]Stefan ville at hans sønn prins Imre (Emmerich, ca 1003 – 1031) skulle etterfølge ham på tronen og skrev derfor i Libellus de institutione morum at han betraktet det karolingiske forbilde som den rette vei å gå vedrørende suksesjonsordningen. Men Imre døde i en jaktulykke og Stefan ble istedet etterfulgt av Peter Orseolo i 1038.
Død, begravelse, helligkåring
[rediger | rediger kilde]Stefan ble begravet i Székesfehérvár. Han ble kanonisert av pave Gregor VII i 1083. I 1687 ble St. Stefans fest utvidet til å gjelde hele kirken, og hans festdag ble feiret 2. september til minne om seieren og tyrkerne ved Budapest. Det andre Vatikankonsil ble hans festdag flyttet til den 16. august, siden hans dødsdag dagen før var opptatt av Marias opptagelsesdag i himmelen. I Ungarn feires han allikevel 20. august som var dagen for hans begravelse. Selv under det kommunistiske styret måtte respektere dette og innstiftet denne dagen som «forfatningsdag».
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Bibliografi:
Monografier:
- Paul Lendvai: Die Ungarn, München 1999
Leksikonartikkel
- (de) Gabriel Adriányi: «Stefan I.» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 10, Herzberg 1995, ISBN 3-88309-062-X, sp. 1258–1261.
Noter
[rediger | rediger kilde]- ↑ ungarsk: Szent (Sankt) István eller I. István magyar király (ungarsk konge), slovakisk: Štefan
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ The Peerage person ID p10241.htm#i102405, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Geni.com-ID 6000000001783502550, FamilySearch person ID GYVY-YSQ[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Stephen I of Hungary – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Stephen I of Hungary – galleri av bilder, video eller lyd på Commons