Transilvania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over Romania, hvor Transilvania er markert med de to gule fargene. Den lysegule fargen viser det "egentlige" Transylvania, mens den mørkere gule også inkluderer områdene Banat, Crișana og Maramureș.

Transilvania (fra latin trans, "den andre siden" og silva, "skog". Tysk Siebenbürgen, rumensk Ardeal, men også Transilvania, ungarsk Erdély) er et historisk ungarsk og habsburgsk landskap i det nåværende Romania. I en utvidet betydning omfatter navnet også Maramureș, Crișana og Banat.

Området ble lagt under ungarske konger på 1000-tallet, og for å befeste sin stilling inviterte de tyske nybyggere på 1100- og 1200-tallet. Det fantes tre anerkjente «nasjoner» i området, ungarere, tyskere (Siebenbürgen-saksere) og szeklere. Navnet Siebenbürgen skriver seg fra syv befestede byer de tyske nybyggerne grunnla.

Området ble et eget fyrstedømme under ottomansk lensoverhøyhet i 1541, etter det ungarske nederlaget i slaget ved Mohács,[1] men i 1691 ble det et habsburgsk kronland.[2] I 1867, da personalunionen Østerrike-Ungarn ble opprettet, ble området formelt en del av det habsburgske kongedømmet Ungarn.[3] Etter første verdenskrig, ved Fredskonferansen i Paris i 1919, måtte det imidlertid avstås til Kongedømmet Romania. En etnisk rumensk nasjonalforsamling hadde allerede den 1. desember 1918 proklamert ved et folkemøte i Alba Iulia at de tilsluttet seg Kongedømmet Romania.[4]

Ifølge den andre voldgift i Wien ble den nordvestlige delen (43 000 km² og 2,5 millioner innbyggere) av provinsen igjen ungarsk i 1940,[5] men i 1944, da sovjetiske trupper gikk inn i Nord-Transilvania, ble de to delene forent igjen, men først i 1947, som følge av Paris-traktatene, ble området igjen offiselt avstått til Romania.[6]

Transilvania er i mange vestlige land i moderne tid bl.a. blitt kjent på grunn av Bram Stokers rollefigur grev Dracula.

Translivanias første kart ble trykt i Basel, Sveits, i 1532 av Johannes Honterus.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bahlcke, Joachim; Rohdewald, Stefan; Wünsch, Thomas (20. desember 2013). Religiöse Erinnerungsorte in Ostmitteleuropa: Konstitution und Konkurrenz im nationen- und epochenübergreifenden Zugriff (tysk). Walter de Gruyter. ISBN 9783050093437. 
  2. ^ Tornow, Siegfried (2009). Abendland und Morgenland im Spiegel ihrer Sprachen: ein kulturhistorischer Vergleich (tysk). Otto Harrassowitz Verlag. ISBN 9783447059121. 
  3. ^ Schoppelt, Josef (2011). Erinnerungen aus den Jahren 1844 bis 1910 in Siebenbürgen (tysk). BoD – Books on Demand. ISBN 9783842363199. 
  4. ^ «TRIUMFUL UNEI NAȚIUNI. Iuliu Hossu, episcopul martir al Unirii». www.digi24.ro (rumensk). Besøkt 29. september 2017. 
  5. ^ Cattaruzza, Marina; Dyroff, Stefan; Langewiesche, Dieter (30. desember 2012). Territorial Revisionism and the Allies of Germany in the Second World War: Goals, Expectations, Practices (engelsk). Berghahn Books. ISBN 9780857457394. 
  6. ^ Anderson, Ewan W. (27. januar 2014). Global Geopolitical Flashpoints: An Atlas of Conflict (engelsk). Routledge. ISBN 9781135940942. 
  7. ^ Ursprung, Daniel (7. januar 2015). «Rumäniens Siebenbürger Sachsen: Von privilegierten Siedlern zur geschützten Minderheit | NZZ». Neue Zürcher Zeitung (tysk). ISSN 0376-6829. Besøkt 21. oktober 2017.