Transilvania

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over Romania, hvor Transilvania er markert med de to gule fargene. Den lysegule fargen viser det egentlige Transilvania, mens den mørkere gule også inkluderer områdene Banat, Crișana og Maramureș.

Transilvania er et historisk getisk, dakisk, romersk, ungarsk, habsburgsk, rumensk område i det nåværende Romania. I en utvidet betydning omfatter navnet også Maramureș, Crișana og Banat.

Getere-dakere drev med : jordbruk (stor produsent av hvete) og storfeavl. De var gjetere siden uendelig tid og hadde rikelig med sauer og det hele utviklet seg til en blomstrende industri basert på ull som kvinner spant til en ulltråd og deretter vevde til tekstiler. Trærne i de Transilvanske skogene var ettertraktet i utlandet for eksempel av grekerne og Romerriket til bygging av f. eks. båter. De dakiske gullgruvene i Karpatene var de mest tallrike og de største i Europa. Dakerne brukte gullets dyrebare kjøpekraft til å knuse enhver kommersiell konkurranse, gull ble brukt til å kjøpe mektige allierte, for å betale seg ut av uønskede militære konflikter og for å opprettholde et sterkt hjemmemarked. I tillegg til mye gull var det også mye sølv-, jern- og kobberforekomster i Karpatene. Dacia hadde mange og rike saltgruver (salt ble kalt hvitt gull i antikken) som var et grunnleggende konserveringsmiddel og en av de mest verdifulle råvarene i den gamle verden. Dakerne var de viktigste salthandlerne i det gamle Europa og den største kunden var Romerriket.

Romerriket startet krig, erobret og annekterte i 106 e.Kr. en del av Dacia (resten var det frie Dacia og de frie getere-dakere) og de ga navnet Dacia Felix til sin nye romerske provins. Romerriket fikk tilgang til Dacia Felix sine rikdommer, de førte til Roma et av de største krigsbyttene i antikken som mye gull og sølv.

Romerriket trakk administrasjonen tilbake fra den romerske provinsen Dacia Felix rundt årene 271 - 275 e.Kr. men vanlige folk ble igjen i sitt tusenårige og kjære hjemland Dacia. Getere-dakere (og etterkommere av romerske bosettere) med sin ekstraordinære styrke i bevaringen av språk, kultur og nasjonal identitet vil måtte tåle de neste cirka 2000 årene av historiens motgang og bølger av nye inntrengere opptil dagens Romania.

Navnet Transilvania betyr «landet hinsides skogen(e)», fra latin trans, «den andre siden» og silva, «skog». På tysk kalles området Siebenbürgen («De syv borger»), rumensk Ardeal, men også Transilvania, ungarsk Erdély.

I middelalderen i Crisana, Transilvania og Banat rundt 1000-tallet fantes det tre rumenske hertuger av Menumorut, Gelu og Glad. Etter tøffe slag måtte de se seg slått av invaderende ungarere, men getere-dakere/rumenerne og deres etterkommere vil fortsette å kjempe mot de invaderende fiendene i lang tid.

Transilvania siden 1100-1300 tallet og helt til 1 desember 1918 skulle komme til å være under herredømme i rekkefølge: Ungarn, det osmanniske rike, Habsburg-riket, det østerrike-ungarske riket. Men i hele Transilvanias historie har det vært et flertall av etniske getere-dakere som er forfedre til rumenere, og som har vært helt enestående til å beholde språket, kulturen, den nasjonale identiteten til tross for ekstremt tunge sosiale og nasjonale undertrykkelser fra de invaderende fiendene og okkupantene.

Området ble lagt under ungarske konger på 1000-tallet, og for å befeste sin stilling inviterte de tyske nybyggere på 1100- og 1200-tallet. Det fantes tre offisielle «nasjoner» i området styrt av de nye herskerne, ungarere, tyskere (Siebenbürgen-saksere) og szeklere. Men det fantes også en uoffisiell nasjon, rumenere som faktisk var i flertall i området men svært undertrykket av ungarsk og habsburgsk adelsfolk. Og det fantes uoffisiell også sigøynere som var ankommet fra Nord-Vest India. Navnet Siebenbürgen skriver seg fra syv befestede byer de tyske nybyggerne grunnla.

Området ble et eget fyrstedømme under ottomansk lensoverhøyhet i 1541, etter det ungarske nederlaget i slaget ved Mohács,[1] .

Rumeneren Mihai Viteazul (Mihai den Forenende) blir kronet som fyrste av Transilvania den 1. november 1599 i Alba Iulia etter en seier mot András Báthory og hans ungarske adelsfolk i slaget ved Selimbar. Dette skjedde etter at Mihai Viteazul ble kronet som fyrste av Valakia i september 1593 i Bucuresti. Mihai Viteazul ble kronet som fyrste av Moldova den 27.mai 1600 i Suceava og forener under hans ene og suverene styre de 3 felles historiske-geografiske-språklige-kulturelle rumenske fyrstedømmer bebodd av et flertall av rumenere og forfedre av rumenere siden uendelig tid: Valakia, Transilvania og hele Moldova. Men unionen skapt av Mihai Viteazul varer ikke lenge, Mihai Viteazul ble myrdet den 9. august 1601 ved Turda av en gruppe leiesoldater til generalen George Basta. Dette skjedde noen dager etter den felles seieren i slaget ved Guruslău mot den ungarske adelen, ledet av Zsigmond Báthory,  som gjorde opprør mot Rudolf II av Habsburg . Generalen George Basta var under tjeneste av Rudolf II av Habsburg.

I 1691 ble det et habsburgsk kronland.[2] I

Revolusjonen i fyrstedømmet Transilvania av rumenerne Horea (Vasile Ursu Nicola), Closca (Ion Oarga) og Crisan Gheorghe i 1784-1785 som skulle rive ned fundamentet til det føydale systemet, hvor den ungarske adelen hadde makten og var vasaller til Josef II av Habsburgmonarkiet. Revolusjonen ble knust og lederne arrestert og torturert til døden foran store folkemasser. Denne kampen for frihet for rumenere i Transilvania fant sted rett før den franske revolusjonen i 1789.

Revolusjon igjen i Transilvania i 1848 for økonomiske, politiske og sosiale rettigheter for rumenere, rumeneren Avram Iancu var en av lederne .

1867, da personalunionen Østerrike-Ungarn ble opprettet, ble området formelt en del av det habsburgske kongedømmet Ungarn.[3] Etter første verdenskrig, ved Fredskonferansen i Paris i 1919, måtte det imidlertid avstås til Kongedømmet Romania. En etnisk rumensk nasjonalforsamling hadde allerede den 1. desember 1918 proklamert ved et folkemøte i Alba Iulia at de tilsluttet seg Kongedømmet Romania.[4] En over to tusen år gammel drøm for alle rumenere blir endelig oppfylt i 1918, det ypperste i rumenernes nasjonale historie. Det rumenske folk levde separat i to tusen år i tre rumenske land på grunn av at forskjellige imperier rundt hadde herredømme på forskjellige tidspunkter.

Den 4. juni 1920 ved Trianon/Versailles signerte Romania (Ion Cantacuzino og Nicolae Titulescu) en traktat med Ungarn som anerkjente at Transilvania ble forent med Romania den 1. desember 1918 ved Alba Iulia.

Ifølge den andre voldgift i Wien ble den nordvestlige delen (43 000 km² og 2,5 millioner innbyggere) av provinsen i 1940 igjen tildelt Ungarn,[5] men i 1944, da sovjetiske trupper gikk inn i Nord-Transilvania, ble de to delene forent igjen, men først i 1947, som følge av Paris-traktatene, ble området igjen offisielt avstått til Romania.[6]

Transilvania er i mange vestlige land i moderne tid blant annet blitt kjent på grunn av Bram Stokers romanfigur grev Dracula.

Det første kartet over Transilvania ble trykt i Basel, Sveits, i 1532 av Johannes Honterus.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bahlcke, Joachim; Rohdewald, Stefan; Wünsch, Thomas (20. desember 2013). Religiöse Erinnerungsorte in Ostmitteleuropa: Konstitution und Konkurrenz im nationen- und epochenübergreifenden Zugriff (tysk). Walter de Gruyter. ISBN 9783050093437. 
  2. ^ Tornow, Siegfried (2009). Abendland und Morgenland im Spiegel ihrer Sprachen: ein kulturhistorischer Vergleich (tysk). Otto Harrassowitz Verlag. ISBN 9783447059121. 
  3. ^ Schoppelt, Josef (2011). Erinnerungen aus den Jahren 1844 bis 1910 in Siebenbürgen (tysk). BoD – Books on Demand. ISBN 9783842363199. 
  4. ^ «TRIUMFUL UNEI NAȚIUNI. Iuliu Hossu, episcopul martir al Unirii». www.digi24.ro (rumensk). Besøkt 29. september 2017. 
  5. ^ Cattaruzza, Marina; Dyroff, Stefan; Langewiesche, Dieter (30. desember 2012). Territorial Revisionism and the Allies of Germany in the Second World War: Goals, Expectations, Practices (engelsk). Berghahn Books. ISBN 9780857457394. 
  6. ^ Anderson, Ewan W. (27. januar 2014). Global Geopolitical Flashpoints: An Atlas of Conflict (engelsk). Routledge. ISBN 9781135940942. 
  7. ^ Ursprung, Daniel (7. januar 2015). «Rumäniens Siebenbürger Sachsen: Von privilegierten Siedlern zur geschützten Minderheit | NZZ». Neue Zürcher Zeitung (tysk). ISSN 0376-6829. Besøkt 21. oktober 2017.