Münchenavtalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Münchenavtalen
Type Grenseavtale
Signeringsdato 30. september 1938
Trådte i kraft 1. oktober 1938
Parter Tyskland Tyskland
Storbritannia Storbritannia
Frankrike Frankrike
Italia Italia
Underskrevet av Tyskland Adolf Hitler
(Fører og rikskansler)
Storbritannia Neville Chamberlain
(Storbritannias statsminister)
Frankrike Édouard Daladier
(Frankrikes statsminister)
Italia Benito Mussolini
(Duce og statsminister)

Münchenavtalen (på tysk: Münchener Abkommen, på tsjekkisk: Mnichovská dohoda, på slovakisk: Mníchovská dohoda og på fransk: Accords de Munich) var en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938 (men datert 29. september) i forbindelse med Münchenkonferansen.

Formålet med konferansen var å diskutere Tsjekkoslovakias fremtid i forhold til territoriale krav fra den tyske rikskansleren Adolf Hitler. Sudetenland, et landskap med nesten utelukkende tysk befolkning, var av enorm strategisk betydning for Tsjekkoslovakia, da det meste av landets forsvarsverker var plassert langs den tysk-tsjekkiske grensen. Med den italienske diktatoren Benito Mussolini som megler ga Storbritannias statsminister Neville Chamberlain og Frankrikes statsminister Édouard Daladier etter ønske fra det nasjonalsosialistiske Tyskland tillatelse til at Tsjekkoslovakias multietniske grenseområder ble oppdelt mellom Tyskland, Polen og Ungarn.

Representanter fra Tsjekkoslovakia, hvis områder var til forhandling, ble ikke invitert til konferansen, og myndighetene i var svært misfornøyde med den internasjonale avtalen og omtalte den som «Münchendiktatet» (tsjekkisk: Mnichovský diktát; slovakisk: Mníchovský diktát). Man har også omtalt avtalen som «Sviket i München» (tsjekkisk: Mnichovská zrada; slovakisk: Mníchovská zrada) da de mener at deres allierte Frankrike valgte å inngå en avtale med tyskerne fremfor å støtte tsjekkerne.

Fra britisk side var formålet med Münchenavtalen å forhindre en ny storkrig. Den tyske regjeringen gav samtidig avkall på andre krav overfor Tsjekkoslovakia, og de andre stormaktene samtykket i at Tyskland utvidet Kriegsmarine. Men allerede i mars 1939 brøt Adolf Hitler avtalen ved å invadere restene av Tsjekkoslovakia, og fram til våre dager blir Münchenavtalen ansett som et uheldig eksempel på appeasement-politikken, og fremheves derfor ofte som hovedeksemplet på at man aldri skal gi etter for krav fra diktatorer.

Først i november 1973 ble avtalen endelig gjort juridisk ugyldig, da Vest-Tyskland gjennom sin Ostpolitik søkte å forbedre landets forhold til Tsjekkoslovakia.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sudetenkrisen

Konferansen[rediger | rediger kilde]

Delegasjonene ankommer[rediger | rediger kilde]

Storbritannias statsminister Neville Chamberlain (venstre) og Frankrikes Statsminister Édouard Daladier ankommer München den 29. september 1938. Storbritannias statsminister Neville Chamberlain (venstre) og Frankrikes Statsminister Édouard Daladier ankommer München den 29. september 1938.
Storbritannias statsminister Neville Chamberlain (venstre) og Frankrikes Statsminister Édouard Daladier ankommer München den 29. september 1938.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Dette er en liste over de viktigste deltakerne i konferansen.[1]

Følgende deltok fra begynnelsen av konferansen
Følgende sluttet seg til forhandlingene etter det første møtet



  • Frankrike Marcel Clapier
    (Daladiers stabssjef)
  • Frankrike Captain Paul Stehlin
    (Assisterende luftattaché i Berlin)


  • Italia Bebardo Attolico
    (Italias ambassadør til Tyskland)
  • Italia Dino Alferi
    (Italias propagandaminister)
  • Italia Filippo Anfuso
    (Cianos stabssjef)
I München men fikk ikke delta i forhandlingene

Konferansen starter[rediger | rediger kilde]

Mussolini, Hitler, Paul Otto Schmidt (Hitlers tolk) og Chamberlain under de første forhandlingene i München.

Hitler inviterte de viktigste deltakerne i hans private kontor, og lot de andre deltakerne bli igjen utenfor. De tok plass rundt peisen i lokalet og møtet startet kl 12:45.[2]

Hitler innledet konferansen med å takke deltakerne for at de hadde kommet, og gjentok det som han hadde sagt under talen i Berliner Sportpalast den 26. september 1938.

Avtalen[rediger | rediger kilde]

Fra venstre til høyre: Chamberlain, Daladier, Hitler, Mussolini og Ciano innen de undertegnet avtalen.

Partene ble enige om en avtale den 29. september, og omkring klokken 1:30 om natten den 30. september ble Münchenavtalen undertegnet av:[3]

Avtalen ble offisielt introdusert av Mussolini selv om at den såkalte Italienske planen hadde blitt forberedt i det tyske utenriksdepartementet. Den var nesten identisk med Godesberg-forslaget: den tyske hæren skulle fullføre okkupasjonen av Sudetenland innen den 10. oktober, og en internasjonal kommisjon skulle avgjøre fremtiden for de resterende omstridte områdene.

Tsjekkoslovakia ble informert av Storbritannia og Frankrike at de kunne enten kjempe imot tyskerne alene eller akseptere annekteringene som beskrevet i avtalen. Den tsjekkoslovakiske regjeringen innså det håpløse i å forkaste avtalen og ta opp kampen mot det mektige Tyskland alene og aksepterte motvillig avtalen.

Myndighetene i Tsjekkoslovakia var svært misfornøyde med den internasjonale avtalen, og omtalte den som «Münchendiktatet». De beskyldte også Storbritannia og Frankrike for å svike dem. Selv om Sudetenland hadde tysk befolkning, var området viktig for tsjekkoslovakene, da de hadde bygget omfattende militære forsvarsanlegg der langs grensen til Tyskland, og som resultat av avtalen falt disse nå i tyskernes hender.

Senere på dagen den 30. september underskrev Chamberlain og Hitler en fredsavtale mellom Storbritannia og Tyskland. Ved landingen på Heston Aerodrome i England sa Chamberlain:

Sitat ...avtalen om det tsjekkoslovakiske problemet, som nå er blitt oppnådd, er, i mine øyne, kun begynnelsen til en større avtale, hvori hele Europa vil finne fred. Denne morgen hadde jeg enda en samtale med den tyske kansleren, Adolf Hitler, og her er det papiret som bærer hans navn såvel som mitt. (vinker med papiret til mengden til lyden av hurrarop). Noen av dere har kanskje allerede hørt hva dette inneholder, men jeg vil allikevel lese det høyt for dere..." Sitat
– Neville Chamberlain

Virkninger og reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Den 5. oktober trakk Beneš seg som Tsjekkoslovakias President da han innså at Tsjekkoslovakias fall var uunngåelig. Etter at andre verdenskrig brøt ut, etablerte han en eksil-regjering for Tsjekkoslovakia i London.

Wien-tildelingen[rediger | rediger kilde]

Som et direkte resultat av avtalen, ble den første Wien-tildelingen utført tidlig i November 1938. Tsjekkoslovakia (og senere Slovakia) klarte ikke å komme til et kompromiss med Ungarn og Polen, og ble tvunget av Tyskland og Italia til å avstå det sørlige Slovakia (1/3 av området) til Ungarn. Polen fikk også små områder kort tid etter.

Som et resultat av dette mistet Böhmen, Mähren og Schlesien omtrent 38% av landområdene sine til Tyskland. Områdene var befolket av rundt 3,2 million tyskere og 750000 tsjekkere. Ungarn på sin side, mottok 11882 km2 i sørlige Slovakia og sørlige Rutenia. Etter folketellingen i 1941 var omtrent 86,5% av innbyggerne i dette teritoriet Ungarsk. Polen annekterte byen Český Těšín og et lite område rundt. (ca 906 km2 og 250000 innbyggere). Polakker utgjorde ca. 36% av befolkningen. I tillegg overtok de to små grenseområder i nordlige Slovakia. Mer presist regionene Spiš og Orava (226 km2, 4280 innbyggere, 0,3% Polakker)

Etter Münchenavtalen flyktet rundt 1150000 Tsjekkere og 30000 Tyskere til de gjenværende områdene i Tsjekkoslovakia.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Taylor. s. 26−27.
  2. ^ Faber, Munich. s. 405.
  3. ^ Gilbert, Martin and Gott, Richard, The Appeasers (Weidenfeld Goldbacks, Weidenfeld and Nicholson, London, 1967), p. 178.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Taylor, Telford. Munich: The Price of Peace. London: Hodder and Stoughton, 1979. ISBN 0-340-16359-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.