Hopp til innhold

Slaget ved Mohács (1526)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Mohács, Anakronistisk maleri av Bartran Székely

I slaget ved Mohács led Ungarn under kong Ludvig II mot Det osmanske riket under Süleyman I den 29. august 1526 ved Mohács i Syd-Ungarn et fullstendig nederlag. Slaget blir ansett som innledningen på De osmansk-habsburgske krigene.

De tyrkiske osmanene hadde 1521 utvidet sitt rike i nordvestlig retning gjennom erobringen av Beograd. Allerede i 1526 fulgte enda et felttog, som rettet seg mot Ungarn. Süleyman hadde krevet tributt av Ungarn, og da Ungarn vegret seg, marsjerte han med omkring 70 000 mann nordover, av dem 35 000 ryttere og 15 000 janitsjarer. Ludwig dro med sin hær på 24 000 soldater, uten å vente på forsterkninger fra Siebenbürgen og Kroatia, fra Buda mot syd. Hans hær omfattet omkring 4 000 sterkt pansrede ryttere. Ved Mohács traff ungarere og tyrkere på hverandre.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]